Kroatisk gjeterhund

Kroatisk gjeterhund, på kroatisk kalt hrvatski ovčar, er en middels stor gjeterhund utviklet i Kroatia for å drive og vokte husdyr. Den er lavere bygget enn mange andre gjeterhunder og har en kort, krøllete, svart pels som skiller den fra andre raser i gruppen. De fleste individer veier mellom 13 og 20 kilo og måler omtrent 40 til 50 centimeter ved manken.

Rasen er rask på beina og oppfatter situasjoner raskt. Den ble avlet fram for å ta egne avgjørelser når den arbeidet langt fra gjeteren, og den beholder fortsatt evnen til å tenke selvstendig og handle på det den ser. Denne selvstendigheten kommer i tillegg til en sterk tilknytning til én person eller én familie.

Med en levetid på 13 til 14 år og et energisk, våkent gemytt passer kroatisk gjeterhund best i en aktiv husstand som kan tilby daglig arbeid eller mosjon. Den er lojal og oppmerksom, og den følger nøye med på menneskene den lever sammen med.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer eiere som ønsker en engasjert, lydhør hund og som kan sette av tid til jevnlig aktivitet. Den trives hos folk som liker trening, hundesport eller et liv på landet. Den egner seg dårligere for et stillesittende hjem eller for eiere som er borte store deler av dagen, siden en hund som ikke får nok å gjøre, fort blir rastløs og bjeffer mye.

Kroatisk gjeterhund kommer fra slettelandskapet i Slavonia, i den østlige delen av Kroatia. Gjetere i området holdt en liten, mørk hund med krøllete pels til å drive og passe på sau og storfe på åpen beitemark. Typen var ettertraktet for utholdenhet og for evnen til å flytte buskap uten stadig veiledning.

Rasens dokumenterte historie er nært knyttet til veterinæren Stjepan Romić, som begynte å studere de lokale hundene på 1930-tallet. Han brukte gamle kirke- og gårdsarkiver fra distriktet, noen flere hundre år gamle, til å beskrive en ensartet lokal type og til å legge grunnlaget for et planlagt avlsprogram.

Gjennom flere tiår med utvalg basert på Romićs arbeid ble rasen standardisert. Fédération Cynologique Internationale (FCI) godkjente kroatisk gjeterhund i 1969, og fastsatte da den rasebeskrivelsen oppdrettere bruker den dag i dag. I Norge registreres rasen gjennom Norsk Kennel Klub (NKK), som er landets medlemsorganisasjon i FCI.

Hunden arbeider fortsatt som gjeterhund enkelte steder i Kroatia, og har i tillegg fått innpass i hjem og hos hundesportutøvere i andre land. Kjerneegenskapene, smidighet og sterk arbeidslyst, gjenspeiler kravene fra det åpne jordbrukslandskapet i Slavonia der rasen oppstod.

Kroatisk gjeterhund er bygget for raske, utholdende bevegelser. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystkassen er moderat dyp, og bena er slanke. Hodet er kileformet med et relativt langt snuteparti, og ørene er trekantede og kan være stående eller halvstående. Helhetsinntrykket er av en lett, atletisk hund, ikke en tung en.

Pels og farge

Det mest kjennetegnende trekket er den svarte pelsen, som er kort og glatt på hodet og på forsiden av bena, men blir bølgete eller krøllete over rygg, sider og bakpart. Standarden krever en svart grunnfarge; en liten mengde hvitt er tillatt på brystet og på tåspissene, mens større hvite flekker regnes som en feil. Enkelte hunder blir født med en naturlig kort hale.

Dette er en travel, oppmerksom hund som ønsker seg en oppgave og et tett forhold til menneskene sine. Den knytter sterke bånd, ofte sterkest til én person, og liker å holde seg i nærheten og følge anvisninger. Innad i familien er den kjærlig og lekelysten, og den er vanligvis god med barn den har vokst opp med.

Rasen er av naturen årvåken og holder gjerne avstand til fremmede. Den er derfor en pålitelig varslingshund. Den kan være pratsom og bjeffer for å varsle bevegelse eller for å styre buskap, en vane som følger med inn i hjemmet. Tidlig og jevnlig sosialisering hjelper den til å bli trygg rundt ukjente mennesker og andre dyr.

Sammen med andre hunder og dyr kan den leve fredelig når den vokser opp med dem, selv om gjeterinstinktet iblant viser seg ved at den jager eller napper etter hælene. Den samme driften holder hunden livlig og lærenem, men den trenger et utløp, ellers kan energien snu til rastløshet.

Pelsstell

• Børst pelsen ukentlig for å fjerne løs underull og hindre filt i de krøllete partiene
• Bad hunden kun når det trengs, pelsen kvitter seg lett med smuss på egen hånd
• Se over og rengjør ørene jevnlig, særlig hos hunder med halvstående ører
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og puss tennene flere ganger i uken
• Regn med kraftigere felling i forbindelse med de årlige pelsskiftene

Mosjon

• Sett av minst 60 til 90 minutter til aktiv mosjon hver dag
• Kombiner tur eller løping med fri utfoldelse i et trygt, inngjerdet område
• Legg inn mental trening som lydighet, triksinnlæring eller nesearbeid
• Vurder hundesport som agility, gjeterprøver eller flyball
• Unngå å la hunden gå uvirksom over lengre perioder

Bomiljø

Rasen tilpasser seg ulike boformer så lenge aktivitetsbehovet dekkes, men den trives best med tilgang til en sikret hage eller landlige omgivelser. I det norske klimaet, med kalde og lange vintre, bør den ha tilgang til varmt og tørt husvære når den ikke er i aktivitet. Den er lite egnet til å være alene store deler av dagen. Et hjem som lar hunden delta i det daglige, og som tåler noe bjeffing, er det rette stedet for denne rasen.

Som en aktiv, middels stor rase trenger kroatisk gjeterhund et komplett og balansert fôr med nok protein og fett til å understøtte arbeidsenergien. Velg et fôr av god kvalitet tilpasset hundens livsfase, og juster mengden etter individets vekt, alder og daglige aktivitetsnivå. En hund i jevnlig arbeid trenger flere kalorier enn en som først og fremst er selskapshund. Sørg alltid for tilgang på friskt vann.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til omtrent 10 prosent av dagsinntaket, og bruk dem først og fremst i trening. De fleste hunder på et komplett fôr trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale leddstøtte til svært aktive eller eldre hunder. Følg med på holdet, og juster porsjonene før vektproblemer oppstår.

Kroatisk gjeterhund regnes som en robust, sunn rase, noe som skyldes både arbeidsbakgrunnen og den moderate størrelsen. De fleste individer lever mellom 13 og 14 år. Som med enhver rase reduserer ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll risikoen for arvelige og aldersrelaterte plager. Tilstandene nedenfor forekommer hos aktive gjeterhunder generelt og er ikke spesifikke for denne rasen.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert
• Sett opp årlig veterinærkontroll, oftere for eldre hunder
• Hold en slank kroppsform for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og book tannrens ved behov
• Kjøp valp fra oppdrettere som helseundersøker hofter og øyne gjennom NKKs offisielle helseprogrammer

Få raser lærer raskere enn kroatisk gjeterhund. Intelligensen og samarbeidsviljen gir et godt utgangspunkt for lydighet, gjeterarbeid og hundesport. Den samme skarpheten betyr at den fort går lei av repetisjon, og den kan utvikle egne vaner dersom treningen er inkonsekvent. Korte, varierte og hyppige økter holder på oppmerksomheten best. Tidlig sosialisering er viktig, siden rasen av naturen er skeptisk til fremmede og kan være pratsom.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, steder og andre dyr
2. Lær inn navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling først
3. Bygg opp de grunnleggende kommandoene: sitt, ligg, bli og la det ligge
4. Øv på løs line før hunden får full styrke
5. Legg til en av-knapp og et rolig-signal for å håndtere bjeffing
6. Gå videre til avansert trening eller hundesport for å gi hunden et utløp for driften

Kroatiske gjeterhunder blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt utvokst, som regel etter det første eller andre året, og har bestått helseundersøkelse av hofter og øyne. Tispene løper vanligvis to ganger i året. Paring skjer i løpet av tispens løpetid, og drektigheten varer omtrent ni uker.

Kullene er som regel små til middels store, ofte fire til seks valper. Tispen klarer normalt valpingen og diegivingen uten problemer, siden rasen er robust av natur, men et rent og rolig valpekasserom og veterinærberedskap bør ordnes i god tid.

Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til de er minst åtte uker gamle, med tidlig håndtering og skånsom tilvenning til hverdagslige syn og lyder. Fordi rasen av naturen er årvåken og pratsom, former tidlig sosialisering i de første ukene i det nye hjemmet sterkt hvordan voksenpersonligheten blir.

Registrere en Kroatisk gjeterhund i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Kroatisk gjeterhund et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Kroatisk gjeterhund mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.