Greyhound

Greyhound er en høy, finbygd mynde skapt for fart over korte strekninger. En voksen hund måler gjerne 69 til 76 centimeter ved skulderen og veier mellom 27 og 32 kilo, med dyp bringkasse, oppskåret buklinje og lange bein som gir rasen sin karakteristiske, strømlinjeformede silhuett. På flatmark kan en frisk greyhound nå hastigheter på over 60 kilometer i timen i korte spurter.

Til tross for det atletiske ryktet er rasen rolig og lavmælt innendørs. Greyhounder er kjærlige, myke i sinnet og avslappede, og mange sover store deler av dagen. De blir ofte omtalt som sofahunder som tilfeldigvis løper fryktelig fort. Hjemme er de gjerne rolige overfor familien og tilbakeholdne fremfor pågående.

Rasen passer eiere som ønsker en stor, mild følgesvenn uten behov for aktivitet hele dagen. En kort daglig løpetur eller lekestund i et inngjerdet område er som regel nok for en greyhound, som deretter slår seg til ro. Det sterke jaktinstinktet som følger med å være mynde, er det viktigste nye eiere må planlegge rundt.

Hvem passer rasen for

En greyhound trives i husholdninger som kan tilby et sikkert, inngjerdet område for spurter uten bånd og en myk plass å hvile innendørs. Rasen egner seg godt til leilighet og byliv fordi den er stillfarende og sover mye. Eiere med katt eller andre smådyr bør introdusere dyrene forsiktig og styre jaktinstinktet fra første stund.

Mynder som ligner greyhound dukker opp i kunst og skrift fra store deler av oldtidens verden, og hunder av samme grunntype har vært brukt til synsjakt i flere tusen år. Den moderne rasen fikk likevel sin gjenkjennelige form i Storbritannia, der den ble utviklet for å jage raskt vilt over åpent terreng.

I middelalderens og tidlig moderne Englands overklasse var greyhound knyttet til adelen, og på ulike tidspunkt begrenset lover hvem som fikk eie jakthunder av denne typen. Rasen ble verdsatt for å jage harer, og stolte på skarpt syn og eksplosiv fart fremfor luktesans.

Organiserte klubber for harejakt vokste frem i England på 1700- og 1800-tallet, og konkurransejakten bidro til å standardisere rasens bygning og løpeevne. Stamtavler ført av jaktentusiaster la grunnlaget for den ensartede typen vi kjenner i dag.

På 1900-tallet spredte ovalbaneløp med mekanisk lokkedyr greyhound til et bredere publikum, og et stort antall hunder ble avlet frem for sporten. Ettersom veddeløp har gått tilbake i mange land, har adopsjonsprogrammer gitt pensjonerte løpsgreyhounder nye hjem som selskapshunder, noe som i dag er en vanlig vei til å skaffe seg en. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som registrerer rasen og godkjenner raseklubbene som følger opp greyhound.

Greyhound har en umiskjennelig løpssilhuett. Kroppen er lang og smal med en dyp bringkasse som går over i en kraftig oppskåret buklinje, hvelvet lend og lange, muskuløse bein. Hodet er langt og smalt, halsen er lang og lett buet, og halen er fin og tilspisset. Selv i ro ser rasen ut til å være bygget for fremdrift.

Pels og farger

Pelsen er kort og fin, noe som gir liten isolasjon. Greyhounder fryser lett, og mange eiere bruker hundedekken i kaldt vær, noe som er nyttig i de lange, kalde norske vintrene. Fargespekteret er stort og inkluderer ensfarget svart, fawn, rød og blå (en fortynnet gråtone), i tillegg til brindle-tegning, og mange av disse fargene brytes opp av hvite avtegn. Den tynne pelsen ligger tett inntil huden og synliggjør muskulaturen under.

Greyhound har et mildt og jevnt gemytt. Hjemme er den rolig og stille, fornøyd med å hvile lenge, og den lager sjelden oppstyr. Overfor familien er rasen kjærlig og lener seg gjerne inntil folk for kontakt. Mot fremmede er mange greyhounder høflige, men noe tilbakeholdne fremfor utadvendte.

Med andre hunder er greyhounder som regel omgjengelige, og mange trives godt i selskap med sine egne. Det viktige forbeholdet er jaktinstinktet: små dyr i rask bevegelse kan utløse en jaktrespons, så katter og smådyr krever forsiktig, gradvis tilvenning og løpende oppfølging. Enkelte greyhounder lever fint sammen med katt, mens andre aldri blir trygge å ha rundt dem.

Rasen er sensitiv og tåler dårlig hard behandling. Et rolig, forutsigbart hjem og mild, belønningsbasert omgang får frem det beste i en greyhound.

Pels og pleie

• Børst den korte pelsen ukentlig med en myk børste eller stelhanske for å fjerne løshår
• Bad kun ved behov, siden pelsen sjelden lukter
• Klipp klørne jevnlig, for lange klør påvirker bevegelsesmønsteret
• Sjekk tennene og puss dem ofte, siden rasen er utsatt for tannstein
• Se over den tynne huden for kutt og skrubbsår etter aktivitet utendørs

Mosjon

• Gi et par korte turer hver dag, i tillegg til mulighet til å spurte i et forsvarlig inngjerdet område
• Hold greyhound i bånd på åpne eller ugjerdede steder, for en mynde kan være borte på sekunder etter et bytte
• Unngå langdistanseløping, rasen er en spurter, ikke en maratonløper
• Gi rikelig med hvile; mange greyhounder er fornøyde med et kort aktivitetsutbrudd etterfulgt av søvn

Miljø

Greyhound tilpasser seg godt til leilighet og rolige hjem fordi den er stillfarende og sjelden bjeffer. Den tynne pelsen og lave kroppsfettprosenten gjør at den fryser raskt, så sørg for varme innendørs og en dekken utendørs i kaldt eller vått vær, noe som er spesielt viktig gjennom den norske vinteren. Myk, polstret liggeunderlag skåner benete albuer, hofter og den fremtredende ryggraden mot trykksår.

Fôr en fullverdig og balansert diett tilpasset en stor, slank og atletisk hund. Greyhounder har naturlig lav kroppsfettprosent, så en frisk hund ser slank ut med synlig midje og de bakerste ribbeina så vidt synlige; dette er normalt for rasen og ikke et tegn på undervekt. Juster mengden etter hundens aktivitetsnivå og hold heller enn et fast tall. Sørg alltid for tilgang til friskt vann.

Godbiter bør utgjøre under omtrent 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, slik at kostholdet forblir balansert. Tilskudd er som regel unødvendig for en hund på fullverdig fôr, men en veterinær kan foreslå ledd- eller hudstøtte ved individuelle behov. Innfør eventuelle kostendringer gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer.

Greyhound er som regel en sunn og hardfør rase med en typisk levetid på 10 til 13 år. Rasen har enkelte særtrekk i fysiologien: lavt kroppsfett, en annen normal blodkjemi enn mange andre raser og merkbar følsomhet for enkelte typer narkose, så det hjelper å bruke en veterinær som kjenner myndetyper. Den tynne huden rives og blåner lettere enn hos hunder med tykkere pels.

Forebyggende stell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Sett opp faste veterinærkontroller og tannrens
• Server mindre, roligere måltider for å redusere risiko for magedreining
• Hold klørne kortklipte og liggeunderlaget mykt for å skåne ledd og hud
• Fortell enhver veterinær at hunden er en greyhound før bedøvelse eller kirurgi

Greyhound er intelligent og lærenem, selv om den kan være selvstendig på den måten mange mynder er. Det er en sensitiv hund, så rolige, tålmodige og belønningsbaserte metoder fungerer langt bedre enn korreksjoner. Pensjonerte løpsgreyhounder ankommer ofte rutinerte og vant til et fast opplegg, men kan være uvante med trapper, glassdører eller å være alene, og disse tingene bør introduseres forsiktig.

Innkalling er treningsprioriteten. En greyhound som har låst blikket på et bevegelig mål, kan være svært vanskelig å kalle tilbake, så løs mosjon bør begrenses til forsvarlig inngjerdede områder til innkallingen sitter, og selv da bør jaktlysten respekteres.

Grunnleggende trening

1. Start med hundens navn og enkle oppmerksomhetssignaler i et rolig rom
2. Lær inn sitt, ligg og et løsningsord ved hjelp av små matbelønninger
3. Bygg en solid innkalling i lang line før noe løs mosjon
4. Øv på å gå fint i bånd, siden rasen er sterk når den drar
5. Introduser trapper, glatte gulv og alenetid gradvis og rolig
6. Hold øktene korte og positive, og avslutt med hvile

Greyhound blir kjønnsmoden i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt moden, som regel rundt to år, før den brukes i avl. Som hos alle hunder varer drektigheten i snitt omtrent 63 dager. Kullene er ofte middels store til store, gjerne rundt 6 til 8 valper, selv om dette varierer fra individ til individ.

Oppdrett av valper krever et rolig valpekasse-område, tett oppfølging av tispe og valper, og tidlig sosialisering til mennesker, lyder og forsiktig håndtering. Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene gjennom de første ukene for å utvikle sosiale ferdigheter før de flytter til nye hjem. Avlsdyr bør helsetestes for kjente rasesykdommer og vurderes for stabilt gemytt, og avl bør drives av erfarne oppdrettere som kan følge opp både tispe og valper. I Norge skjer dette normalt i regi av raseklubber tilknyttet Norsk Kennel Klub.

Registrere en Greyhound i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Greyhound, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.