Pudelpointer

Pudelpointeren ble avlet fram i Tyskland ved å krysse puddel med engelsk pointer. Målet var én hund som kunne stå for fugl og apportere både på land og i vann, arbeide i tett kratt og likevel være rolig innendørs. Resultatet ble en middels til stor fuglehund med en værbestandig pels og et stabilt gemytt.

Rasen er mest kjent blant jegere som ønsker en allsidig hund fremfor en spesialist. En pudelpointer skal kunne søke, stå fugl, apportere fra land og vann, og følge svettespor etter skadet vilt. Denne bredden i arbeidsoppgaver preger temperamentet: hundene er lærevillige, fokuserte og lette å lede for en fører.

Utenfor jaktmarka er pudelpointeren som regel stillfaren og jevn i humøret. Den knytter seg tett til sine folk og faller gjerne til ro innendørs når mosjonsbehovet er dekket. Rasen er fortsatt sjelden, og avlen har historisk sett prioritert arbeidsevne fremfor utstillingspoeng.

Hvem rasen passer for

Pudelpointeren passer for aktive eiere som kan tilby daglig fysisk mosjon og mental stimulering. Den trives best i hjem med tilgang til åpent terreng og, helst, jakt eller strukturerte feltaktiviteter som sporarbeid, dummytrening eller jaktprøver. De som ønsker en rolig innendørshund som likevel trenger en oppgave å løse, vil finne rasen godt egnet. Den passer dårlig for stillesittende husstander eller eiere uten tid til trening og mosjon.

Pudelpointeren har sin opprinnelse i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Avlsarbeidet krediteres baron von Zedlitz, som skrev under pseudonymet Hegewald og arbeidet for å utvikle en allsidig fuglehund tilpasset datidens tyske jegere.

Grunnkrysningen kombinerte puddel med engelsk pointer. Puddelen bidro med et lærevillig sinn, vannglede og en tett pels, mens pointeren tilførte stående egenskaper, nese og jaktlyst. Den tidlige avlen bygde på et fåtall pointere krysset med et større antall puddel, og seleksjonen ble deretter rettet mot å feste arbeidsegenskapene fra begge raser.

Fra starten av ble rasen avlet for funksjon, ikke utseende. Hundene ble valgt ut fra prestasjoner i mark og vann, og avlsdyr ble testet for jaktegenskaper. Denne vektleggingen av dokumentert arbeidsevne har holdt seg, og den er fremdeles et kjennetegn ved hvordan rasen forvaltes i dag.

Pudelpointeren forble stort sett en tysk jakthund gjennom mesteparten av 1900-tallet. Senere ble den tatt med til Nord-Amerika, der den er registrert og støttet av klubber som opprettholder testkrav for avlshunder. Rasen er fortsatt relativt sjelden på verdensbasis, og de fleste hundene finnes i jakt- og arbeidshjem.

Pudelpointeren er en velproporsjonert, atletisk hund bygget for utholdenhet i felt. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med dyp brystkasse, kraftige bein og en jevn overlinje. Helhetsinntrykket er en funksjonell fuglehund, ikke en overdrevet utstillingstype. Et særpreget trekk er ansiktspelsen, med skjegg og øyenbryn som rammer inn blikket.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest praktiske egenskap. Den er hard og stri, ligger tett inntil kroppen, og har et tett underlag som beskytter hunden i kaldt vann og tett kratt. Pelsens struktur kan variere noe fra individ til individ, fra grovere til noe mykere, men standarden foretrekker en hard, vannavstøtende dekkpels.

Fargen er oftest brun, fra leverfarget og kastanje til lysere visne-løv-toner. Svart pels forekommer også. Noen hunder har små hvite avtegn på brystet eller tærne. Ansiktet bærer skjegg og øyenbryn som gir rasen dens karakteristiske uttrykk.

Pudelpointeren har et stabilt, jevnt temperament som skiller den fra enkelte skarpere fuglehundraser. Den er rolig og stillfaren hjemme, og faller som regel godt til ro når de fysiske og mentale behovene er dekket. Overfor familien er rasen kjærlig og trofast, og holder seg ofte tett på sine folk.

Overfor fremmede er pudelpointeren gjerne tilbakeholden snarere enn aggressiv. Tidlig sosialisering hjelper den til å bli trygg rundt nye mennesker og situasjoner. Rasen er som regel god med barn når den vokser opp sammen med dem, takket være sitt tålmodige gemytt, men tilsyn er fornuftig med enhver stor, aktiv hund.

Overfor andre hunder er rasen vanligvis sosial. Det sterke jaktinstinktet betyr at den kan jage småvilt, og det trengs varsomhet rundt katter, fjørfe eller andre smådyr med mindre hunden har vokst opp sammen med dem. I felt blir den samme drivkraften til fokus og utholdenhet. Pudelpointeren er arbeidsom, samarbeidsvillig og lydhør overfor føreren sin, og nettopp derfor verdsettes den som en lærevillig, allsidig fuglehund.

Å ha ansvar for en pudelpointer handler i stor grad om å dekke det høye mosjonsbehovet. Selv pelsen er en av de enklere sidene ved rasen å stelle.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs pels og rusk.
• Håndplukk eller rydd opp i den harde pelsen fra tid til annen for å bevare strukturen; unngå kraftig klipping, som kan gjøre pelsen bløtere.
• Rengjør skjegget etter måltider og vannarbeid for å hindre matting og lukt.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, siden hengeører kan holde på fuktighet etter svømming.
• Klipp klørne ved behov og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sett av minst én til to timer med aktiv mosjon hver dag.
• Ta med apportering, svømming, sporarbeid eller feltrening for å bruke den arbeidsomme hjernen.
• Legg til rette for løping uten bånd i trygge, inngjerdede områder der det er mulig.
• Kombiner fysisk mosjon med treningsoppgaver for å unngå kjedsomhet.

Miljø

Pudelpointeren trives i et hjem med sikkert inngjerdet hage og tilgang til åpen mark eller vann. Den kan tilpasse seg et rolig liv innendørs, men er ikke egnet til leilighetsliv uten et solid engasjement for daglig utearbeid. Takket være pelsen tåler rasen kulde og fuktige forhold godt, noe som passer godt med norske vintre.

Pudelpointeren er en arbeidsrase med høyt energiforbruk, så fôret bør inneholde nok protein og fett til å understøtte vedvarende aktivitet. Et fullverdig, balansert fôr beregnet for aktive, store hunder passer godt. I jaktsesongen eller under intensiv trening øker kaloribehovet, og porsjonene kan trenge å økes. I roligere perioder bør man følge med på holdet for å unngå overvekt. Ferskvann bør alltid være tilgjengelig, særlig rundt mosjon og vannarbeid.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagsinntaket, og bruk dem som treningsbelønning. En hund som får fullverdig, kommersielt fôr trenger som regel ingen tilskudd. Snakk med veterinæren om leddstøtte, fiskeolje eller andre tilskudd, særlig for hardtarbeidende eller eldre hunder. Store raser kan være utsatt for magedreining, så unngå tung fôring rett før eller etter hard mosjon.

Pudelpointeren regnes som en robust, sunn rase, noe som henger sammen med en avlstradisjon som vektlegger arbeidsholdbarhet. Vanlig levealder er 11 til 14 år. Som med enhver stor, aktiv hund fortjener enkelte tilstander oppmerksomhet, og å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine reduserer risikoen.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Oppretthold et slankt hold for å skåne leddene.
• Rengjør og tørk ørene etter hver svømmetur eller vannøkt.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med øye- og hoftescreening for avlshunder.
• Fôr avmålte måltider og la hunden hvile før og etter mosjon for å redusere risikoen for magedreining.

Pudelpointeren er intelligent og lærevillig, med et sterkt ønske om å arbeide sammen med føreren sin. Dette gjør den til en av de mer oversiktlige fuglehundene å trene for dem som er villige til å legge inn faste, strukturerte økter. Rasen lærer kommandoer raskt og husker dem godt, og den blomstrer når treningen kombineres med reelt arbeid som apportering og feltøvelser. Hard behandling virker mot sin hensikt; rasen reagerer langt bedre på rettferdig, konsekvent veiledning. Tidlig sosialisering og eksponering for skudd, vann og ulikt terreng bidrar til å utvikle en trygg arbeidshund.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen, og introduser nye mennesker, steder og lyder.
2. Lær inn navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling før feltkommandoer legges til.
3. Bygg grunnleggende lydighet: sitt, bli, ligg, og gange i løs line.
4. Introduser apportering med enkle hentelek, og gå deretter videre til markerte apporter.
5. Legg til vannarbeid og spor- eller stående oppgaver gradvis, og hold øktene korte og positive.
6. Test kommandoene i miljøer med distraksjoner før du stoler på dem i felt.

Avl på pudelpointer har lenge dreid seg om arbeidsprestasjon. Mange klubber som støtter rasen krever at hundene består jaktprøver eller feltprøver før de brukes i avl, i tillegg til helsescreening. Denne selektive tilnærmingen bidrar til å holde rasen sunn og tro mot sitt formål.

Hundene når vanligvis kjønnsmodenhet mellom omtrent 12 og 24 måneder, men ansvarlige oppdrettere venter som regel til en hund er fysisk utvokst og har vist sin arbeidsevne og helsestatus før den brukes i avl. Etter en vellykket paring varer drektigheten i rundt 63 dager, på linje med hunder generelt.

Kullene er av vanlig størrelse for en stor rase. Valpene avvennes over flere uker og starter sosialiseringen tidlig. Fordi rasen er avlet for arbeid, eksponerer oppdrettere ofte de unge hundene for vann, fugl og varierte omgivelser i de første månedene for å utvikle selvtillit og naturlige instinkter. Å velge en valp fra helsetestede, arbeidsprøvede foreldre er den mest pålitelige måten å få en sunn hund på.

Registrere en Pudelpointer i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Pudelpointer, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Pudelpointer mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.