Biewerterrier

Biewerterrier er en liten selskapshund som stammer fra yorkshireterrier. Rasen kjennetegnes av en lang, silkemyk pels i tre farger: blått eller svart, hvitt, og gull eller tan. Voksne hunder veier som regel mellom 1,8 og 3,6 kilo og måler om lag 18 til 28 centimeter ved skulderen, noe som plasserer rasen tydelig i toy-kategorien.

Temperamentet er hovedgrunnen til at folk velger denne hunden. Biewerterrier er vennlig og nysgjerrig, og den knytter seg tett til menneskene den bor sammen med. Den forblir leken langt inn i voksen alder og holder seg gjerne midt i husholdningens aktiviteter fremfor å trekke seg unna. Rasen er intelligent og følger godt med på eieren sin. Det gjør den enkel å håndtere i hverdagen.

På grunn av størrelsen passer biewerterrier godt i leiligheter og mindre boliger. Den trenger ikke stor hage, og korte daglige turer kombinert med lek innendørs dekker det meste av mosjonsbehovet. Den lange pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell, så rasen passer best for eiere som er villige til å børste flere ganger i uken eller holde pelsen kortklippet.

Hvem passer denne rasen for

Biewerterrier egner seg for folk som ønsker en liten, kjærlig hund og som kan gi den selskap store deler av dagen. Den fungerer godt i leilighet og i hjem uten stor uteplass. Rasen kan være et fornuftig valg for førstegangseiere, forutsatt at de er innstilt på pelsstell og konsekvent innetrening, noe som kan kreve tålmodighet hos toy-raser. I hjem med svært små, viltre barn bør omgangen overvåkes tett, siden en hund på drøye to kilo lett skades ved røff håndtering.

Biewerterrier har røtter i Tyskland og i oppdrettsarbeidet til Werner og Gertrud Biewer, som holdt yorkshireterrier. I 1984 fikk paret en valp med et uvanlig trefarget, flekket pelsmønster i blått, hvitt og gull. Hunden, som fikk navnet Schneeflöckchen von Friedheck, ble utgangspunktet for den nye linjen.

Ekteparet Biewer fortsatte å avle frem det trefargede mønsteret gjennom 1980-tallet. Hundene ble stilt ut i Tyskland under navn som viste til den flekkete pelsen. I denne tidlige perioden var rasen liten i antall og sterkt knyttet til oppdrettskennelen som startet den.

Biewerterrier kom til USA på 2000-tallet, hvor oppdrettere organiserte seg for å føre stamtavler og utarbeide en skriftlig rasestandard. En raseklubb ble opprettet for å holde orden på avstamning og for å skille biewerterrier fra yorkshireterrier som en egen type. Senere ble DNA-studier brukt til å underbygge kravet om egen raseanerkjennelse.

American Kennel Club ga biewerterrier full anerkjennelse i toy-gruppen, med rett til å delta i utstillinger. Rasen er fortsatt forholdsvis uvanlig sammenlignet med yorkshireterrier, som den stammer fra, men den har en trofast tilhengerskare blant toy-hundeiere. I Norge er rasen lite utbredt, og oppdrettere og eiere som ønsker registrering, bør sjekke status hos Norsk Kennel Klub.

Biewerterrier er en kompakt toy-hund med en kvadratisk, balansert kroppsform og rett overlinje. Hodet er lite med et moderat snuteparti, mørke øyne og små, V-formede ører som bæres oppreist. Kroppen virker lett, men ikke skjør, og hunden beveger seg med et fritt og jevnt bevegelsesmønster. Det mest kjennetegnende trekket er pelsen, som er lang, rett og silkemyk og faller ned langs begge sider av kroppen.

Pels og farger

Det mest karakteristiske trekket er den trefargede pelsen. Hodet har en blanding av blått eller svart med gull eller tan, kroppen er blå eller svart brutt opp av hvitt, og bryst, ben og buk er hovedsakelig hvite. Hårlaget er fint og silkemykt i struktur, nokså likt menneskehår, og det vokser kontinuerlig. Eiere som stiller ut hunden lar pelsen vokse i full lengde, mens de fleste hverdagseiere klipper den kortere for å lette stellet. Rasen feller svært lite, men den silkemyke enkeltpelsen floker seg raskt uten jevnlig børsting.

Biewerterrier er en menneskeorientert selskapshund. Den er glad i familien sin og liker å være i nærheten av eierne, og følger dem ofte fra rom til rom. Rasen beholder en leken side langt forbi valpealderen og setter pris på lek og leker. Den er nysgjerrig og våken, og den legger merke til og melder fra om besøkende, selv om den normalt ikke bjeffer mye når behovene dens er dekket.

Overfor fremmede er rasen som regel vennlig fremfor sky eller aggressiv, og tidlig sosialisering hjelper den å holde seg trygg. Biewerterrier kommer vanligvis godt overens med andre hunder og katter, særlig når den vokser opp sammen med dem. Fordi hunden er liten, bør samvær med større dyr overvåkes. Rasen tilpasser seg husholdninger av ulik størrelse og fungerer like godt for enslige som for familier, så lenge den får jevnlig selskap.

Pelsstell

• Børst den silkemyke pelsen tre til fire ganger i uken, eller daglig ved full pelslengde, for å unngå floker.
• Bad hunden hver andre til fjerde uke med mildt hundesjampo, og gre gjennom pelsen mens den tørker.
• Klipp hår rundt øyne og poter jevnlig, slik at det holdes ryddig og ikke sperrer synet.
• Rengjør ørene ukentlig og se etter voksdannelse eller lukt.
• Puss tennene flere ganger i uken, siden toy-raser er utsatt for tannsykdom.
• Klipp klørne hver andre til tredje uke.

Mosjon

• Gi en eller to korte turer om dagen, til sammen omtrent 20 til 30 minutter.
• Legg til rette for lek innendørs med leker for å bruke opp energi.
• Bruk aktivitetsfôring eller enkle treningsleker for mental stimulering.
• Unngå lange, anstrengende turer, siden rasen har begrenset utholdenhet.

Miljø

Biewerterrier trives godt i leiligheter og hjem uten hage. Den enkeltlagde pelsen gjør den følsom for kulde, så en hundegenser er nyttig ved lave temperaturer. Rasen fungerer best som innehund med jevnlig menneskekontakt og tåler dårlig å bli overlatt til seg selv over lengre perioder.

Biewerterrier trives på komplett, balansert hundefôr laget for små raser og toy-raser. Fôr for små raser har mindre biter som er lettere å tygge, og er som regel mer kaloritett, noe som passer en hund med liten mage og raskt stoffskifte. Velg et fôr som passer hundens livsfase, og mål opp porsjonene fremfor å la fôret stå fritt fremme, siden toy-raser fort legger på seg ved små overskudd. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til under omtrent 10 prosent av dagsinntaket for å unngå overvekt. Små, myke godbiter fungerer godt til trening. Toy-valper kan være utsatt for lavt blodsukker, så la aldri unge hunder gå lenge uten mat, og følg med på svakhet eller ustøhet. De fleste biewerterrier på et komplett fôr trenger ingen ekstra tilskudd. Spør veterinær før du legger til noe.

Biewerterrier er som regel en frisk rase og lever typisk 12 til 15 år. Som toy-hund har den enkelte forutsigbare risikofaktorer, og de fleste kan håndteres med jevnlig veterinærtilsyn, god tannhygiene og vektkontroll. Seriøse oppdrettere helsetester avlsdyrene for å redusere arvelige problemer.

Forebyggende helsestell

• Sett opp årlig veterinærkontroll, med kontroll to ganger i året for eldre hunder.
• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Puss tennene jevnlig og avtal profesjonell tannrens etter veterinærens råd.
• Gå tur med sele i stedet for halsbånd for å skåne luftrøret.
• Hold hunden slank for å avlaste leddene.

Biewerterrier er intelligent og oppmerksom, og trives som regel med læring når øktene er korte og givende. Den responderer godt på ros og godbiter og samarbeider gjerne med eiere den har et bånd til. Innetrening er det området som krever mest tålmodighet: små raser har liten blære og kan bruke lenger tid på å bli fullt innetrent, så en fast rutine og bur eller avgrenset område hjelper. Tidlig sosialisering med mennesker, andre hunder og hverdagslige inntrykk bygger en trygg voksenhund.

Grunnleggende trening

1. Start med navnegjenkjenning og øyekontakt ved hjelp av små godbiter.
2. Lær sitt, deretter ligg og bli, i korte økter på fem til ti minutter.
3. Etabler en fast toalettrutine og beløn uteforretning umiddelbart.
4. Innfør bånd- og seletrening gradvis, og begynn innendørs.
5. Sosialiser valpen med ulike mennesker, lyder og underlag i de første månedene.
6. Øv på forsiktig håndtering til pelsstell, slik at det holder seg stressfritt.

Avl på biewerterrier krever ekstra varsomhet på grunn av rasens ringe størrelse. Tisper kjønnsmodnes i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til tispa er fysisk utvokst og har bestått helsesjekk før noen paring finner sted. Begge foreldredyr bør vurderes for patellaluksasjon, tannhelse og andre arvelige forhold, og det trefargede pelsmønsteret er et definerende trekk som oppdrettere selekterer for å bevare.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene er små, ofte to til fire valper, i tråd med rasens toy-størrelse. Fordi fødsler hos toy-raser har høyere risiko for komplikasjoner, blant annet behov for keisersnitt, bør valping skje med veterinærberedskap tilgjengelig. Nyfødte valper er svært små og må holdes varme og mates ofte, med tett oppfølging av lavt blodsukker de første ukene.

Valpene bør bli hos tispa og kullsøsknene til minst åtte ukers alder, og mange oppdrettere beholder toy-valper litt lenger for å sikre at de spiser godt og er stabile før de flytter til nye hjem. Forsiktig håndtering og sosialisering tidlig i denne perioden legger grunnlaget for rasens vennlige voksentemperament.

Registrere en Biewerterrier i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Biewerterrier, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.