Gordonsetter

Gordonsetteren er en stor fuglehund utviklet i Skottland for å stå for fugl og apportere skutt vilt. Den er den kraftigste og tyngste av settertypene, bygget for utholdenhet i krevende terreng snarere enn ren fart.

Rasen kjennes igjen på den blanke, sorte pelsen med tydelige tan- eller kastanjefargede tegninger på snuten, beina, brystet og over øynene. Den bærer seg våken og selvsikker, og holder seg gjerne tett på familien.

Gordonsetteren er trofast og intelligent. Den knytter seg sterkt til én husstand og kan være tilbakeholden overfor fremmede til den har fått summet dem opp. Får den ikke nok fysisk og mental aktivitet, blir den rastløs og kan utvikle uvaner.

Hvem passer rasen

Gordonsetteren egner seg for eiere som er aktive og kan sette av tid til daglig mosjon. Den trives hos folk som jakter, løper, går tur i variert terreng eller driver med hundesport. Den passer mindre godt til leilighetsliv uten mye uteaktivitet, eller til husstander som er borte store deler av dagen, siden rasen mistrives med å bli overlatt til seg selv over lengre tid.

Settere som arbeidstype fantes i Storbritannia i århundrer før gordonsetteren vokste fram som egen rase. Hundene ble brukt til å finne fugl og deretter legge seg ned, eller "sette", slik at jegerne kunne fange vilt i nett eller skyte det.

Den sort-tanfargede setteren ble knyttet til kennelen til hertugene av Gordon ved Gordon Castle i Banffshire. Den fjerde hertugen av Gordon holdt og fremmet disse hundene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, og rasen kom til å bære familiens navn.

De tidlige gordonsetterne ble verdsatt for rolig, metodisk arbeid og god luktesans framfor ren fart. Rasen ble en tid kalt Gordon Castle-setter før navnet ble kortet ned. Pelsfargen varierte i den tidlige stammen, men mønsteret sort med tan ble etter hvert fastsatt som standard.

Rasen kom til Nord-Amerika på 1800-tallet og var blant de første rasene American Kennel Club registrerte da organisasjonen begynte sin virksomhet på 1870- og 1880-tallet. Gordon Setter Club of America ble senere stiftet for å støtte rasen, som fortsatt brukes både som arbeidende fuglehund og som familiehund.

Gordonsetteren er den kraftigste av setterrasene, med tyngre benbygning og dypere kropp enn engelsk eller irsk setter. Silhuetten er balansert, med rett rygg, dyp bringe og et stolt båret hode. Halen er relativt kort og bæres omtrent på linje med ryggen, ofte beskrevet som flaggformet.

Pels og farger

Rasens fremste kjennetegn er en dyp sort pels med klart avgrensede tan-tegninger. Tanfargen finnes over øynene, på siden av snuten, på strupe og bryst, på underbeina og potene, og under halen. Standarden tillater en liten hvit flekk på brystet, men store hvite partier hører ikke rasen til. Fjæret på ører, ben og hale gir rasen dens elegante linjer og trenger jevnlig stell for å holdes fri for filt og floker.

Gordonsetteren knytter tette bånd til husstanden sin og liker å holde seg nær familien. Den er kjærlig hjemme og følger ofte familiemedlemmer fra rom til rom. Rasen er som regel god med barn den har vokst opp med, men størrelsen og energinivået gjør at lek med små barn bør skje under oppsyn.

Overfor fremmede er gordonsetteren gjerne våken og observerende. Mange er avventende i starten og varsler besøkende med bjeffing, noe som gjør dem til gode vakthunder. Tidlig og jevnlig sosialisering hjelper dem å forbli trygge framfor mistenksomme.

Rasen kan leve med andre hunder og dyr den har vokst opp sammen med. Som fuglehund kan den jage mindre dyr utendørs, så møter med katter eller små kjæledyr bør skje forsiktig. Gordonsettere er intelligente og lærer raskt, men kan være selvstendige og trenger en fører som er konsekvent. Kjedsomhet og for lite mosjon fører ofte til tygging, graving eller bjeffing.

Pels og pleie

• Børst pelsen to til tre ganger i uken for å unngå floker, med ekstra oppmerksomhet på fjæret på ører, ben og hale.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, siden de lange, hengende ørene lett samler fukt og smuss og er utsatt for infeksjon.
• Klipp hår rundt potene og på undersiden av dem for å holde dem ryddige og redusere smussansamling.
• Bad hunden ved behov når den er skitten, og klipp klørne med noen ukers mellomrom.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Gi minst 60 til 90 minutter aktiv mosjon daglig, som løping, lange turer eller løs fot i et trygt område.
• Legg til mental stimulering gjennom nesearbeid, apportering eller treningsøkter, siden rasen trenger å bruke hodet.
• Vurder aktiviteter som passer rasens bakgrunn, som markarbeid, agility eller sporing.
• Bruk et godt inngjerdet område for løs fot, fordi jaktinstinktet kan dra en gordonsetter av gårde etter fugl eller småvilt.

Miljø

Gordonsetteren trives best i et hjem med hage og en aktiv hverdag. Den tåler ulike klima, men bør ikke overlates utendørs alene over lengre tid, siden den ønsker å være sammen med familien. Leilighetsliv er mulig bare hvis hunden får nok uteaktivitet hver dag. Rasen håndterer å være alene dårlig og kan bli destruktiv eller engstelig ved for mye isolasjon.

Gi komplett og balansert fôr tilpasset hundens livsfase og størrelse. Aktive og arbeidende gordonsettere forbrenner flere kalorier enn hunder som lever som ren familiehund, så porsjonene bør tilpasses den enkelte hundens arbeidsmengde og holdighet. Hold hunden slank og sunn, siden overvekt belaster leddene og forverrer hofteproblemer. Som en dypbrystet rase har gordonsetteren økt risiko for magedreining (gastrisk dilatasjon-volvulus), så måltidene deles vanligvis opp gjennom dagen, og hard mosjon unngås rett før og etter mat.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. Et komplett kommersielt fôr dekker som regel næringsbehovet til en frisk gordonsetter, så tilskudd er vanligvis unødvendig. Enkelte eiere gir leddtilskudd til eldre eller arbeidende hunder etter råd fra veterinær. Sørg alltid for tilgang til friskt vann, særlig i forbindelse med mosjon.

De fleste gordonsettere lever i 10 til 12 år. Rasen er relativt hardfør, men som mange store hunder har den enkelte arvelige og strukturelle helserisikoer. Å kjøpe hund fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, og å holde hunden i sunn vekt, reduserer sjansen for flere av problemene.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne hofter og ledd.
• Rengjør og sjekk ørene jevnlig for å oppdage infeksjoner tidlig.
• Be oppdretteren om resultater fra hofte-, øye- og thyroideatesting før du kjøper valp.

Gordonsettere lærer raskt og liker å ha en oppgave å løse. De er følsomme hunder som reagerer godt på ros, mat og lek, og de tåler dårlig hard behandling. Rasen kan være sta eller la seg distrahere av lukter, så treningen fungerer best i korte, varierte økter som holder hunden engasjert. Tidlig sosialisering med mennesker, steder og andre dyr er viktig for å bygge en trygg voksenhund, gitt rasens tendens til å være reservert overfor fremmede.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen, og la hunden møte nye mennesker, hunder, lyder og omgivelser på en rolig og positiv måte.
2. Lær inn grunnkommandoer som sitt, bli, kom og båndvennlighet ved hjelp av belønning.
3. Tren inn en pålitelig innkalling, siden jaktlysten kan dra hunden av gårde etter fugl og småvilt.
4. Hold øktene korte, rundt 5 til 15 minutter, og avslutt med noe som lykkes.
5. Legg til mentale utfordringer som nesearbeid eller apportering for å kanalisere rasens energi.
6. Vær konsekvent på tvers av alle i husstanden, slik at reglene forblir tydelige.

Tisper av gordonsetter når vanligvis kjønnsmodenhet mellom 6 og 12 måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt utvokst, som regel rundt 2 år, og har bestått helsetesting før paring. I Norge følger seriøse oppdrettere Norsk Kennel Klubs avlsanbefalinger for rasen, som blant annet omfatter HD-røntgen og øyelysning av foreldredyrene. Drektigheten varer om lag 63 dager fra befruktning. Kullene teller vanligvis 6 til 10 valper, men antallet varierer.

Nyfødte valper er helt avhengige av moren for varme og melk de første ukene. Avvenningen starter som regel rundt 3 til 4 uker og er fullført ved 7 til 8 ukers alder. Tidlig håndtering og forsiktig eksponering for hjemmets lyder og syn i denne perioden bidrar til et stabilt gemytt. Valpene bør bli hos mor og kullsøsken til minst 8 ukers alder. Avlsdyr bør helsetestes for hofte-, øye- og thyroideatilstander for å redusere risikoen for å videreføre arvelig sykdom.

Registrere en Gordonsetter i Norge

Skriv inn navnet på din Gordonsetter, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Gordonsetter mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.