Mastiff

Mastiffen, også kalt engelsk mastiff eller old english mastiff, er en av de tyngste hunderasene som finnes. Voksne hannhunder veier som regel mellom 70 og 100 kg (150 til 220 lb), og rasen kombinerer voldsom størrelse med et rolig og stabilt gemytt. Den ble utviklet i England som vakthund for hjem og buskap, og de våkne, beskyttende instinktene fra den rollen sitter fortsatt i rasen.

Til tross for sin kraftige bygning er mastiffen mild og tålmodig i hjemmet. Den er som regel stille, sindig og sterkt knyttet til menneskene den bor sammen med. Rasen er naturlig avventende overfor fremmede og vil plassere seg mellom familien og det den oppfatter som en trussel, som oftest ved hjelp av størrelse og tilstedeværelse fremfor aggresjon.

Å ha en mastiff er en stor forpliktelse. Størrelsen betyr høyere fôrutgifter, større utstyr og en kortere gjennomsnittlig levetid enn hos mindre hunder. Eiere som forstår disse avveiningene, får til gjengjeld en rolig og trofast følgesvenn som krever moderat mosjon og mye selskap.

Hvem passer mastiffen for

Mastiffen passer for eiere med god plass, faste rutiner og mye tid hjemme. Den trives best i et hus med rom til å bevege seg, hos en eier som kan håndtere en svært stor og sterk hund med ro. Rasen egner seg dårlig for førstegangseiere som ønsker en aktiv treningspartner, for små leiligheter eller for husstander som er borte store deler av dagen. Sett av budsjett til fôr for storrasehunder, veterinærhjelp og utstyr tilpasset en hund på 70 kg.

Store mastiffliknende hunder har levd i Storbritannia svært lenge. Romerske forfattere beskrev kraftige krigs- og vakthunder på De britiske øyer, og lignende bredhodede vakthunder omtales i engelske kilder gjennom middelalderen. Hundene ble brukt til å vokte eiendom og husdyr og til å holde eller jage storvilt, oppgaver som krevde størrelse, styrke og standhaftighet.

Gjennom århundrene ble typen holdt på engelske godser som vakt- og jakthund. På 1800-tallet begynte engelske oppdrettere å standardisere mastiffen til den formen vi kjenner i dag, med utvalg for det tunge hodet, den brede snuten og den store kroppen. Tidlige raseklubber og hundeutstillinger i det viktorianske England bidro til å feste typen og føre stamtavler.

De to verdenskrigene brakte rasen nær utryddelse i Storbritannia. Matmangel gjorde det vanskelig å holde svært store hunder, og avlsbestanden sank til et lavt antall. Etter andre verdenskrig bygde oppdrettere rasen opp igjen i England, delvis med hjelp av hunder som var eksportert til Nord-Amerika og andre steder tiår tidligere.

I dag holdes mastiffen først og fremst som familiehund og vakthund, ikke som arbeidshund på et gods. Rasen er anerkjent av de store nasjonale kennelklubbene, i Norge registreres den hos Norsk Kennel Klub (NKK), og dagens rolle dreier seg om familievakthold og utstilling.

Mastiffen er bygget for tyngde og substans. Kroppen er lang, dyp gjennom brystet og kraftig muskuløs, og hviler på tunge, rette bein. Hodet er et av rasens mest kjennetegnende trekk: stort og bredt, med en kort, avstumpet snute, tydelig stopp og løs hud som danner folder og en viss halshud. Uttrykket er rolig og våkent snarere enn skarpt.

Pels og farger

Pelsen er kort og tettsittende, med et grovt ytterlag over et finere underlag. Godkjente farger er fawn, aprikos og brindle, der brindle viser fawn eller aprikos som grunnfarge med mørke striper. En svart maske over snuten og rundt øynene er standard for alle fargevarianter, og ører og nese er mørke. Den korte pelsen er lett å stelle, men rasen feller jevnt, med kraftigere felling ved årstidsskifte.

Mastiffen er kjent for et stødig og godlynt gemytt. Hjemme er den rolig og kjærlig, fornøyd med å holde seg nær menneskene sine, og blir ofte beskrevet som en stillferdig følgesvenn som helst vil være i samme rom som familien. Med barn i egen husstand er den vanligvis tålmodig, men størrelsen betyr at små barn alltid bør holdes under oppsyn rundt den.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og våken. En godt sosialisert mastiff er ikke unødig aggressiv; den vurderer heller situasjonen og bruker sin tilstedeværelse til å avskrekke trusler. Tidlig og løpende sosialisering er viktig, slik at den naturlige forsiktigheten ikke utvikler seg til frykt eller uønsket vakthold.

Sammen med andre dyr er en mastiff som er vokst opp med dem, som regel tolerant. Det kan oppstå aggresjon mellom hunder av samme kjønn når de er ukastrerte, og møter med ukjente dyr bør skje under kontrollerte former. Rasen er følsom for stemningen i husstanden og reagerer bedre på rolig, konsekvent håndtering enn på streng korreksjon.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen en til to ganger i uken, oftere ved årstidsfelling, for å fjerne løs pels.
• Rengjør ansiktsfoldene og eventuelle rynker jevnlig, slik at de holder seg tørre og huden ikke blir irritert.
• Tørk av sikkel fra snute og kjever ved behov; rasen sikler, særlig etter mat og drikke.
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne med noen ukers mellomrom, og børst tennene jevnlig.

Mosjon

• Gi moderat daglig mosjon, for eksempel to turer på til sammen om lag 30 til 60 minutter for en voksen hund.
• Hold aktiviteten skånsom, og unngå hard løping eller hopping hos valper for å beskytte ledd i vekst.
• Trim i de kjøligste delene av dagen; kort snute og tung kroppsbygning gjør overoppheting til en reell risiko.

Miljø

Mastiffen trives best i et hjem med god plass innendørs, slik at en svært stor hund kan bevege seg og hvile komfortabelt, helst med tilgang til en sikret hage. Den tåler kulde bedre enn varme og bør alltid ha skygge, friskt vann og et kjølig sted å ligge i varmt vær. Vintrene er lange og kalde i store deler av Norge, og den tette dobbeltpelsen gir godt vern mot kulden. Om sommeren må eieren derfor være ekstra oppmerksom på overoppheting. Mastiffen er en innendørshund og bør leve sammen med familien, ikke holdes utendørs.

Mastiffen har best av et komplett fôr utviklet for store eller kjempestore raser, som holder kaloritettheten under kontroll og støtter jevn vekst. Valper har særlig nytte av valpefôr for storraser, fordi rask vekst og overvekt øker risikoen for ledd- og skjelettproblemer. Fordi rasen er utsatt for magedreining, fordeles måltidene som regel over dagen, og fôring rett før eller etter hard mosjon unngås.

Hold hunden slank. Overvekt belaster leddene og forkorter et aktivt liv. Tilpass mengden til den enkelte hunden ut fra alder, aktivitetsnivå og hold, ikke bare etter tallene under.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagsrasjonen, slik at de ikke forstyrrer balansen i fôret eller bidrar til overvekt. Leddtilskudd som glukosamin brukes iblant hos store raser, men innfør tilskudd bare etter råd fra veterinær. Sørg for at hunden alltid har tilgang på friskt vann.

Mastiffen er som regel en robust rase, men den store kroppsstørrelsen fører med seg helseutfordringer som er vanlige hos kjempestore hunder, og den gjennomsnittlige levetiden på 6 til 10 år er kortere enn hos mindre raser. Å holde hunden slank, støtte leddene under vekst og følge med på tidlige tegn til sykdom bidrar alt til å bevare livskvaliteten. Kjøp fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene for ledd-, hjerte- og øyeproblemer, reduserer risikoen for arvelige tilstander.

Forebyggende stell

• Hold hunden slank, og fôr avmålte måltider tilpasset storraser.
• Følg veterinærens plan for grunnvaksiner og parasittbehandling.
• Sett opp faste kontroller, inkludert overvåking av ledd og hjerte etter hvert som hunden blir eldre.
• Beskytt valper mot harde støt og for mye mosjon i vekstperioden.
• Lær deg tegnene på magedreining, slik at du kan handle umiddelbart.

Mastiffen er intelligent og lærevillig, men har et selvstendig og til tider stridig sinn. Den er følsom overfor sin fører, og strenge metoder virker gjerne mot sin hensikt: hunden blir tilbaketrukket eller motvillig i stedet for lydig. Trening fungerer best når den er rolig, konsekvent og belønningsbasert, og når den starter allerede i valpealderen mens hunden fortsatt er håndterbar i størrelse. Det er viktig å etablere gode båndvaner og pålitelige grunnkommandoer tidlig, for en voksen mastiff er alt for sterk til å korrigeres med makt.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialiseringen tidlig i valpealderen, og la hunden rolig bli kjent med mennesker, steder, lyder og andre dyr.
2. Lær valpen å gå fint i bånd før den blir stor og sterk.
3. Bygg opp en pålitelig innkalling og grunnkommandoene sitt, ligg, bli og la det ligge.
4. Hold treningsøktene korte, positive og konsekvente, og la alle i husstanden bruke de samme kommandoene.
5. Belønn rolig atferd rundt besøkende, slik at den naturlige vaktinstinktet holdes under kontroll.

Oppdrett av mastiff er en alvorlig oppgave som bør overlates til erfarne, ansvarlige oppdrettere. Begge foreldrene bør være helsetestet for hofte- og albueleddsdysplasi, hjertesykdom og øyelidelser, og bør ha solide, stabile gemytter. Tisper parres som regel først etter at de er fullt utvokst, slik at veksten er ferdig og kroppen tåler en drektighet.

Drektigheten hos hund varer om lag 63 dager. Mastiffkull er ofte store, og på grunn av størrelsen på både valper og tispe kan valpingen bli vanskelig og noen ganger kreve veterinærhjelp eller keisersnitt. Tispe og valper trenger tett oppfølging, et varmt og rent valpeområde, og nøye vektkontroll i de første ukene.

Valpene vokser raskt og trenger et kontrollert fôr for storraser, skånsom tidlig sosialisering og beskyttelse mot hard mosjon mens leddene utvikler seg. Ansvarlige oppdrettere plasserer valpene i egnede hjem og vurderer kjøperne opp mot plassen, tiden og budsjettet en kjempestor vakthund krever.

Registrere en Mastiff i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Mastiff, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.