Border collie

Border collien ble utviklet i grenseområdet mellom Skottland og England for å gjete sau, og kroppen er formet for utholdenhet og raske vendinger snarere enn tyngde. Rasen beveger seg lavt og lurende, og bruker det såkalte gjeterblikket, et fast, intenst blikk, for å styre flokken.

Mange regner border collien som den mest lærenemme og problemløsende hunden som holdes som familiehund. Voksne dyr veier vanligvis 12 til 20 kg og måler 46 til 56 cm ved skulderen. Rasen forener høyt energinivå med tett kontakt med eieren, og de fleste individer lever mellom 12 og 15 år.

En border collie trenger en oppgave. Får den ikke nok fysisk mosjon og mental stimulering hver dag, kan den sterke arbeidslysten i stedet komme til uttrykk som rastløs tramping, bjeffing og uvaner som jaging av biler, sykler eller barn.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer for eiere som ønsker en aktiv partner og kan sette av tid til trening og mosjon hver dag. Den trives i hjem som driver med gjeting, agility, lydighet eller flyball, eller som går tur og løper regelmessig. Rasen er et dårlig valg for dem som er borte store deler av dagen, ønsker et rolig familiedyr, eller ikke kan tilby et trygt utløp for energien. Førstegangseiere kan lykkes med border collien, men bare med fast struktur og vilje til å holde hunden sysselsatt.

Gjeterhunder har arbeidet med sau i Storbritannia i århundrer, og border collien har røtter i collietypene fra høylandet langs grensen mellom Skottland og England. Ordet collie er et gammelt uttrykk for de lokale arbeidende sauehundene i dette området. De første oppdretterne valgte dyr etter evnen til å samle og drive flokker over åpent terreng, ikke etter utseende.

Organiserte sauehundprøver, som startet i Wales i 1873, ga oppdretterne en felles målestokk for arbeidsevne. Hunder som gjorde det godt i konkurranse, ble mye brukt i avl, og denne seleksjonen formet gradvis den innsamlende stilen, den lave tilnærmingen og det kontrollerende blikket som kjennetegner rasen i dag.

Hannhunden Old Hemp, født i 1893 i Northumberland, regnes som en sentral stamfar for rasen. Han arbeidet sauene rolig og effektivt, og en stor andel av dagens border collier kan spore avstamningen tilbake til ham. Gjennom ham ble den rolige, konsentrerte arbeidsmåten som fortsatt preger rasen, grunnfestet.

Navnet border collie kom i vanlig bruk tidlig på 1900-tallet for å skille disse arbeidshundene fra andre collietyper. International Sheep Dog Society, stiftet i 1906, førte arbeidsregistre som støttet opp under rasens utvikling. Anerkjennelse fra kennelklubber for utstillingsringen kom mye senere, og mange arbeidslinjer avles fremdeles først og fremst for ferdigheter med sau. I Norge registreres border collien hos Norsk Kennel Klub (NKK), landets nasjonale hunderegister.

Border collien er velproporsjonert og atletisk, litt lengre enn den er høy, og bygget for fart, utholdenhet og raske vendinger. Hodet er moderat med tydelig stopp, ørene er middels store og kan være stående eller halvt stående, og uttrykket er våkent og fokusert. Halen er middels lang, satt lavt, og bæres med en oppadgående sving i tuppen når hunden er ivrig. Bevegelsene er myke og uttrettelige, og hunden går ofte ned i en lav, snikende positur når den arbeider eller er konsentrert.

Pels og farger

Begge pelstypene har et værbestandig topplag og en myk underull som takler kulde og fuktige forhold ute på jordet. Den langhårede varianten har fjæring på bena, brystet og halen, mens den korthårede varianten er kort og grovere over hele kroppen. Svart og hvit er det vanligste mønsteret, men rasen forekommer også i rød og hvit, trefarget, sobel og merle. I arbeidslinjer teller pelsens utseende og farge langt mindre enn gjeteevnen, så et bredt spekter av tegninger regnes som normalt og akseptabelt.

Border collien er våken, sensitiv og tett knyttet til menneskene den arbeider sammen med. Den leser kroppsspråk og rutiner raskt og ligger ofte ett steg foran, noe som forklarer hvorfor den lærer nye kommandoer på svært få gjentakelser. Baksiden er at den lærer uønskede vaner like fort.

I familien er rasen kjærlig og trofast, og knytter seg som regel sterkt til én eller to personer. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden snarere enn åpent vennlig, og tidlig sosialisering forebygger sjenanse og skepsis. Det sterke gjeteinstinktet kan vise seg som napp i hælene eller sirkling rundt mennesker, særlig barn, så familier med små barn bør ha tilsyn og trene hunden til å rette driften mot andre ting.

Overfor andre hunder er border collien stort sett sosial, selv om stirringen og den lurende gangen kan bli feiltolket av hunder som ikke er vant til gjeteatferd. Med katter og andre smådyr kan jakt- og gjeteinstinktet være sterkt, så introduksjoner bør skje forsiktig og under kontroll. En lei border collie blir fort et problem: for lite stimulering fører til tvangsmessig atferd som skyggejaging, snurring, løping langs gjerder og vedvarende bjeffing.

Pelsstell

• Børst den langhårede pelsen to til tre ganger i uken, og oftere under den halvårlige store fellingen.
• Børst den korthårede pelsen omtrent én gang i uken.
• Bad hunden bare ved behov, cirka hver annen til tredje måned, slik at pelsens naturlige oljer bevares.
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne med noen ukers mellomrom, og puss tennene flere ganger i uken.
• Se over pelsen og potene for borrer, grasfrø og sammenfiltringer etter tid ute i mark eller kratt.

Mosjon

• Sørg for minst 1 til 2 timer med aktiv mosjon hver dag, fordelt på flere økter.
• Kombiner løping, apport og løsluppen aktivitet i et trygt område med strukturert trening.
• Gi hunden en oppgave eller sport, som gjeting, agility, lydighet, flyball eller nesearbeid.
• Bruk aktivitetsballer, triksetrening og finn-fram-leker for å trette ut hodet, ikke bare kroppen.
• Unngå å basere mosjonen på ren ballkasting alene, siden det kan bygge opp en tvangsmessig jaktatferd.

Miljø

Border collien passer best i et hjem med gjerdet hage og tilgang til åpent areal for løping, men den kan også bo i mindre boliger dersom mosjonsbehovet blir fullt dekket. Den doble pelsen tåler kulde og fuktig vær godt, noe som passer godt med de lange, kalde vintrene mange steder i Norge, men i varme trenger hunden skygge og rikelig med vann. Rasen egner seg dårlig til å være alene store deler av dagen eller til leilighetsliv uten et solid mosjonsopplegg.

Gi hunden et komplett og balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå. Aktive border collier og arbeidshunder forbrenner mye energi og kan trenge flere kalorier eller et fôr beregnet på ytelse, mens roligere familiehunder trenger nøye avmålte porsjoner for å unngå overvekt. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann, og øk mengden på dager med mye aktivitet. Juster porsjonene slik at hunden holder et slankt hold, der ribbena er lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagens kalorier, og bruk små, kalorifattige belønninger til den mye treningen denne rasen trenger. Gode alternativer er små biter kokt, rent kjøtt eller ferdige treningsgodbiter. De fleste border collier på et komplett fôr trenger ikke tilskudd; snakk med veterinæren om leddtilskudd eller omega-3-olje for aktive eller eldre hunder i stedet for å gi det som standard.

Border collien er en robust og langlevd rase, og de fleste individer når 12 til 15 år. Som populasjon har den færre overdrevne kjennetegn enn mange andre raser, men den bærer likevel på en rekke arvelige lidelser. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for de alvorligste tilstandene betydelig. Å holde hunden i godt hold beskytter leddene gjennom et langt arbeidsliv.

Forebyggende helsestell

• Hold kjerne- og anbefalte vaksiner oppdatert.
• Bruk parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm hele året.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, og gå over til to i året for eldre hunder.
• Følg opp tannhelsen med jevnlig pussing og profesjonell rens etter behov.
• Velg valper etter foreldre med dokumenterte øye-, hofte- og relevante DNA-testresultater.

Få raser lærer like raskt som border collien, som ofte forstår en ny kommando etter fem gjentakelser eller færre og lystrer pålitelig fra første signal. Denne læreevnen er både en fordel og et ansvar, for hunden lærer uvaner like lett som den lærer ønsket atferd, og finner gjerne på egne aktiviteter når den mangler retning. Treningen bør være kort, variert og motiverende, og den bør fortsette gjennom hele hundens liv for å holde hodet i sving. Rasen er følsom, så harde korreksjoner fører som regel til uro eller tilbaketrekning framfor bedre atferd.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering tidlig, og la valpen møte mennesker, hunder og vanlige lyder og situasjoner.
2. Lær inn grunnleggende signaler som navnrespons, sitt, ligg, innkalling og et ro-deg-ned- eller plass-signal.
3. Legg til et impulskontrollsignal som vent eller la det ligge for å håndtere den sterke jaktlysten.
4. Rett gjeteatferd, som napp i hælene, mot leker og oppgaver i stedet for å straffe den.
5. Gå videre til en sport eller oppgave (agility, lydighet, gjeting, nesearbeid) for å kanalisere energien nyttig.

Ansvarlig avl på border collie legger vekt på temperament, arbeidsevne og helse, ikke bare utseende. Oppdrettere bør vente til begge foreldrene er fysisk og mentalt modne, som regel rundt to års alder, og teste dem for de øye-, hofte- og DNA-baserte tilstandene som er kjent i rasen før paring. Tisper parres som regel på et senere løp enn det aller første.

Drektigheten varer i omtrent 63 dager. Kullene teller i snitt seks til åtte valper, selv om både mindre og større kull forekommer. Valpene blir født blinde og døve, øynene åpner seg etter cirka to uker, og avvenningen starter rundt fire ukers alder. Tispa tar seg av det meste av det tidlige stellet, mens oppdretteren sørger for en varm, ren valpekasse og følger med på vektøkningen.

De første ukene former voksenatferden hos denne følsomme og intelligente rasen. Forsiktig håndtering, gradvis tilvenning til lyder og situasjoner i hjemmet, og tidlig problemløsningslek bygger trygge og stabile voksne hunder. Valpene flytter som regel til nytt hjem ved rundt åtte ukers alder, og da bør sosialiseringen allerede være godt i gang.

Registrere en Border collie i Norge

En skanning gir bare det nummeret registeret svarer med. Gi din Border collie et register som svarer med ditt: gratis profil med bilde, opplysninger og kontaktinformasjon, gyldig hele hundelivet uten gebyr. Registreringen gjøres én gang og står seg.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Border collie mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.