Bedlingtonterrier

Bedlington Terrier er en liten hund fra England, lett å kjenne igjen på den krøllete pelsen, den hvelvede rygglinjen og det pæreformede hodet. Rasen kalles gjerne lammelik på grunn av den klipte, ullete pelsen og de tofsete ørene. Bak det myke ytre skjuler det seg en ekte terrier, opprinnelig avlet for å jage rotter og annet smått vilt.

Hjemme er Bedlingtonen som regel kjærlig, leken og godmodig. Den knytter seg tett til familien og trives best i nærheten av sine folk mellom aktivitetsøktene. Rasen veier omtrent 8 til 10 kilo og måler rundt 38 til 44 centimeter til manken. Disse målene gjør rasen praktisk i både leilighet og enebolig, så lenge behovet for mosjon dekkes.

Bedlingtonen har også en spenstig og våken side. Den kan jage, grave og reagere raskt på smådyr, og den kan virke reservert overfor fremmede hunder. Tidlig sosialisering og konsekvent oppfølging bidrar til å kanalisere denne energien på en god måte.

Hvem passer rasen for

Bedlingtonen passer eiere som ønsker en liten, lite fellende følgesvenn med personlighet. Den trives hos aktive enkeltpersoner og familier med eldre barn. De som ønsker en rolig fanghund uten jaktinstinkt, eller som ikke har tid til jevnlig pelsklipping, bør tenke grundig gjennom forpliktelsen før de velger denne rasen.

Navnet kommer fra Bedlington, en gruveby i Northumberland i det nordøstlige England. Arbeiderfamilier og romanifolk i distriktet holdt seige, hurtige terriere som ble brukt til å holde rotter borte og til å jage kanin, hare og annet smått vilt. Disse hundene ble verdsatt for fart og kamplyst, ikke for utseende.

Betegnelsen Bedlington Terrier kom i bruk tidlig på 1820-tallet. En hund kalt Old Flint, nevnt allerede på 1780-tallet, går ofte igjen i rasens tidlige stamtavler, og en hund ved navn Piper regnes som et av de kjente tidlige eksemplarene på typen. Rasen har nær slektskap med andre terriere fra området og deler opphav med Dandie Dinmont Terrier.

Bedlingtonens løpsevne og hvelvede, spenstige kroppsbygning førte til krysninger og sammenligninger med mynder, noe enkelte kilder mener forklarer både farten og den bøyelige ryggen. Uansett nøyaktig opphav ble resultatet en terrier som kunne både gå ned i hi og løpe ned bytte i åpent terreng.

Gjennom hele 1800-tallet beveget rasen seg bort fra gruve- og markarbeid og over mot utstillingsringen og livet som familiehund. Raseklubber og standarder formaliserte etter hvert den lammelignende klippingen som i dag forbindes med Bedlingtonen, og hunden spredte seg langt utover sitt opprinnelige gruvedistrikt.

Helhetsinntrykket er av en smidig, lett hvelvet hund bygget for både fart og spenst. Ryggen stiger over lenden, og kroppen er bøyelig, noe som gir en lett og fjærende bevegelse. Hodet er smalt og rundet, ofte omtalt som pæreformet, og avsluttes med en topp av lysere, rikelig pels. Ørene er lavt ansatt, ligger flatt inntil hodet og ender i en liten tofs av fin pels. Den norske rasestandarden, forvaltet gjennom Norsk Kennel Klub, følger den internasjonale beskrivelsen av typen.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Den består av en blanding av hardt og bløtt hår med en sprø, ullaktig struktur som ikke legger seg flatt. Standardfargene er blå, lever og sandfarget, og alle disse kan også forekomme med tanmarkeringer. Mange valper fødes mørke og lysner etter hvert som de blir eldre. Pelsen feller lite, men vokser kontinuerlig og krever jevnlig klipping for å holde den lammelignende fasongen.

Bedlingtonen har to sider. Innendørs er den som regel mild, kjærlig og godmodig, og trives med å slappe av tett på sine folk. Mange eiere beskriver en rolig husvenn som blir livlig og rask i det øyeblikket lek eller jaging settes i gang.

Overfor familien er rasen trofast og menneskeorientert, og den fungerer som regel godt med eldre barn som håndterer den forsiktig. Overfor fremmede er Bedlingtonen ofte årvåken og varsler gjerne besøk, uten å være typisk aggressiv mot mennesker. Med andre kjæledyr er bildet blandet: den kan leve fint med hunder den kjenner, men kan bli kranglete med ukjente hunder, og jaktinstinktet gjør smådyr som gnagere til et dårlig valg. Rasen graver og jager av instinkt.

Bedlingtonen er spenstig og kan være sta. Den responderer best på konsekvent, rettferdig håndtering og tidlig sosialisering, og begge deler demper reaktivitet overfor andre hunder.

Bedlingtonen krever moderat stell. Den lite fellende pelsen er en fordel i et ryddig hjem, men den vokser kontinuerlig og trenger rutinemessig klipping for å holde fasongen og unngå filtdannelse.

Pelsstell

• Børst eller kjemm pelsen en til to ganger i uken for å hindre filtdannelse.
• La pelsen klippes til rasens lammelignende fasong hver sjette til åttende uke, hos en hundefrisør eller hjemme.
• Rengjør ørene jevnlig og fjern hår ved behov; de lavtsittende ørene kan samle fuktighet.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for 30 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom turer og lek.
• Bruk et forsvarlig inngjerdet område for løs mosjon uten bånd, ettersom rasen kan være rask og har sterkt jaktinstinkt.
• Tilby jageleker, apportering samt luktespill eller matgåter for å tilfredsstille terrierhjernen.

Miljø

Bedlingtonen tilpasser seg både leilighet og enebolig så lenge den får daglig mosjon. Den foretrekker å være sammen med familien og kan bli rastløs eller kjede seg dersom den er alene over lengre perioder. En sikker hage er en fordel, siden rasen liker å grave og kan finne på å jage smådyr. Med kalde og lange norske vintre bør pelsen sjekkes ekstra for snøklumper og is mellom klippingene, og korte turer i sterk kulde er å foretrekke fremfor lange økter ute.

Gi et komplett og balansert hundefôr tilpasset Bedlingtonens livsfase, størrelse og aktivitetsnivå. Som en aktiv liten rase trenger den vanligvis beskjedne porsjoner, og mengden bør justeres for å holde hunden slank. Mål opp fôret fremfor å la skålen stå fremme hele dagen, og sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. De fleste Bedlingtoner på et komplett fôr trenger ikke tilskudd; spør veterinæren før du gir noe ekstra. Fordi kobberrelatert leversykdom forekommer i rasen, bør eiere diskutere kosthold og eventuell kobber- eller mineraltilskudd med en veterinær som kjenner tilstanden.

Bedlington Terrier er generelt en frisk og langlevd rase med en typisk levetid på 11 til 16 år. Den viktigste rasespesifikke bekymringen er kobbertoksikose, en arvelig lidelse der kobber hoper seg opp i leveren og over tid kan forårsake skade. Ansvarlige oppdrettere bruker DNA-testing for å redusere forekomsten.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling à jour etter veterinærens plan.
• Spør om DNA-test for kobbertoksikose og periodisk kontroll av leververdier.
• Få øynene sjekket, særlig hos avlsdyr.
• Hold en sunn vekt og god tannhelse.
• Sett opp årlige kontroller, og øk til to ganger i året for eldre hunder.

Bedlingtonen er kvikk og lærer raskt, men terrierens selvstendighet betyr at den ikke alltid jobber bare for å gjøre eieren fornøyd. Den kan være sta og miste interessen for repeterende øvelser. Korte, varierte og motiverende økter fungerer bedre enn lange. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og hverdagssituasjoner er viktig og bidrar til mindre reaktivitet overfor ukjente hunder.

Fordi rasen har sterke jakt- og jageinstinkter, er et pålitelig innkall og rolige båndvaner vel verdt innsatsen. Øv på dette i rolige omgivelser før du tester det rundt andre dyr.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialisering og skånsom håndtering allerede som valp.
2. Lær hunden navnerespons og et markørord for riktig atferd.
3. Bygg opp kjernekommandoene: sitt, ligg, bli og kom.
4. Tren løs line-gange før du legger til forstyrrelser.
5. Bygg opp innkallet gradvis, og beløn rikelig hver gang.
6. Legg til leker, luktesport eller trikstrening for å holde hodet i gang.

Avl på Bedlington bør kun skje med helsetestede foreldredyr. Rasens viktigste screening er DNA-testen for kobbertoksikose, og seriøse oppdrettsprogrammer vurderer også øyne og patellaer. Tisper når vanligvis kjønnsmodenhet i løpet av det første leveåret, men oppdrettere venter som regel til hunden er fysisk utvokst og fullstendig helsegodkjent før noen paring finner sted.

Drektighet hos hund varer omtrent 63 dager fra befruktning. Bedlington-kull er typisk små til moderate, ofte i området tre til seks valper. Valpene fødes gjerne mørke og lysner mot voksenfargen etter hvert som de vokser.

Oppdrett av valper innebærer å holde tispen godt ernært, sørge for et varmt og rent valpekasseområde, og starte tidlig sosialisering så snart valpene er gamle nok. Valpene flytter som regel til nye hjem ved rundt åtte ukers alder, og en ansvarlig oppdretter har da allerede startet vaksinering, ormekur og grunnleggende håndtering.

Registrere en Bedlingtonterrier i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Bedlingtonterrier, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Bedlingtonterrier mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.