
Hovawart er en hengiven og intelligent tysk bruks- og vakthund som er dypt lojal og naturlig beskyttende overfor hjemmet sitt.
Hvordan pelsen til en Hovawart er bygget opp, og hva det betyr for stellet.
Kritisk: En Hovawart bør ikke klippes helt ned.
Underullen holder varmen ute like godt som kulden, og dekkpelsen skjermer huden mot sol og insektbitt. Klipper man av hele pelsen, forsvinner begge deler. Den vokser ofte ut flekkvis, myk eller i en annen farge, og hos noen dyr kommer dekkhåret aldri skikkelig tilbake. Børst ut underullen i stedet for å klippe den bort.
Forsiktig: Pelsen til en Hovawart floker seg lett.
Fint eller langt hår floker seg nederst i pelsen, utenfor synsvidde, der flokene strammer seg og drar i huden. Børstingen må nå helt ned til roten seksjon for seksjon, ikke bare skumme overflaten.
Til informasjon: En Hovawart slipper underullen i kraftige perioder.
Underullen løsner i kraftige perioder over noen uker. En underullsrive, eller et bad fulgt av grundig føning, får den ut langt raskere enn daglig børsting. Å klippe ned pelsen er ingen snarvei her.
Hovawart er en stor tysk bruks- og vakthund med sen modning. Den knytter seg tett til husstanden og har et sterkt medfødt behov for å passe på hjemmet.
Hovawart er en stor brukshund fra Tyskland, avlet for å vokte gårder og eiendommer. Navnet stammer fra gammeltyske ord med betydningen "gårdsvokter", og det sier det meste om hva rasen opprinnelig ble holdt til. Voksne hunder er høyreiste og bærer middels lang pels, oftest svart, svart med gulltegn eller blond. Kroppen er kraftig uten å være tung, slik en hund som skal gå patrulje og arbeide over lange økter trenger å være.
Gemyttet er selvsikkert og stabilt. Hovawarten knytter seg tett til menneskene sine, og båndet går som regel til hele husstanden framfor til én person. Rasen er årvåken av natur og reservert overfor fremmede. Det er nyttige egenskaper hos en vakthund, men de krever tidlig sosialisering og konsekvent håndtering. En godt oppdratt hovawart er rolig innendørs og varsler først når noe faktisk er unormalt.
Rasen modnes sent. Mange hovawarter er ikke mentalt ferdig utviklet før rundt tre års alder, og eiere bør regne med en lang ungdomstid. Hunden er intelligent og lærer fort, men den er selvstendig og prøver ut grenser hvis den ikke møter tydelig og rettferdig ledelse.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opprinnelse | Tyskland |
| Størrelse | Stor |
| Levealder | 10 til 14 år |
| Gruppe / rolle | Bruks- og vakthund |
| Passer sammen med | Familier og engasjerte, erfarne eiere |
Hovawarten hører hjemme i en aktiv husstand som kan gi den daglig mosjon, trening og en tydelig oppgave. Best fungerer den hos eiere som har hatt bruks- eller vakthunder tidligere, og som setter av tid til sosialisering gjennom den lange ungdomstiden. Den passer dårlig for førstegangseiere, for svært små boliger uten uteareal, og for folk som er borte det meste av dagen.
Hovawarten er en gammel tysk gårdsvokter. Dagens rase ble bygd opp igjen tidlig på 1900-tallet med arbeidshunder fra Schwarzwald og Harz.
Røttene ligger i gårdshundene i middelalderens Tyskland. Tyske tekster fra middelalderen omtaler en vokterhund kalt "hovawart", et navn som beskrev hunden som ble holdt for å passe tunet og eiendommen. Om disse tidlige hundene utgjorde én egen type, eller om navnet bare beskrev en oppgave ulike gårdshunder fylte, er ikke sikkert. Navnet og vaktfunksjonen ble uansett ført videre.
På 1800-tallet var den gamle gårdsvokteren i praksis borte som gjenkjennelig type, fortrengt av andre bruks- og gjeterraser. Hunden vi har i dag er resultatet av et bevisst gjenoppbyggingsarbeid som startet tidlig på 1900-tallet.
Fra rundt 1915 gikk tyske oppdrettere under ledelse av Kurt Friedrich König i gang med å bygge rasen opp igjen. De samlet inn gårdshunder fra fjellstrøkene i Schwarzwald og Harz som fortsatt viste den gamle vaktertypen, og krysset dem med flere etablerte raser for å feste størrelse, pels og gemytt. Avlsarbeidet ble organisert og ført i protokoll underveis.
Hovawart ble anerkjent som egen rase i Tyskland i 1937. Som mange europeiske raser fikk den et kraftig fall i antall under og etter andre verdenskrig, og et nytt avlsløft fulgte midt på 1900-tallet. I dag er rasen etablert i Tyskland og finnes i andre land, holdt både som familievokter og som brukshund. I Norge føres den i registeret til Norsk Kennel Klub.
Stor og kraftig hund med middels lang pels i svart, svart med gulltegn eller blond. Bygd for utholdenhet framfor tyngde, med tydelig kjønnspreg.
Hovawarten er kraftig bygd og litt lengre enn den er høy. Helhetsinntrykket er styrke og balanse uten tyngde. Hodet er bredt med hvelvet panne, ørene henger og er høyt og bredt ansatt, og halen er busket og når nedenfor haseleddet. Hannhunder er tydelig større og tyngre enn tisper, og forskjellen i bygning mellom kjønnene er lett å se.
| Trekk | Standard |
|---|---|
| Høyde | Hannhund 63 til 70 cm; tispe 58 til 65 cm over skulderen |
| Vekt | Omtrent 30 til 50 kg avhengig av kjønn og kroppsbygning |
| Pels | Middels lang, lett bølget, tett, med tynn underull |
| Farger | Svart, svart med gulltegn, blond |
| Øyne | Ovale, mørkebrune til middels brune |
Pelsen er middels lang til lang, ligger tett inntil kroppen og er lett bølget. Den er tettest på bryst, buk, baksiden av bena og på halen, og kortere på hodet og forsiden av bena. Rasen har tre godkjente fargevarianter. Den svarte er helsvart med metallisk glans. Svart med gulltegn har svart bunnfarge og avgrensede gule eller lyst brune tegninger på bryst, ben, snuteparti og over øynene. Den blonde varianten går fra lys til middels gyllen. Pelsen tåler vær og vind godt og fungerer til utearbeid under skiftende forhold, også gjennom lange vintre.
Trofast, selvsikker og naturlig beskyttende. Hovawarten er nært knyttet til familien og reservert mot fremmede, og tidlig sosialisering er avgjørende.
Hovawarten har jevnt gemytt og god selvtillit. Overfor sin egen familie er den kjærlig og lojal, og den knytter seg gjerne til hele husstanden. Beskyttelsesdriften er sterk, og hunden holder øye med hjemmet og menneskene sine. Det gir en dyktig vokter, men innebærer også at den må lære forskjell på en reell trussel og vanlig hverdagsaktivitet.
Overfor fremmede er hovawarten reservert, ikke aggressiv. En godt sosialisert hund er høflig og kontrollert når den blir presentert for gjester, samtidig som den følger med. Uten nok tidlig eksponering for mennesker og situasjoner kan beskyttelsesdriften slå ut i skepsis eller overdreven vakting, og derfor teller sosialisering fra valpealder tungt.
Barn møter den vanligvis med tålmodighet når den er vokst opp med dem, men størrelsen tilsier at samvær med små barn bør skje under tilsyn. Hvordan den fungerer med andre hunder og dyr avhenger av sosialisering og av den enkelte hunden; noen hovawarter er omgjengelige, andre er mer selektive. Rasen er intelligent og knytter seg sterkt, og den trives dårlig med å bli overlatt alene i lange perioder.
| Egenskap | Vurdering |
|---|---|
| Kjærlighet | 5 |
| Energi | 4 |
| Læringsvilje | 4 |
| Bjeffing | 3 |
| Pelsfelling | 3 |
Hovawarten trenger børsting hver uke, én til to timer aktivitet daglig og mentalt arbeid, i tillegg til plass og en eier som er mye hjemme.
Hovawarten fungerer best i et hjem med godt inngjerdet uteareal og tilgang til uteliv, men den skal bo inne sammen med familien og ikke settes i egen kennel. Kulde og skiftende vær tar den lett takket være pelsen, og lange vintre byr sjelden på problemer. Den egner seg ikke til å være alene mange timer, og en understimulert hund med sterk vaktdrift kan bli et problem for naboer og besøkende.
Gi hovawarten et balansert fôr for store raser, tilpasset vekt og aktivitet. Valper bør vokse kontrollert slik at leddene skånes.
Hovawarten klarer seg godt på et fullverdig og balansert fôr laget for store, aktive hunder. Tilpass fôrtype og porsjon til alder, vekt og aktivitetsnivå. Siden dette er en stor rase som modnes sent, har valper nytte av valpefôr for store raser, som gir jevn og kontrollert vekst framfor rask vektøkning og dermed skåner ledd i utvikling. Voksne hunder bør holdes slanke, for ekstra kilo belaster hofter og albuer.
| Livsfase | Mengde per dag | Måltider |
|---|---|---|
| Valp (2 til 6 måneder) | Etter valpefôr for store raser, beregnet ut fra vekt | 3 til 4 |
| Ungdyr (6 til 18 måneder) | Justeres etter vekst og hold | 2 til 3 |
| Voksen | Omtrent 350 til 600 g tørrfôr etter størrelse og aktivitet | 2 |
| Senior | Noe redusert, følg med på vekten | 2 |
Hold godbitene på rundt ti prosent av det daglige kaloriinntaket, og trekk dem fra resten av rasjonen slik at hunden ikke legger på seg. Bruk gjerne en del av dagsrasjonen som belønning i treningen. De fleste hovawarter på fullfôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinær før du starter med leddtilskudd eller andre tilsetninger. Friskt vann skal alltid være tilgjengelig.
Hovawarten regnes som robust og lever gjerne 10 til 14 år. Hofte- og albuedysplasi og lavt stoffskifte er blant tilstandene å følge med på.
Hovawarten regnes som en forholdsvis frisk stor rase, blant annet fordi avlen har lagt vekt på bruksegenskaper og sunn kroppsbygning. Vanlig levealder er 10 til 14 år. Som hos de fleste store hunder er leddlidelser hovedbekymringen, og seriøse oppdrettere undersøker avlsdyrene for dem. Å kjøpe valp fra en oppdretter som helsetester, er det tiltaket som best reduserer risikoen.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Hoftedysplasi | Stivhet, halting, vegring mot å reise seg | Røntgen av avlsdyr; hold vekten under kontroll |
| Albuedysplasi | Halthet i forbena, særlig hos unge hunder | Påvises ved screening og røntgen |
| Lavt stoffskifte | Vektøkning, slapphet, endringer i pelsen | Behandles med daglig medisin |
| Magedreining | Oppsvulmet buk, brekninger, tydelig ubehag | Akutt tilstand hos dyptbrystede hunder |
Hovawarten er lærevillig, men selvstendig og sen til å modnes. Den trenger konsekvent og rettferdig håndtering og sosialisering fra valp av.
Hovawarten lærer raskt og liker å samarbeide med føreren sin, men den tenker selv og setter spørsmålstegn ved kommandoer den ikke ser poenget med. Best resultat får eiere som trener jevnt og tålmodig, setter tydelige grenser og følger opp. Rasen modnes sent og er ungdom i flere år, så treningen bør være en fast del av hverdagen framfor noe som avsluttes etter valpekurset. Harde metoder skader tilliten og kan gjøre en trygg vakthund defensiv. Fast, men rettferdig håndtering fungerer best.
Hovawarten modnes sent og får middels store til store kull. Forsvarlig avl hviler på helsetesting av foreldredyrene.
Hovawarten modnes sent, og seriøse oppdrettere venter til hundene er fysisk og mentalt ferdig utviklet før de parer dem, altså senere enn hos mange andre raser. Tisper løper om lag to ganger i året. Avlsdyr bør røntges for hofte- og albuedysplasi og vurderes for sunt gemytt, siden både bygning og stabil karakter står sentralt i rasen.
Drektigheten hos hund varer rundt 63 dager. Kullene er som regel middels store til store for en hund av denne størrelsen. Nyfødte valper er helt avhengige av tispa for varme og mat de første ukene, og oppdretterens oppgave er å holde kullet varmt, rent og godt fôret mens tispa tar seg av det meste av stellet. Tidlig håndtering og forsiktig tilvenning til livet i huset hjelper valpene til å bli trygge voksne hunder.
Fordi hovawarten er en vaktrase med sterk beskyttelsesdrift, teller utvalg på gemytt like mye som fysisk sunnhet. Kjøpere bør se etter oppdrettere som helsetester, som lar valpene vokse opp i hjemmemiljø, og som leverer dem videre med sosialiseringen godt i gang.
| Måltall | Verdi |
|---|---|
| Kjønnsmodning | Rundt 1 til 2 år; pares senere, når hunden er ferdig utviklet |
| Løpetider per år | Omtrent 2 |
| Drektighet | Cirka 63 dager |
| Kullstørrelse | Vanligvis middels stort til stort for rasens størrelse |
| Avvenning | Rundt 6 til 8 uker |
Gratis profil for hele hundelivet til din Hovawart hos United Pet Club, med chipen registrert uten kostnad og ingen fornyelser.
Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Hovawart, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.
Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.
Opprett en gratis konto hos United Pet Club, skriv inn opplysningene om din Hovawart med et bilde og lagre. Profilen er gratis hele hundelivet, og DyreID-innmelding hos veterinæren er et eget spor.
Skriv det 15-sifrede nummeret inn i gratis-kontoen med adresse og telefonnummer. Livstidsplanen godtar alle merker og krever aldri betaling for endringer.
Nei, noe lovkrav finnes ikke, men de fleste hunder chippes likevel. Verdien ligger i en oppdatert oppføring bak nummeret, og den er gratis hos United Pet Club.
Null kroner. Gratis livstidsplan dekker profil, chipregistrering og alle endringer, uten fornyelser.
Svar på vanlige spørsmål om hovawartens størrelse, gemytt, stell, levealder, egnethet som familiehund og tilgjengelighet.
Dette er en stor rase. Hannhunder måler rundt 63 til 70 cm over skulderen og tisper rundt 58 til 65 cm. Vekten ligger omtrent mellom 30 og 50 kg, avhengig av kjønn og kroppsbygning.
Trofast, selvsikker, intelligent og beskyttende. Den knytter seg tett til familien, er årvåken og reservert overfor fremmede, og trenger tidlig sosialisering for å styre vaktdriften i riktig retning.
Ja, den krever mye. Hunden trenger én til to timer mosjon daglig i tillegg til mentalt arbeid, børsting hver uke og konsekvent trening gjennom en lang ungdomstid. Den passer bedre for erfarne, aktive eiere enn for nybegynnere.
Vanlig levealder er 10 til 14 år. En slank hund og valp etter helsetestede foreldre bidrar til et langt og friskt liv.
Ja, i riktig familie. Den er kjærlig og lojal mot husstanden og stort sett tålmodig med barn den vokser opp med, men størrelsen og vaktinstinktet tilsier at samværet bør foregå under tilsyn.
Rasen er godt etablert i Tyskland og finnes i flere land, men den er mindre utbredt enn de store bruksrasene. Regn med å lete etter oppdretter og stå en stund på venteliste for å få en helsetestet valp.
Den er årvåken av natur og varsler når noe uvanlig skjer, men den bjeffer ikke i ett sett. Med sosialisering og trening lærer den å skille mellom reell grunn til bekymring og hverdagslige hendelser.