Irsk vannspaniel

Den irske vannspanielen skiller seg tydelig ut blant spanielrasene: en tett lokkepels i mørk leverfarget rødbrunt, en karakteristisk glatt "rottehale" og en buste av løse krøller på toppen av hodet. Til tross for spanielnavnet fungerer rasen som apportørhund og arbeider like godt i kaldt vann som i tett undervegetasjon.

Rasen er kjent for å være hengiven og leken. Den irske vannspanielen knyttes tett til familien og viser gjerne komisk atferd som søker oppmerksomhet, mens den likevel holder fullt fokus på oppgaver den er satt til. Rasen er intelligent og oppvakt. Innlæringen går raskt, men den reagerer dårlig på kjedelig drill og monotone øvelser.

Dette er en aktiv, allsidig rase som trenger meningsfull aktivitet, regelmessig mosjon og nær kontakt med familien. Den passer best for folk som er glad i friluftsliv og kan investere tid i pelspleie og konsekvent trening.

Hvem passer rasen for

Irsk vannspaniel passer for eiere som ønsker en engasjert, energisk hund og som har mulighet til daglig mosjon og mentale utfordringer. Rasen trives i aktive familier og hos eiere som liker svømming, fotturer eller hundesport. Den er lite egnet for et rolig hjem eller for eiere som ikke kan holde oppe jevnlig pelspleie.

Lenge før den moderne rasen tok form fantes det vannhunder med krøllete pels i Irland, og ulike regionale typer ble brukt til å apportere vannfugl fra elver, myrer og langs kysten. Tidlige beskrivelser skiller mellom sørlige og nordlige irske vannhunder. Den rasen vi kjenner i dag stammer i hovedsak fra den sørlige linjen.

Justin McCarthy i Dublin knyttes nært til den moderne irske vannspanielen. På 1830-tallet avlet han en hund ved navn Boatswain, født rundt 1834, som regnes som rasens stamfar. McCarthys linje befestet den tette lokkepelsen, krøllekrona og den glatte hala som i dag definerer rasens utseende. McCarthy nedtegnet aldri hvilke avlsdyr han brukte, og den nøyaktige bakgrunnen debatteres fremdeles.

Rasen fikk økt oppmerksomhet gjennom andre halvdel av 1800-tallet og ble stilt ut på tidlige hundeshow i Storbritannia og Irland. American Kennel Club registrerte rasen i 1884, blant de aller første rasene klubben anerkjente.

Gjennom 1900-tallet forble irsk vannspaniel en uvanlig, men etablert apportørhund. Rasen avles fremdeles mer for arbeidsevne og selskapsbruk enn for utstillingsnumre, og populasjonen er beskjeden sammenlignet med mer kjente retrieverraser.

Det mest iøynefallende ved irsk vannspaniel er kontrastene. Den tette, stramt loklete kroppen mot den bare, smalende hala gir hunden et utseende som er lett å kjenne igjen. Hala kalles gjerne en "rottehale": tykk ved roten, glatt og uten pels langs det meste av lengden. En løs krøllekrone faller ned mellom øynene. Bygningen for øvrig er sterk og svakt rektangulær, med kraftig bryst og en muskuløs kropp tilpasset svømming og arbeid i tett vegetasjon.

Pels og farger

Straffe krøller dekker kropp, nakke og de øvre delene av beina, mens ansikt, hals og den nedre halvdelen av hala er korte og glatte. Den eneste godkjente fargen er lever, en mørk rødbrunt som i visse lysforhold kan få et svakt purpuraktig skjær. Dobbeltpelsen er vannavstøtende og naturlig oljeholdig. Det holder hunden varm i kaldt vann, men pelsen krever regelmessig stell for å unngå matter.

Den komiske sansen er noe mange eiere nevner først. Irsk vannspaniel finner gjerne på narrestreker hjemme og søker oppmerksomhet på måter som er vanskelige å ikke le av. Samtidig er det en hund som kan konsentrere seg fullt ut om en oppgave den er interessert i.

Overfor familien er rasen varm og lojal. Den gjør det vanligvis godt med eldre barn som omgås den rolig. Fremmede møtes med forsiktighet snarere enn åpen vennlighet. Hunden trenger tid på å vurdere nye mennesker, og tidlig sosialisering er viktig. Rasen er oppmerksom nok til å reagere på besøkende, men er ikke typisk aggressiv.

Sammen med andre hunder er irsk vannspaniel generelt omgjengelig, særlig om kontakten er etablert tidlig. Som apportørhund har den en moderat jaktdrift, og tilsyn rundt småe kjæledyr er fornuftig. En understimulert hund kan bli støyende eller destruktiv.

Mosjon

• Gi minst 60 minutter aktivitet per dag, fordelt på turer og lek
• Svømming passer rasen godt og kan kombineres med henting i vann
• Apporteringsøvelser og duftarbeid gir mentalt utbytte i tillegg til det fysiske
• Fra 1. april til 20. august gjelder båndtvang etter viltloven i norsk utmark. Sørg for tilgang til inngjerdet areal for fri utfoldelse i denne perioden
• Om vinteren bør pota skylles og tørkes etter turer på veier med veisalt eller asfaltgrus, da dette irriterer poteputene

Pelspleie

• Børst pelsen hvert par dager for å løse opp krøllene og hindre matter, med særlig oppmerksomhet på krøllekrona, øra og beina
• Klipp eller form pelsen omtrent hver sjette til åttende uke
• Rens og kontroller øra regelmessig fordi de lange, pelskledde øraene lett samler fuktighet og rusk
• Bad ved behov og tørk grundig slik at den tette pelsen ikke forblir fuktig mot huden
• Klipp klørne månedlig og sjekk potene, som bærer hår mellom tærne

Omgivelser

Rasen trives best i et hjem med trygt uterom og en aktiv eier som er mye til stede. Den vannavstøtende pelsen gjør hunden godt rustet for varierte klimaer, men skygge og vann er nødvendig i varme. Irsk vannspaniel kan tilpasse seg forstadslivet om den får nok daglig aktivitet, men den tåler dårlig lange perioder alene eller et lavaktivt hverdagsliv.

Et komplett og balansert hundefôr tilpasset store, aktive hunder er et godt utgangspunkt. Velg et fôr som passer hundens livsstadium, med tilstrekkelig protein for muskelmasse og passende fettinnhold for en energisk apportørhund. Fôrmengda avhenger av alder, vekt og aktivitetsnivå. Bruk hundens kroppstilstand som målestokk og juster porsjonene om hunden legger på seg eller blir for tynn. Friskt vann skal alltid være tilgjengelig, særlig etter mosjon og svømming.

Godbiter og tilskudd

Hold godbitene under omtrent 10 prosent av de daglige kaloriene slik at hunden holder seg i trim. For en stor, aktiv rase er det å holde sunn vekt viktig for leddene. Et komplett fôr dekker vanligvis ernæringsbehovet til en frisk hund. Tilskudd kan vurderes i samråd med veterinær. Introduser fôrskifter gradvis over omtrent en uke for å unngå mageproblemer.

Med en forventet levetid på 12 til 13 år er irsk vannspaniel en relativt langlivet stor rase. Det finnes ingen særlig vanlige alvorlige arvesykdommer, men som hos mange store hunder har leddehelse og forebyggende veterinæroppfølging størst innvirkning på et langt, aktivt liv. Seriøse oppdrettere screener avlsdyr for kjente arvelige tilstander, og det lønner seg å spørre etter dokumentasjon på helsetester av foreldrene.

Forebyggende tiltak

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert
• Gjennomfør årlige veterinærkontroller, hyppigere for eldre hunder
• Rens og undersøk øra jevnlig for å forebygge infeksjoner
• Oppretthold sunn kroppsvekt for å skåne leddene
• Pensle tennene og sørg for regelmessig tannstell for å begrense tannstein

Dyrevelferdsloven setter rammer for ansvarlig avl i Norge. NKK (Norsk Kennel Klub) har retningslinjer for helsetesting som seriøse oppdrettere forholder seg til. Valper fra ansvarlige oppdrettere bør ha dokumenterte helsetester på begge foreldrene.

Den selvstendige sida er noe enhver eier bør ta høyde for. Irsk vannspaniel lærer raskt og liker å ha noe å gjøre, men den kjeder seg av ensformig repetisjon og begynner å se etter egne prosjekter om treningen er for forutsigbar. Korte, varierte økter der aktiviteten skifter gir langt bedre resultater enn lange, monotone sesjoner. Rasen er følsom og leser eieren nøye. Rolig og konsekvent veiledning fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og ulike omgivelser gjør hunden tryggere i nye situasjoner.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering mens hunden er valp, og eksponer den for ulike mennesker, steder og lyder
2. Lær inn grunnkommandoer som sitt, bli, kom og løs line med belønning
3. Hold øktene korte og varier aktivitetene for å holde på hundens oppmerksomhet
4. Bruk apporteringsinstinktet aktivt med henteleker og vannarbeid som del av treningen
5. Bygg pålitelig innkalling før hunden får løpe fritt i åpne områder

At rasen er relativt sjelden, gjør planlegging og helsescreening særlig viktig i avlen. Irsk vannspaniel bør ikke pares tidlig: selv om hunder blir kjønnsmodne tidligere, anbefaler seriøse oppdrettere å vente til om lag to år slik at helsescreening av hofter og øyne kan gjennomføres. Dyrevelferdsloven gir de juridiske rammene for avl i Norge, og NKK stiller krav til ansvarlig avl i rasen.

Tispen har brunst omtrent to ganger i året. Drektigheten varer ca. 63 dager fra befruktning. Kull på 4 til 7 valper er vanlig, men variasjon forekommer. Nyfødte valper er blinde og døve og er helt avhengige av moren de første ukene. Øyne og ører åpnes i løpet av to til tre uker, og avvenning begynner rundt tre til fire ukers alder.

Perioden fra om lag tre til tolv ukers alder er avgjørende for sosialiseringen. Håndtering og forsiktig eksponering for nye inntrykk, samt kontakt med kullsøsken, former hundens voksne temperament. Valper er vanligvis klare til å flytte til nytt hjem fra åtte ukers alder.

Registrere en Irsk vannspaniel i Norge

Skriv inn navnet på din Irsk vannspaniel, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.