Eurasier

Eurasieren er en middels stor selskapshund fra Tyskland, bygget som en typisk spisshund med kileformet hode, oppreiste ører og tykk dobbeltpels. Rasen ble skapt på 1960-tallet som familiehund, og det formålet preger den fremdeles. Eurasiere knytter seg tett til menneskene de bor sammen med, og mange følger eieren stille fra rom til rom.

Temperamentet er det som virkelig kjennetegner rasen. En veloppdratt eurasier er balansert og trygg i seg selv, ikke lettoppildnet. Den er kjærlig mot sin egen husstand, men holder naturlig avstand til folk den ikke kjenner, og iakttar gjerne en besøkende en stund før den bestemmer seg for å ta kontakt. Denne tilbakeholdenheten er normal for rasen og bør ikke forveksles med skyhet eller aggresjon.

Sammenlignet med andre spisshunder er eurasieren en rolig hund. Den gir lyd når det er grunn til det, ikke hele tiden, og tilpasser seg husstandens daglige rytme. Rasen er følsom for tonefall og stemning i hjemmet, derfor er tidlig sosialisering og en mild, forutsigbar oppdragelse viktig fra valpealder av.

Hvem rasen passer for

Eurasieren passer for en husstand som ønsker en rolig, trofast følgesvenn og som kan inkludere hunden i hverdagen. Den trives best hos eiere som er mye hjemme, siden rasen mistrives med å bli overlatt til seg selv i lange perioder. Overfor fremmede holder den avstand og blir ikke fort venn med alle i parken, så de som ønsker en sosial, utadvendt hund, bør tenke nøye gjennom dette valget. Tålmodige eiere med en mild hånd får mest igjen for rasen.

Eurasieren er en relativt ny rase med en godt dokumentert opprinnelse. Den ble utviklet i Tyskland i løpet av 1960-tallet av Julius Wipfel, som samarbeidet med en liten gruppe oppdrettere og fikk innspill fra etologen Konrad Lorenz, hvis skrifter om hunder påvirket avlsmålet. Hensikten var en balansert familiehund som forente utseendet til en spisshund med et stabilt, menneskevendt sinnelag.

Grunnkrysningen forente keeshond, også kalt wolfspitz, med chow chow. De første hundene ble kalt Wolf-Chow. Senere hentet oppdretterne inn samojedhund for å utvide det genetiske grunnlaget og finpusse temperament og pels.

I 1973 ble rasen anerkjent og fikk navnet eurasier, som speiler de europeiske og asiatiske rasene i opphavet. Den ble godkjent av Fédération Cynologique Internationale samme tiår og plasseres i gruppen for spisshunder og urhunder.

Rasen er fortsatt relativt sjelden og avles hovedsakelig som selskapshund, ikke for arbeid eller sport. Mange raseklubber, i Norge under Norsk Kennel Klub (NKK), vektlegger fremdeles helsetester og temperamentsseleksjon, slik at hunden holdes nær Wipfels opprinnelige mål.

Eurasieren er en middels stor hund med en harmonisk, lett rektangulær kroppsform. Hodet er kileformet med et moderat stopp, ørene står oppreist og godt fra hverandre, og de mørke øynene gir et våkent, rolig uttrykk. Halen er høyt ansatt og bæres krøllet eller buet over ryggen. Helhetsinntrykket skal være sterkt uten å virke tungt, uten overdrivelser i noe enkelttrekk.

Pels og farger

Eurasieren har en tykk dobbeltpels som er godt egnet for kaldt klima. Underullen er myk og tett, mens dekkhårene er lengre og løsere, med fjæring på halen, baksiden av bena og rundt halsen. Pelsen ligger nokså løst i stedet for å stå rett ut fra kroppen.

Rasestandarden tillater nesten alle naturlige farger unntatt leverbrunt og helhvitt, og en tunge som er helt eller delvis blåsvart forekommer ofte på grunn av innslaget av chow chow. Hvite flekker på kroppen er ikke ønsket i utstillingsringen, men de har ingen betydning for hunden som følgesvenn.

Eurasieren er en stillfaren, verdig hund hvis vesen kretser om familien. Sammen med menneskene den bor med er den kjærlig og trofast, og den holder seg gjerne i nærheten og hviler i samme rom. Den er ikke pågående eller krevende, men den ønsker å være en del av det som skjer i huset.

Overfor fremmede er rasen naturlig tilbakeholden. En eurasier vil som regel iaktta en ny person rolig og holde avstand til den avgjør at den besøkende er grei. Den er ingen vakthund og viser sjelden aggresjon, men den gir ikke tilliten sin lett. Å presse frem hilsing forsterker som regel tilbakeholdenheten, så besøkende bør la hunden nærme seg i eget tempo.

Overfor barn i egen familie er eurasieren som regel mild og tålmodig, særlig når den vokser opp sammen med dem. Den tolererer vanligvis andre hunder og husdyr godt ved tidlig sosialisering. Rasen er følsom for hard tone og spenning i hjemmet, og en stresset eller urolig husstand påvirker hundens sinnsstemning.

Eurasieren krever moderat stell. De viktigste behovene er pelsstell, jevn mosjon hver dag og å være en del av familielivet. Dobbeltpelsen er godt tilpasset de lange, kalde norske vintrene, men hunden kan fort bli varm om sommeren, så aktivitet bør legges til de kjøligste delene av dagen når det er varmt.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs underull og hindre matter, med ekstra fokus på halsen, bak ørene og baksiden av bena.
• I de to store fellingsperiodene i året bør du børste daglig for å holde styr på mengden underull som løsner.
• Bad hunden bare når nødvendig. Pelsen slipper skitt lett, og for hyppig bading fjerner naturlige oljer.
• Sjekk og klipp klørne hver uke, og hold pelsen mellom poteputene ryddig.
• Rengjør ørene og sjekk tennene jevnlig.

Mosjon

• Gi omtrent 45 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom turer og fri bevegelse.
• Bland inn nesearbeid eller lett trening for å gi hunden noe å tenke på.
• La hunden gå løs i trygge, inngjerdede områder når det er mulig.
• Unngå hard, gjentagende trening for unge valper mens leddene fortsatt er under utvikling.

Miljø

Eurasieren trives godt i et hus med tilgang til en sikker hage, men den kan også bo i mindre boliger dersom den får nok mosjon. Det viktigste kravet er menneskelig selskap. Denne rasen knytter seg sterkt til sine folk og trives dårlig med å være alene i mange timer, så den passer best i en husstand hvor noen som regel er hjemme, eller der hunden kan bli med ut.

En eurasier trenger et komplett, balansert fôr tilpasset alder, vekt og aktivitetsnivå. De fleste eiere gir et godt kommersielt hundefôr, selv om hjemmelaget eller rått fôr også kan fungere når det settes sammen med veiledning fra veterinær. Fordi rasen er moderat aktiv og lett legger på seg ved overfôring, bør porsjonene måles opp i stedet for å stå fritt fremme.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og regn dem inn i totalrasjonen slik at hunden ikke legger på seg. Et balansert, komplett fôr dekker som regel alle næringsbehov, så tilskudd er ikke nødvendig for de fleste friske hunder. Leddtilskudd eller omega-3-fettsyrer kan anbefales av veterinær for eldre hunder eller hunder med leddplager. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig.

Eurasieren er som regel en frisk, sunn rase, noe raseklubbenes vekt på helsetester bidrar til. Vanlig levetid er 11 til 13 år. Som hos alle hunder forekommer enkelte tilstander oftere enn i befolkningen ellers, og å velge en oppdretter som tester avlsdyrene, reduserer risikoen for arvelige problemer.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm ved like.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, og gå over til to ganger i året for eldre hunder.
• Hold en sunn vekt for å avlaste leddene.
• Puss tennene jevnlig og gi hunden god tannhelsestell.
• Velg en oppdretter som kan vise frem hofte-, albue- og øyetester på begge foreldrene.

Eurasieren er intelligent og lærer lett, men den er følsom og nokså selvstendig, og responderer derfor dårlig på pugging eller tvang. Den tenker seg om før den handler, og kobler lett ut hvis treningen blir ensformig eller streng. Rolig, tålmodig håndtering med korte, positive økter gir best resultat. Rasens naturlige tilbakeholdenhet gjør tidlig og variert sosialisering viktig, så valper bør møte mange mennesker, steder og situasjoner uten press i løpet av de første månedene.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte nye mennesker, hunder, lyder og underlag på en skånsom måte.
2. Lær bort grunnleggende kommandoer som navnerespons, sitt, innkalling og gange i løs line.
3. Hold øktene korte, og avslutt mens hunden fortsatt er interessert.
4. Bruk mat, ros og lek som belønning fremfor korrigering.
5. Bygg opp en pålitelig innkalling før hunden slippes løs.
6. Øv på ulike steder slik at atferden holder seg også utenfor hjemmet.

Eurasiere når fysisk og mental modenhet senere enn mange andre raser, og ansvarlige oppdrettere venter som regel til hunden er rundt to år før avl, slik at helsetestingen kan fullføres. Paring, drektighet og valping følger det vanlige mønsteret for en middels stor hund. Drektigheten varer omtrent 63 dager, og kullene teller ofte fire til seks valper, selv om dette varierer.

Oppveksten er der rasens vesen formes. Tispen tar som regel hånd om kullet med tett menneskelig kontakt, og tidlig håndtering bygger det trygge, jevne temperamentet rasen er kjent for. Valpene avvennes vanligvis ved sju til åtte ukers alder og flytter som regel til nytt hjem fra rundt åtte uker. Eurasieren ble skapt som en stabil familiehund, og derfor legger seriøse oppdrettere stor vekt på temperament og på hofte-, albue- og øyehelse hos foreldrene. Mange raseklubber, deriblant klubber tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK), fører registre for å støtte planmessig avl fremfor stor produksjon.

Registrere en Eurasier i Norge

Skriv inn navnet på din Eurasier, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Eurasier mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.