Fransk bulldog

Med en vekt under 12,7 kg (28 pund) og en skulderhøyde på rundt 28 til 33 cm (11 til 13 tommer) hører fransk bulldog til de minste bulldogtypene. Kroppen er tung og kompakt, snuten kort, og ørene står oppreist og runde, noe som har gitt rasen kallenavnet flaggermusører. Den glatte, tettliggende pelsen finnes i flere ensfargede og mønstrede varianter.

Franskmenn utviklet rasen på 1800-tallet ut fra små bulldogtyper, og hunden ble raskt en del av bylivet. Formålet var rent selskap, aldri arbeid, og det merkes fortsatt i vesenet. Fransk bulldog er vennlig, hengiven, leken og oppmerksom, og danner tette bånd til menneskene i huset.

Rasen trives i små boliger. Den klarer seg med lite daglig mosjon, tåler godt å være inne, og bjeffer sjeldnere enn mange andre små hunder. Fordi snuten er så kort, tåler den verken varme eller hard fysisk anstrengelse spesielt godt, noe som styrer mesteparten av den daglige oppfølgingen.

Hvem egner rasen seg for

Denne rasen egner seg for eiere som ønsker en liten hund med lavt bevegelsesbehov, ikke en trenings- eller turkamerat. Den passer godt i leilighet, hos førstegangseiere av hund, og i hushold der noen som regel er hjemme, for fransk bulldog trives dårlig med å bli overlatt til seg selv i lange perioder. Kommende eiere bør være forberedt på å håndtere varmefølsomheten og den jevnlige oppfølgingen en kortsnutet rase trenger.

Historien til fransk bulldog starter blant de engelske bulldogene. Etter at oksehetsing ble forbudt i England i 1835, endret bulldogen rolle fra arbeidshund til selskapshund, og enkelte oppdrettere begynte å avle frem mindre utgaver. Disse små bulldogene fant en trofast tilhengerskare blant kniplingsarbeiderne i Nottingham og resten av det engelske Midtland.

Den industrielle revolusjonen sendte mange av disse arbeiderne til Frankrike i jakten på arbeid, og hundene fulgte med. I andre halvdel av 1800-tallet vokste populariteten til de små bulldogene både i Normandie og i Paris. Over tid krysset franske oppdrettere dem med lokale raser, og et eget utseende begynte å ta form.

Det som til slutt skilte den franske typen fra den engelske bulldogens roseøre, var det oppreiste, runde flaggermusøret. Hunden ble et moteriktig innslag i Paris, holdt av alt fra butikkeiere og kafeverter til, etter hvert, mer velstående familier og kunstnere. Mot slutten av århundret oppsto raseklubber som skulle registrere og fastsette standarden for typen.

På 1890-tallet nådde fransk bulldog USA. French Bull Dog Club of America så dagens lys i 1897, og de amerikanske entusiastene hadde en klar preferanse for flaggermusøret, noe som var med på å gjøre det til den offisielle standarden. Gjennom hele historien har rasen forblitt en ren selskapshund, og i dag er den blant de aller vanligste små hunderasene i mange land.

Kroppen til en fransk bulldog er solid og kompakt, og virker gjerne tyngre enn vekten skulle tilsi. I forhold til kroppen er hodet stort og firkantet, med kort snute, dype rynker over nesen og en kjeve som gjerne er litt underbitt. Rasens mest kjente kjennetegn er ørene: brede ved roten, avrundet på toppen, og alltid båret oppreist. Kroppen selv er kort og godt bemuskulert, med jevn overlinje, bredt bryst og en kort hale som enten er rett eller korketrukket.

Pels og fargevarianter

Pelsen ligger tett og glatt inntil kroppen, uten nevneverdig underull. Blant de godkjente fargene finner vi brindle, fawn, hvit og krem, samt pied-mønster der hvitt kombineres med fargede flekker. Enkelte varianter, som helsort, leverfarget og merle, faller utenfor de fleste raseklubbers standard og godtas ikke i utstillingsringen. Pelsstellet krever lite tid, men rynkene i ansiktet trenger jevnlig rengjøring for å unngå fuktskader.

Fransk bulldog har et jevnt gemytt og trives best med mye menneskelig kontakt. Hjemme er den kjærlig og leken, og den følger gjerne etter familien fra rom til rom. Selv om rasen er våken og legger merke til besøk, er den ingen ivrig bjeffer, og som vakthund kan man sjelden stole på den.

Overfor familien er fransk bulldog mild og tålmodig, og den fungerer som oftest fint sammen med barn så lenge en voksen har et øye med samspillet. Fremmede møtes gjerne med vennlighet eller høflig nysgjerrighet snarere enn mistenksomhet. De aller fleste kommer godt overens både med andre hunder og katter, spesielt hvis sosialiseringen starter tidlig, selv om noen individer kan bli beskyttende overfor leker eller oppmerksomhet.

Det rasen ikke tåler godt, er å være alene over lang tid, noe som kan føre til separasjonsangst med klaging eller ødeleggende atferd som resultat. Her hjelper tidlig sosialisering og faste rutiner betydelig. Franske bulldoger har dessuten en sta og humoristisk side, som gjør at de svarer bedre på tålmodig belønningstrening enn på ensformig repetisjon.

Å ta vare på en fransk bulldog i hverdagen dreier seg mest om å håndtere den flate ansiktsformen, holde hudfoldene rene og skjerme hunden mot varme. Utover dette er rasen lite krevende og trives best innendørs.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én gang i uken, både for å fjerne løshår og for å fordele hudens naturlige oljer.
• Rengjør og tørk rynkene i ansiktet, samt området rundt nesen, to til tre ganger i uken for å unngå fukt og hudirritasjon.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene jevnlig for voksdannelse eller lukt.
• Bad hunden kun ved behov, gjerne rundt én gang i måneden, og husk å tørke foldene godt etterpå.

Mosjon

• Legg opp til rundt 30 minutter lett aktivitet daglig, gjerne fordelt på flere korte økter.
• Turer bør legges til de kjøligste tidspunktene på dagen, i et rolig tempo.
• Kombiner med lek innendørs og korte treningsøkter for mental stimulering.
• Dropp løping, lengre turer og intens lek, spesielt når det er varmt.

Miljø og bosted

Denne rasen er skapt for et liv innendørs og passer utmerket i leilighet. Siden hunden ikke klarer å kjøle seg ned effektivt i varme eller fuktig luft, trengs et miljø med jevn temperatur. Unngå å la den oppholde seg ute når det er varmt, og husk at den svømmer dårlig, ettersom den tunge forkroppen og korte snuten gjør det vanskelig å holde seg flytende. Den tynne pelsen med bare ett lag beskytter dessuten dårlig mot kulde, så en varm hundegenser er ofte på sin plass om vinteren her til lands. La det alltid være vann og skyggefulle steder tilgjengelig, og la aldri hunden bli sittende igjen i en bil.

Fransk bulldog bør få et komplett og balansert fôr som passer livsfasen. Denne rasen legger lett på seg, og ekstra vekt gjør både pust og ledd mer belastet, så porsjonskontroll er viktigere her enn for de fleste andre hunder. Mål opp fôret i stedet for å ha maten stående fritt tilgjengelig, og finn frem til en mengde som holder hunden slank nok til at man kjenner ribbeina under et tynt lag fett.

Godbiter og kosttilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn rundt 10 prosent av det totale kaloriinntaket i løpet av dagen, og bør trekkes fra resten av matrasjonen. Et fullverdig kommersielt fôr dekker vanligvis alle næringsbehov, så kosttilskudd er sjelden nødvendig med mindre veterinæren anbefaler det for et konkret problem, for eksempel ledd- eller hudplager. Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann, og bruk gjerne en grunn skål som er lett å nå med den korte snuten.

En fransk bulldog kan forvente å leve mellom 10 og 12 år. Til tross for at den er en robust og kjærlig følgesvenn, medfører selve kroppsformen at enkelte helseplager forekommer oftere enn hos mange andre raser. Fanges disse opp tidlig, lar de fleste seg håndtere greit, og risikoen reduseres betraktelig med en samvittighetsfull oppdretter, en sunn vekt og jevnlige veterinærbesøk.

Forebyggende helsearbeid

• Book årlig veterinærkontroll, og øk frekvensen etter hvert som hunden blir eldre.
• Hold vaksiner og parasittbehandling ved like til enhver tid.
• Sørg for slank vekt, både for pustens og ryggens skyld.
• Rengjør ansiktsfolder, ører og halelomme etter en fast rutine.
• Skjerm hunden fra varme og for hard anstrengelse, og tilby avkjølte hvileplasser.

Fransk bulldog er en oppvakt hund som gjerne vil gjøre familien fornøyd, men den har også en selvstendig og til tider sta side. Læringen går best når treningen er kort, positiv og kombinert med mat eller lek, mens lange og repeterende økter fort mister interessen hos hunden. Hold derfor treningsøktene til noen få minutter, og avslutt alltid mens noe fungerer. Renslighetstrening tar ofte tid og går lettere med en fast rutine og gjerne bur som hjelpemiddel.

Grunnleggende trening

1. Sett i gang sosialisering tidlig, ved å la valpen møte mennesker, andre hunder, ulike lyder og bli vant til håndtering.
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt, og innfør grunnkommandoer som sitt, ligg og kom med godbiter som belønning.
3. Etabler en fast rutine for renslighetstrening med hyppige, planlagte turer ut.
4. Bruk sele fremfor halsbånd når løs line innføres, av hensyn til luftveiene.
5. Øv på korte perioder alene tidlig i livet for å forebygge separasjonsangst.
6. Repeter kommandoene i forskjellige rom og situasjoner, slik at de sitter uansett omgivelser.

Å avle på fransk bulldog innebærer mer veterinær involvering, høyere kostnader og større risiko enn avl på de fleste andre raser. Tisper blir som regel kjønnsmodne allerede ved 8 til 12 måneders alder, men seriøse oppdrettere venter til hunden er minst 2 år og har fått bekreftet god helse gjennom testing før noen paring finner sted.

På grunn av rasens kroppsbygning er naturlig paring ofte problematisk, og derfor er kunstig inseminering utbredt. Drektigheten varer rundt 63 dager. Kullene er gjennomgående små, med et snitt på omtrent tre valper. Fordi valpene som regel har relativt store hoder sammenlignet med morens smale bekken, blir de fleste kull av fransk bulldog forløst med planlagt keisersnitt, under veterinær tilsyn.

Oppfølgingen av valpene i tiden etterpå er minst like viktig som selve paringen. De nyfødte er svært utsatt for nedkjøling og trenger et rent, varmt valpeområde samt hyppig diing. I de første ukene bør oppdretteren veie valpene daglig for å følge med på vektutviklingen. Rundt 6 til 8 ukers alder avvennes valpene som regel, og den tidlige sosialiseringen bør starte allerede før de flytter til nye hjem. Fordi rasen har kjente helseutfordringer, setter seriøse avlsprogrammer helsetesting av foreldrene foran utseendemessige idealer.

Registrere en Fransk bulldog i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Fransk bulldog, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Fransk bulldog mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.