Borderterrier

Border Terrieren har sine røtter i grenselandet mellom England og Skottland, der den ble brukt til å følge revejakt til hest og deretter krype ned i hi for å drive ut eller møte reven. Rasen forener kroppsstørrelsen til en liten hund med utholdenheten og pågangsmotet til en mye større en. Voksne dyr veier som regel mellom 5 og 7 kg (omtrent 11 til 16 pund). Dette gjør rasen enkel å ha i et vanlig hjem, samtidig som den tåler en hel dag ute i felt.

Pelsen er en værbestandig, strihåret dobbeltpels over en tykk og løs hud. Hodet har en karakteristisk form, gjerne beskrevet som oterlignende, og skiller Border Terrieren tydelig fra andre terrierraser. Til tross for arbeidsbakgrunnen er gemyttet uvanlig avslappet for å være en terrier. Border Terrieren er kjærlig, leken og godlynt, og trives som regel godt sammen med andre dyr når den vokser opp med dem.

Dette er en aktiv rase som trenger en oppgave, eller i det minste daglig mosjon. En Border Terrier som får gå tur, leke og bruke hodet, er rolig og grei å ha hjemme. Blir den derimot overlatt til seg selv uten nok å gjøre, finner den fort på egne aktiviteter, gjerne graving eller tygging.

Hvem passer rasen for

Border Terrieren egner seg for aktive eiere og familier som kan tilby daglige turer og lek, og som setter pris på en hund som gjerne vil være med på alt som skjer. Den fungerer fint i hus med sikker hage, og klarer seg også i mindre boliger så lenge mosjonsbehovet blir dekket. Har husstanden katter eller andre smådyr, bør man introdusere dem forsiktig, siden rasen fortsatt har jaktinstinkt overfor ukjente, småløpende dyr.

Navnet på rasen kommer fra grenseområdet mellom England og Skottland, særlig traktene rundt Cheviothøydene i Northumberland. Bønder og jaktlag i dette området trengte en terrier som kunne tilbakelegge lange strekninger sammen med en flokk revehunder over ulendt terreng, for deretter å presse seg inn i et hi og enten jage ut eller møte en rev som herjet i buskapen. Resultatet ble en liten terrier bygget for utholdenhet snarere enn for utstillingsringen.

Hunder av denne typen arbeidet i høylandet i flere generasjoner før rasen ble formelt registrert. De tidlige navnene knyttet terrierne til de lokale jaktlagene, og typen vi kjenner i dag, ble formet av bondefamilier som satte arbeidsevne høyere enn utseende. Bena ble holdt lange nok til å følge hester og hunder i tempo, og brystkassen smal nok til å komme seg gjennom trange ganger under jorden.

Den britiske Kennel Club godkjente Border Terrieren som egen rase i 1920, og rasestandarden beskrev nettopp den arbeidsbygningen entusiastene ønsket å bevare. American Kennel Club fulgte etter med anerkjennelse i 1930. I denne perioden arbeidet oppdrettere aktivt for å holde hunden funksjonell, og unngikk det tyngre eller mer overdrevne utseendet man så hos enkelte andre terrierraser.

I dag holdes Border Terrieren langt oftere som familiehund enn som jakthund, men arbeidstemperamentet henger fortsatt igjen. Egenskapene som gjorde den nyttig i høylandet, blant annet utholdenhet, jevnt sinnelag og evnen til å fungere godt sammen med andre hunder, kjennetegner også familiehunden vi ser i dag.

Border Terrieren har et nøkternt og lite overdrevet uttrykk. Kroppen er smal, og man skal kunne spenne hendene rundt brystkassen rett bak skuldrene, en kontroll som henger sammen med behovet for å følge byttedyr ned i hi. Bena er middels lange i forhold til kroppen, ryggen er nokså lang, og helhetsinntrykket er sprekt fremfor kraftig. Det mest gjenkjennelige trekket er hodet, som ofte beskrives som oterlignende, med et kort og kraftig snuteparti og et moderat stopp.

Pels og farger

Dobbeltpelsen er rasens viktigste værbeskyttelse. Det harde ytterlaget stenger ute regn og skitt, mens den tette underullen holder på varmen. Godkjente farger er rød, grizzle og tan, blå og tan, samt hvetefarget, og mange individer har et lite parti hvitt på brystet. Pelsfargen kan endre seg med alderen, og særlig grizzle skifter nyanse etter hvert som hunden blir eldre. For å bevare strukturen og den beskyttende kvaliteten trimmes pelsen for hånd i stedet for å klippes; dermed fjernes dødt hår, og den harde nypelsen slipper til.

Border Terrieren har et lettstelt og godlynt gemytt, mindre skarpt enn hos mange andre terrierraser. Den er glad i familien sin og setter pris på å være med i dagliglivet, følger gjerne folk fra rom til rom og blir med på lek. Overfor barn er den vanligvis tålmodig og leken, og den takler en aktiv husstand godt, men lek med små barn bør alltid overvåkes.

Overfor fremmede er rasen som regel vennlig eller høflig tilbakeholden fremfor aggressiv. Den egner seg derfor dårlig som vakthund, men er desto hyggeligere å ha som følgesvenn. Fordi den ble avlet for å leve og arbeide i flokk sammen med hunder, kommer den som regel godt overens med andre hunder og kan bo sammen med andre kjæledyr når den vokser opp med dem. Unntaket er småløpende dyr som gnagere og kaniner, og noen ganger ukjente katter, siden jaktinstinktet fortsatt er sterkt.

Dette er en våken og energisk hund som trenger et utløp. En Border Terrier med nok mosjon og selskap er rolig og tilpasningsdyktig innendørs. Uten det kan rasen grave, tygge eller bjeffe av kjedsomhet, og enkelte individer utvikler atferd knyttet til separasjonsangst dersom de blir overlatt til seg selv over lengre perioder.

Border Terrieren er en lettstelt hund på de fleste områder, men både pelsen og aktivitetsnivået krever oppmerksomhet. Stell av pelsen er enkelt fra uke til uke, mens mosjon og mental stimulering er noe eieren må sette av tid til hver eneste dag.

Pels og stell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løst hår og forebygge filtring.
• Håndtrim pelsen omtrent to til tre ganger i året for å beholde den harde teksturen og værbeskyttelsen. Klipping mykner pelsen og svekker fargen.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, og klipp kloene med noen ukers mellomrom.
• Bad hunden bare ved behov, siden hyppig vasking mykner pelsen og fjerner naturlige oljer.

Mosjon

• Sørg for minst en time aktivitet daglig, fordelt på turer og lek.
• Gi hunden mulighet til å løpe fritt i sikrede områder, siden rasen har mye energi å bli kvitt.
• Legg inn luktesøk, apportering og aktivitetsleker for å trene både kropp og hode.
• Hold hunden i bånd eller innenfor gjerde nær smådyr eller veier, fordi jaktinstinktet kan overstyre innkalling.

Miljø

Border Terrieren tilpasser seg både leilighet og enebolig så lenge mosjonsbehovet dekkes, men trives best med tilgang til en sikker hage. Gjerdet bør være tett og gravesikkert, siden rasen både graver ivrig og er dyktig til å rømme. Hunden setter pris på selskap og passer dårlig for lange arbeidsdager alene uten en plan for tiden den er hjemme.

Gi hunden et komplett og balansert fôr tilpasset rasens størrelse og livsfase. Fordi Border Terrieren er liten, men aktiv, varierer energibehovet mye mellom en arbeidshund og en hund som mest ligger i sofaen. Porsjonene bør derfor tilpasses den enkelte hunden, ikke bare posens anbefaling. Rasen har god matlyst og kan legge på seg raskt, så det lønner seg å måle opp den daglige mengden fremfor å ha fôret fritt tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn omtrent 10 prosent av dagens kaloriinntak, og bør trekkes fra måltidene for å unngå overvekt. Små, magre godbiter fungerer godt til trening. En hund som spiser komplett og balansert fôr, trenger vanligvis ingen tilskudd; introduser eventuelle tilskudd bare etter avtale med veterinær. Sørg for frisk vann til enhver tid, spesielt etter mosjon.

Border Terrieren regnes som en av de mest hardføre terrierrasene, og mange individer lever mellom 12 og 15 år. Arbeidsbakgrunnen har favorisert spreke, funksjonelle hunder, og rasen er forskånet fra mange av de strukturelle problemene man ser hos mer overdrevne typer. Likevel bærer også denne rasen på enkelte arvelige risikoer, i likhet med alle andre raser, og ansvarlige oppdrettere helseundersøker avlsdyrene sine og deler resultatene åpent.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling (lopper, flått, mark) oppdatert.
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og øk til to ganger i året for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne ledd og hjerte.
• Puss tennene jevnlig og bruk tyggeprodukter som demper tannstein.
• Kjøp valp fra oppdrettere som helseundersøker for arvelige tilstander der tester finnes.

Border Terrieren er skarp og villig, og lærer kommandoer raskt når treningen oppleves som givende. Den er gjerne mer medgjørlig enn mange andre terrierraser, blant annet fordi den er avlet frem for et samarbeidsvillig, flokkvennlig gemytt. De største utfordringene er en selvstendighet arvet fra arbeidsfortiden og en sterk lyst til å jage smådyr, som kan svekke innkallingen. Begge deler håndteres best med tidlig, konsekvent trening og god sosialisering fremfor tvang.

Start sosialiseringen allerede som valp, ved å la hunden møte mennesker, andre hunder, trafikk og lyder i hjemmet på en rolig og positiv måte. Hold øktene korte og varierte, siden rasen fort blir lei av gjentakelse. Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet: øv fra ung alder med belønninger av høy verdi, og trapp gradvis opp vanskelighetsgraden rundt distraksjoner før du stoler på hunden løs i nærheten av vei eller vilt.

Grunnleggende trening

1. Start med navnrespons og fokusøvelser for å bygge oppmerksomhet.
2. Lær sitt, ligg og bli i korte økter hver dag.
3. Tren inn en pålitelig innkalling først innendørs, deretter i en sikret hage, og til slutt i større områder.
4. Innfør bånddisiplin tidlig, før hunden blir sterk nok til å dra kraftig.
5. Introduser en hvile- eller plass-kommando for å hjelpe hunden med å slappe av innendørs.
6. Bruk berikelse som luktesøk og aktivitetsleker for å kanalisere energien.

Ansvarlig avl av Border Terrier legger vekt på gemytt, arbeidssunnhet og helse fremfor utseende alene. Tisper bør ikke pares på sitt første løp; å vente til fysisk og mental modenhet, som regel rundt to år, gir jevnt over friskere resultater. Begge foreldrene bør vurderes for kjente arvelige tilstander der helseundersøkelser finnes, og oppdrettere bør være åpne om resultatene.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene er som regel små til middels store, ofte fire til seks valper. Border Terriere er stort sett gode mødre, og de fleste valper kommer til verden uten komplikasjoner, selv om en veterinær bør være tilgjengelig for råd. Valpene avvennes gradvis fra rundt tre til fire ukers alder, og har godt av tidlig, forsiktig håndtering og kjennskap til vanlig husholdningsliv.

Valpene bør bli hos mor og søsken til minst åtte ukers alder, noe som støtter den sosiale utviklingen. Tidlig sosialisering i denne perioden legger grunnlaget for det trygge og jevne gemyttet rasen er kjent for. Kjøpere bør forvente at oppdretteren stiller spørsmål om hjemmet, siden denne rasen trenger aktive eiere som kan dekke behovet for mosjon og selskap.

Registrere en Borderterrier i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Borderterrier et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Borderterrier mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.