Pekingeser

Pekingeseren er en liten dvergrase med opphav i det keiserlige Kina, der den levde som selskapsdyr ved hoffet. Den beveger seg med en rolig, bevisst holdning som mange eiere kaller staselig. Rasen er kompakt og tung i forhold til størrelsen, med bredt bryst, korte bein og en rikelig dobbel pels som rammer inn ansiktet som en manke.

Til tross for sin beskjedne størrelse er pekingeseren modig og selvsikker. Den knytter seg tett til én eller to personer og er ofte tilbakeholden overfor fremmede. Rasen er kjærlig mot familien, men beholder en viss uavhengighet og avgjør gjerne selv når den ønsker oppmerksomhet.

Dette er en hund som trives best innendørs. Den trenger begrenset mosjon, men jevnlig pelsstell, og det flate ansiktet gjør at den tåler varme dårlig. Pekingeseren passer for rolige husholdninger og eiere som setter pris på en trofast følgesvenn med lavt aktivitetsnivå.

Hvem den passer for

Pekingeseren fungerer godt for leilighetsboere, pensjonister og alle som ønsker en følgesvenn som helst holder seg hjemme. Den passer dårlig for svært aktive familier eller hjem med små barn som leker røft, og pelsen krever en eier som er villig til å børste den flere ganger i uken.

Pekingeseren er en av de eldste selskapshundrasene som finnes, med røtter i Kina som strekker seg mer enn tusen år tilbake. Hundene ble holdt ved det keiserlige hoffet og var forbundet med kinesisk kongemakt. Det løvelignende utseendet knyttet dem til buddhistisk symbolikk, og i lange perioder var det ikke tillatt å eie rasen utenfor palasset.

I flere hundre år forble rasen så godt som ukjent utenfor Kina. Hundene ble avlet fram med liten kroppsstørrelse og flatt ansikt etter hoffets smak, og de ble behandlet som verdifulle palassdyr snarere enn arbeidshunder.

Pekingeseren kom til Europa i 1860, da britiske og franske styrker inntok de keiserlige palassene i Beijing under den andre opiumskrigen. Flere hunder ble tatt med til Storbritannia, og én av dem ble gitt til dronning Victoria. Disse hundene la grunnlaget for den vestlige avlspopulasjonen.

Rasen fikk et voksende antall tilhengere i Storbritannia og deretter i USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den ble anerkjent av de store kennelklubbene rundt århundreskiftet og har siden vært en populær dvergrase som selskapshund.

Pekingeseren har en kompakt, pæreformet kropp som er tyngre foran enn bak. Hodet er bredt og flatt mellom ørene, med et kort, rynkete snuteparti og svart nese. De store, mørke og runde øynene sitter godt fra hverandre og gir rasen dens åpne uttrykk. Ørene er hjerteformede og ligger tett inntil hodet, med lang fjærpels.

Kroppen er lav og noe lengre enn den er høy. Rasen beveger seg med en rullende, avslappet gange som følger av kroppsbygningen. Halen er høyt ansatt og bæres over ryggen, kantet med langt hår.

Pels og farger

Overpelsen er lang og grov, med en myk og tett underull. Fjærpels finnes på ører, bein, hale og poter, og en kraftigere krage rammer inn halsen. De fleste farger er godkjent, der rødt, gulbrunt og krem er blant de vanligste. En mørk maske i ansiktet er typisk hos mange av de lysere fargene.

Pekingeseren knytter sterke bånd til husholdningen sin og er lojal og kjærlig mot menneskene den kjenner. Den velger ofte ut en favorittperson og følger gjerne denne fra rom til rom. Samtidig beholder den en uavhengig side og trives godt med å hvile alene i lange perioder.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og årvåken. Den varsler ofte når det kommer besøkende, noe som gjør den til en oppmerksom, om enn liten, vaktbikkje. Tidlig sosialisering gjør det lettere for hunden å akseptere nye mennesker og situasjoner uten like mye skepsis.

Sammen med barn fungerer pekingeseren best med eldre og forsiktige barn som forstår at en liten hund kan bli skadet av røff håndtering. Den er ikke alltid tolerant overfor erting. Overfor andre dyr kan den være kresen og stå på sitt til tross for størrelsen, så rolige introduksjoner er viktig. Rasens selvsikkerhet og egenrådighet kan oppfattes som sta under trening.

Pelsstell

Den lange dobbeltpelsen krever jevnlig stell for å unngå filtklumper og tovinger.

• Børst pelsen minst tre til fire ganger i uken, oftere ved sesongmessig felling
• Rengjør ansiktsrynkene og området rundt øynene jevnlig for å hindre fuktansamling
• Klipp hår rundt bakpartiet og potene av hygieniske hensyn
• Bad hunden hver tredje til fjerde uke, eller etter behov
• Sjekk og rengjør ørene, og klipp klørne etter en fast rutine

Mosjon

Pekingeseren har et beskjedent mosjonsbehov som passer godt med et liv innendørs.

• En eller to korte turer om dagen er som regel nok
• Lek innendørs dekker mye av rasens aktivitetsbehov
• Unngå anstrengelse i varme og høy luftfuktighet
• Hold turene rolige i varmt vær, og gå turer i de kjøligste periodene av dagen

Miljø

Pekingeseren er skapt for et liv innendørs og trives best i et kjølig hjem med jevn temperatur. Det flate ansiktet begrenser evnen til å avkjøle seg gjennom flåsing, og hunden kan derfor bli overopphetet raskt. Den tilpasser seg godt til leiligheter og små boliger og har ikke behov for hage.

Pekingeseren trives godt på komplett og balansert hundefôr laget for små raser eller dvergraser. Siden rasen er kompakt og lite aktiv, legger den lett på seg, så porsjonene bør måles i stedet for å gis fritt. Overvekt belaster leddene ekstra og forverrer pusteproblemer hos en hund med flatt ansikt.

Små fôrbiter, eller mat hunden lett kan plukke opp, passer det korte snutepartiet. Hunden bør alltid ha tilgang til friskt vann.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket for å forebygge overvekt. De fleste pekingesere på et komplett kosthold trenger ikke kosttilskudd, men en veterinær kan anbefale ledd- eller pelsstøtte for enkelte hunder. Innfør alltid ny mat gradvis for å unngå fordøyelsesplager.

Pekingeseren lever som regel 12 til 14 år. Det er en robust rase i forhold til størrelsen, men kroppsbygningen medfører flere forutsigbare helseutfordringer. Det flate ansiktet er kilden til brakycefale luftveisproblemer, mens de fremtredende øynene og den lange ryggen utgjør egne risikoer. Ansvarlig avl og en sunn vekt reduserer alvorlighetsgraden av mange av disse problemene.

Forebyggende helsestell

• Hold hunden på en sunn vekt for å avlaste ledd, rygg og pust
• Rengjør ansiktsfoldene og området rundt øynene jevnlig
• Sett opp årlige veterinærkontroller og hold vaksinene oppdatert
• Følg opp tannhelsen, siden små raser er utsatt for tannsykdom
• Unngå varme og overanstrengelse

Pekingeseren er en klok hund med en sterk uavhengig side. Den kan lære kommandoer godt, men vurderer ofte selv om den vil samarbeide, noe som kan virke som sta oppførsel. Harde metoder gjør som regel at rasen lukker seg eller graver seg ned. Rolig, konsekvent og belønningsbasert trening gir langt bedre resultater. Innetrening kan kreve tålmodighet, og bruk av bur hjelper ofte.

Tidlig sosialisering er viktig. Ved å eksponere valpen for ulike mennesker, lyder og situasjoner reduseres rasens naturlige skepsis, og overdreven bjeffing senere i livet begrenses.

Grunnleggende

1. Start sosialiseringen tidlig, og introduser nye mennesker, steder og forsiktig håndtering
2. Hold øktene korte, rundt fem til ti minutter, for å holde på oppmerksomheten
3. Bruk godbiter og ros for å markere riktig atferd
4. Lær inn grunnleggende kommandoer som navnrespons, sitt og kom
5. Vær konsekvent med reglene i hele husholdningen
6. Møt bjeffing med rolig omdirigering fremfor straff

Avl på pekingeser krever erfaring og veterinær involvering. Tisper blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk moden og helsetestet før paring. Rasens kroppsform kan gjøre naturlig paring vanskelig, og valpenes forholdsvis store hoder gjør at valpingen kan bli krevende.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene er små, som regel én til fire valper. På grunn av risikoen for vanskelige fødsler blir mange pekingeser-valpinger overvåket av veterinær, og keisersnitt er ikke uvanlig. Nyfødte valper er svært små og trenger et varmt, rent miljø og tett oppfølging de første ukene.

Ansvarlig avl innebærer å teste foreldredyrene for øye-, kne- og pusteproblemer, og å unngå de mest ekstreme flatnesa trekkene som forverrer rasens helse. Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til minst åtte ukers alder og begynne skånsom sosialisering før de flytter til nytt hjem.

Registrere en Pekingeser i Norge

Skriv inn navnet på din Pekingeser, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Pekingeser mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.