Japansk spiss

Japansk spisshund ble utviklet i Japan tidlig på 1900-tallet som en liten selskapshund. Rasen kjennetegnes ved en snøhvit dobbeltpels, et spisst snuteparti, trekantede stående ører og en luftig hale som ligger krøllet over ryggen. Voksne hunder måler som regel 30 til 38 centimeter ved skulderen og veier mellom 5 og 10 kilo, godt innenfor kategorien små hunder.

Temperamentet er kjærlig og lekent. Hunden knytter seg tett til dem den bor sammen med, og den holder seg gjerne i nærheten gjennom hele dagen. Selv om kroppen er liten, er japansk spisshund årvåken og bjeffer gjerne når noen kommer på besøk, derfor egner den seg godt som varslingshund. Den er som regel grei med barn og tilpasser seg andre husdyr når introduksjonen skjer riktig.

Pelsen ser krevende ut, men skitt løsner lett fra den, og stellet er enklere enn utseendet skulle tilsi. Rasen passer eiere som ønsker en trofast innendørshund og som kan gi den jevnlig selskap og moderat mosjon hver dag.

Hvem passer rasen for

Japansk spisshund passer for familier, par og enslige som er mye hjemme, eller som kan unngå å la hunden være alene over lengre perioder. Den trives like godt i leilighet som i enebolig, forutsatt daglige turer og lek. De som ønsker en stille hund bør vite at rasen er årvåken og reagerer på ukjente lyder med bjeffing, selv om mengden kan reduseres gjennom trening.

Japansk spisshund vokste fram i Japan i løpet av 1920- og 1930-tallet. Oppdrettere tok utgangspunkt i hvite spisshunder som var innført til landet, der hvit tysk spids ofte nevnes som en av grunnrasene. Utover 1930-tallet ble det også hentet inn mindre hvite spisshunder fra andre områder for å utvide avlsgrunnlaget.

Målet var en liten, sunn selskapshund med ren, hvit pels og et jevnt gemytt. Over flere generasjoner ble det avlet målrettet på størrelse, pelskvalitet og temperament for å feste en ensartet type.

Japan Kennel Club fastsatte en samlet rasestandard i 1948, etter at andre verdenskrig hadde satt utviklingsarbeidet på vent. Fra da av vokste rasen fram som en egen japansk selskapshund, ikke lenger en regional variant.

I andre halvdel av 1900-tallet spredte japansk spisshund seg utenfor Japans grenser og fikk anerkjennelse hos kennelklubber i flere land, deriblant registrering under Norsk Kennel Klub (NKK) her hjemme. Rasen er fortsatt en populær familiehund i Japan, og den har en stabil, om enn liten, tilhengerskare i Norge og andre land.

Japansk spisshund har en harmonisk, nesten kvadratisk kroppsform med kileformet hode, spisst snuteparti og små, trekantede ører som står oppreist. Øynene er mørke, ovale og satt med en lett skjev vinkel, mens svart nesespeil og svarte leppekanter gir tydelig kontrast mot den hvite pelsen. Halen er høyt ansatt og bæres krøllet over ryggen med en vifte av langt hår.

Pelsen er rasens mest markante trekk. Den består av et rett, utstående dekkhår over en kort og tett underull, lengst rundt halsen der den danner en manke, og kortere i ansiktet, på ørene og nedre del av beina.

Pels og farge

Fargen skal være ren hvit uten tegninger. Standarden godtar bare hvitt, så all annen farge regnes som feil etter rasestandarden. Den doble pelsen støter fra seg vann og skitt, og den hvite pelsen ser ofte ren ut med lite innsats. Underullen felles kraftig ved sesongmessig pelsskifte, mens dekkhåret holder rasens karakteristiske, luftige silhuett resten av året.

Japansk spisshund er en munter, kjærlig hund som knytter sterke bånd til husstanden sin. Den følger gjerne familiemedlemmer fra rom til rom og liker å være med på det som skjer i hverdagen. Rasen forblir lekent langt inn i voksen alder og svarer på oppmerksomhet med energi og varme.

Overfor familien er den trofast og mild, og den er som regel tålmodig og grei med barn når den vokser opp sammen med dem. Overfor fremmede er den årvåken snarere enn aggressiv. Rasen legger merke til nye ankomster og varsler dem med bjeffing, og den fungerer derfor godt som vakthund, selv om den vanligvis roer seg ned når den har akseptert en gjest. Med andre hunder og katter er den sosial så lenge introduksjonen foregår rolig.

Japansk spisshund liker dårlig å bli overlatt til seg selv i lengre perioder, og den kan bli urolig eller bjeffe mye hvis den isoleres. Tidlig sosialisering bidrar til at den forblir trygg og bjeffer mindre unødvendig.

Pelsstell

• Børst to til tre ganger i uken for å løfte underullen og hindre filt, særlig bak ørene og på kroppen.
• Børst daglig i pelsfellingsperiodene, som vanligvis inntreffer to ganger i året.
• Bad hunden bare ved behov. Pelsstrukturen slipper skitt lett, og for hyppig bading kan tørke ut huden.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene for smuss.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen, som ofte er en utfordring hos små raser.

Mosjon

• Sett av omtrent 30 til 60 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og lek.
• Legg inn apporteringslek eller korte treningsøkter for å utnytte rasens raske intelligens.
• Unngå hard trening i varme, siden den doble pelsen holder på varmen.

Miljø

Japansk spisshund tilpasser seg både leilighet og enebolig så lenge den får daglige turer og selskap. Dette er en innendørshund som bør bo sammen med familien, ikke ute. Med tanke på de kalde, lange norske vintrene tåler rasen kulde langt bedre enn varme, takket være den tette pelsen.

Japansk spisshund trives på et komplett og balansert fôr laget for små raser. Velg fôr som passer hundens livsfase, med navngitte proteinkilder og kontrollert fettinnhold. Fordi rasen er liten og fôrbehovet beskjedent, bør porsjonene måles opp i stedet for at fôret står fritt tilgjengelig, og hunden bør veies jevnlig for å fange opp vektøkning tidlig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, og trekk dem fra måltidene for å unngå overfôring. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig. De fleste japanske spisshunder på et komplett fôr trenger ingen tilskudd; gi dem bare etter råd fra veterinær, for eksempel for å støtte leddene hos eldre hunder.

Japansk spisshund er en jevnt over frisk rase med en typisk levetid på 12 til 16 år. Som hos mange små hunder kan det oppstå problemer med kneskål og tenner, og noen øyelidelser forekommer i rasen. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, og å følge opp med rutinemessig veterinærkontroll, bidrar til å redusere risikoen.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Book årlig veterinærkontroll, og gå over til to ganger i året for eldre hunder.
• Følg en fast tannpleierutine med jevnlig pussing og profesjonell rens etter anbefaling.
• Hold hunden slank for å skåne knær og ledd.
• Spør oppdretteren om kne- og øyetesting av foreldredyrene.

Japansk spisshund er skjerpet og oppmerksom på eieren sin, og derfor blir treningen grei når øktene er korte, konsekvente og fylt med belønning. Rasen ønsker å gjøre eieren fornøyd og lærer kommandoer raskt, men den kan være sensitiv, så harde korrigeringer har lett for å slå tilbake. Fordi rasen er årvåken og bjeffevillig, lønner det seg å jobbe tidlig med å styre bjeffingen, i tillegg til bred sosialisering som holder den trygg overfor mennesker og andre dyr.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte varierte mennesker, steder og lyder.
2. Lær inn en sikker navnerespons og innkalling først.
3. Bygg opp grunnleggende kommandoer som sitt, bli og ligg i korte, daglige økter.
4. Legg til et rolig-signal for å styre alarmbjeffing før det blir en vane.
5. Øv på rolig alenetid i små steg for å forebygge separasjonsangst.

Ansvarlig avl på japansk spisshund starter med helsetestede foreldredyr, og man venter til begge hunder er fysisk og mentalt modne, som regel etter det første leveåret og ofte inn i det andre. Drektighet hos hund varer omtrent 63 dager fra befruktning. Som liten rase får japansk spisshund som regel beskjedne kull, gjerne mellom en og fire valper, med variasjon fra individ til individ.

Valpene fødes hvite og er avhengige av moren for varme og næring de første ukene. Avvenningen starter rundt tre til fire uker, og kullet har godt av forsiktig håndtering og tidlig eksponering for vanlige lyder og synsinntrykk i hjemmet. Valpene flytter som regel til nytt hjem etter rundt åtte uker, når de er avvent og har fått de første vaksinene. Oppdrettere bør teste for kne- og øyelidelser og plassere valpene hos familier som er forberedt på en kjærlig, oppmerksomhetssøkende følgesvenn.

Registrere en Japansk spiss i Norge

Skriv inn navnet på din Japansk spiss, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.