Pumi

Pumien (flertall: pumik) er en middels stor gjeterhund fra Ungarn. Den ble avlet frem for å drive og samle buskap, først og fremst sau, i tett arbeid der fart, smidighet og raske avgjørelser teller. Rasen er lett å kjenne igjen på den korketrekkerkrøllete pelsen og de høytsittende, uttrykksfulle ørene som bretter seg forover i spissen.

En pumi er våken og virksom. Den følger med på omgivelsene, reagerer raskt på bevegelse og lyd, og bruker gjerne stemmen. Eiere beskriver ofte rasen som skøyeraktig, blant annet på grunn av det livlige uttrykket og viljen til å engasjere seg i det som skjer rundt den. Hunden knytter seg tett til familien sin og trives best når den får være med i det daglige, fremfor å bli overlatt til seg selv over lengre tid.

Dette er en arbeidshund som har beholdt mye av arbeidslysten. Den trenger en oppgave, trening eller en hundesport for å holde seg rolig og fornøyd. Med nok fysisk og mentalt arbeid er pumien lydhør, kjærlig og veloppdragen innendørs.

Hvem pumien passer for

Pumien passer for folk som ønsker en aktiv, lærevillig følgesvenn og som kan sette av tid til daglig mosjon og jevnlig mental stimulering. Den egner seg godt for eiere som liker hundesport som agility, lydighet eller gjeterprøver. Rasen passer dårligere i husstander som er borte store deler av dagen, eller som ønsker en rolig hund med lavt aktivitetsbehov, fordi en pumi som får for lite å gjøre, har lett for å bjeffe og finne på egen underholdning.

Pumien kommer fra Ungarn, der den ble brukt til å drive og gjete buskap på gårder. Rasen har felles opphav med puli, den eldre ungarske gjeterhunden. Pumien tok form da puli og beslektede lokale gjeterhunder ble krysset med terrierlignende hunder og gjeterhunder som ble brakt til området fra Vest- og Sentral-Europa, blant annet tysk og fransk hundemateriale.

Denne innkrysningen dateres som regel til om lag 1600- og 1700-tallet. Resultatet var en hund med sterkere terrierpreg, med krøllete i stedet for filtet pels, en lettere kroppsbygning og den kvikke, bjeffende drivestilen som trengs for å flytte buskap på trange steder og langs veier.

Lenge ble ikke pumien skilt fra puli i registrene, og de to ble ofte regnet som én og samme rase. Pumien ble anerkjent som egen rase i Ungarn tidlig på 1900-tallet, og en offisiell rasestandard fulgte etter hvert. Oppdrettere arbeidet for å feste den krøllete pelsen, de foroverbrettede ørene og det våkne gjetertemperamentet som skiller pumien fra andre raser.

Rasen forble i hovedsak en ungarsk arbeidshund gjennom mesteparten av sin historie, før den spredte seg til andre land. Den fikk bredere internasjonal anerkjennelse i løpet av 1900- og tidlig 2000-tallet, og holdes i dag både som arbeidende gjeterhund og som familie- og sporthund.

Pumien er en kvadratisk, middels stor hund med lett til moderat kroppsbygning. Silhuetten er slank og atletisk, med et langt, smalt hode og en lett hevet, livlig holdning. De mest kjennetegnende trekkene er den krøllete pelsen og ørene, som sitter høyt og bæres med den øverste tredjedelen brettet forover. Helhetsinntrykket er våkent, kvikt og litt komisk.

Pels og farger

Pelsen er en blanding av krøll og bølge, dannet av både dekkpels og underull i om lag like store andeler. Den filtes aldri slik som hos puli. Grått er den vanligste fargen og finnes i mange nyanser; de fleste grå valper fødes svarte og lysner etter hvert som de vokser til. Svart, hvit og gulbrun forekommer også. Pelsen feller lite og vokser i stedet kontinuerlig, så den trenger klipping og jevnlig kjemming for å beholde struktur og fasong.

Pumien er temperamentsfull og reagerer raskt. Den er intelligent og lærer fort, noe som gjør den til en sterk utøver i trening og hundesport, men det betyr også at den trenger tydelig ledelse og en oppgave å fylle dagen med. Får rasen for lite å gjøre, blir den lett urolig og bjeffete.

Overfor familien er pumien kjærlig og sterkt knyttet til sine eiere, og den liker å delta i det som skjer i hverdagen. Den er våken og naturlig oppmerksom, og reagerer derfor som regel med bjeffing på besøkende og ukjente lyder. Overfor fremmede er den ofte avventende i starten og åpner seg når den har fått tid til å vurdere situasjonen. Tidlig og vedvarende sosialisering hjelper den til å bli trygg fremfor sky.

Pumien kan leve godt sammen med andre hunder og dyr den vokser opp med, selv om gjeterinstinktet kan vise seg som jaging eller napping etter raske bevegelser, noe trening kan holde i sjakk. Rasen passer som regel best i hjem med eldre barn som forstår hvordan de skal omgås en aktiv, sensitiv hund.

Pelsstell

• Kjem pelsen hver eller annenhver uke for å hindre at krøllene filtes, og for å bevare strukturen.
• La pelsen klippes hver tredje eller fjerde måned; krøllen holdes som regel best ved at pelsen fuktes og lufttørker i stedet for å føntørkes rett.
• Bad ved behov, og la pelsen tørke naturlig slik at krøllene formes på nytt.
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne jevnlig, og puss tennene.
• Pelsen feller lite, så det viktigste stellet er kjemming og klipping fremfor å håndtere løse hår.

Mosjon

• Sett av minst én til to timer aktivitet hver dag, med raske turer, løping eller tid uten bånd i et trygt område.
• Legg til strukturert arbeid som agility, lydighet, gjeting eller nesearbeid for å bruke rasens hode.
• Varier aktivitetene og legg inn treningsutfordringer, for denne rasen kjeder seg fort av gjentakelse.

Bomiljø

Pumien tilpasser seg ulike boformer, også leilighet, så lenge den får nok daglig mosjon og trening. Tendensen til å bjeffe er det viktigste hensynet i tettbygde strøk med naboer nær innpå, og bør håndteres gjennom trening og tilstrekkelig stimulering. En godt inngjerdet hage passer rasen godt, men erstatter ikke aktiv mosjon og samvær.

Pumien trives godt på et komplett og balansert hundefôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå. Som en aktiv arbeidshund kan en pumi i regelmessig sport eller gjeterarbeid trenge flere kalorier enn en familiehund med moderat mosjon. Juster porsjonene slik at hunden holder seg slank, med synlig midje og ribbein som kan kjennes under et tynt lag muskler og fett. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid.

Belønning og kosttilskudd

Hold belønningsbiter til høyst rundt ti prosent av det daglige kaloriinntaket, noe som er viktig for en matmotivert rase som ofte trenes med belønningsbaserte metoder. Bruk små, kalorifattige biter under treningsøktene. En hund på et komplett kommersielt fôr trenger som regel ingen tilskudd; innfør eventuelle tilskudd, som leddstøtte, kun etter råd fra veterinær.

Pumien er som regel en frisk og hardfør rase med en typisk levetid på 12 til 13 år. Som hos de fleste rasehunder forekommer det et lite antall arvelige tilstander, og seriøse oppdrettere tester avlsdyrene sine og velger parringspartnere for å redusere risikoen for å føre dem videre. Jevnlig veterinærtilsyn, vektkontroll og god tannhygiene bidrar til et langt og aktivt liv.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Puss tennene jevnlig og sett opp tannsjekker.
• Ta årlige veterinærkontroller, med øye- og leddsjekk etter anbefaling.
• Kjøp valp fra oppdrettere som kan vise helseresultater for foreldredyrene.

Pumien er en av de mest lærevillige gjeterrasene. Den lærer fort, er ivrig etter å samarbeide med føreren sin, og passer godt til lydighet, agility, gjeting og kunststykketrening. Nettopp denne kvikkheten gjør at den trenger faste rammer og nok mental utfordring, ellers finner den på egne aktiviteter, ofte med mye bjeffing. Rasen er sensitiv, så bestemte men vennlige, belønningsbaserte metoder fungerer langt bedre enn harde korrigeringer.

Start trening og sosialisering tidlig. La valpen møte ulike mennesker, hunder, steder og lyder for å bygge selvtillit og dempe rasens naturlige tilbakeholdenhet overfor fremmede. Bygg opp en pålitelig innkalling før hunden slippes løs uten bånd, siden gjeterinstinktet kan utløse jaging.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering i valpealderen, mens hunden er mest mottakelig for nye inntrykk.
2. Lær inn grunnkommandoer (sitt, ligg, bli, kom) i korte, positive økter på fem til ti minutter.
3. Innfør et stille- eller nok-signal tidlig for å håndtere bjeffing.
4. Legg til en aktivitet som agility, gjeting eller nesearbeid når det grunnleggende sitter.
5. Hold øktene varierte og avslutt med noe hunden mestrer, for å holde interessen oppe.

Avl på pumi krever samme grad av omhu som hos enhver annen rasehund. Avlsdyr bør være fysisk fullvoksne, helsetestet for tilstander som er kjent i rasen, og ha et solid temperament. Selv om tisper kan komme i løpetid tidligere, venter ansvarlige oppdrettere som regel til rundt to års alder, slik at hunden er fullt utvokst og helseundersøkelsene er ferdige.

Drektigheten varer om lag 63 dager fra befruktning, altså rundt ni uker. Kullene er som regel små til middels store. Valpene fødes vanligvis svarte eller mørke, og hos grå hunder lysner pelsen etter hvert som de vokser. Tidlig håndtering og sosialisering er viktig for denne våkne, sensitive rasen, så kullet bør vokse opp i hjemmet med god tilgang på hverdagslige syn, lyder og forsiktig menneskekontakt fra de første ukene. Valpene flytter som regel til nye hjem ved åtte ukers alder eller senere, når de er avvent og godt i gang med sosialiseringen.

Registrere en Pumi i Norge

Skriv inn navnet på din Pumi, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.