Beagle

Beagle er en liten jakthund som ble formet i England for å spore kanin og hare ved hjelp av nesen. Den regnes blant verdens mest holdte selskapshunder, delvis fordi den kompakte størrelsen fungerer i både enebolig og leilighet, og delvis fordi den er en trygg hund å ha rundt barn.

Gemyttet er vennlig, åpent og sosialt. Fordi rasen ble utviklet til å jobbe sammen i flokk, liker de fleste individer selskap godt og mistrives når de må tilbringe lange perioder alene. Den samme bakgrunnen forklarer også hvorfor beaglen sjelden er vanskelig i møte med andre hunder.

Luktesansen ligger bak store deler av atferden. Fanger en beagle opp en spennende duft, kan den følge sporet med en konsentrasjon som overdøver alt annet. I hagen er dette underholdende å se på, på tur kan det bli en prøvelse. De eierne som lærer seg å jobbe med denne egenskapen fremfor å motarbeide den, opplever som regel best resultat.

Hvem egner beaglen seg for?

En beagle trives best hos folk som kan tilby mosjon hver dag, jevnlig selskap og en hage med solid gjerde. Rasen passer fint i familier med barn, og gjerne i hjem der det allerede finnes en hund fra før. Den egner seg dårligere for eiere som er borte store deler av dagen, som ønsker en hund de kan slippe løs i åpent landskap uten bånd, eller som ikke tåler en hund som ofte gir lyd fra seg. Også førstegangseiere kan trives godt med en beagle, forutsatt at de setter av tid til trening tidlig og øver tålmodig på innkalling.

Små luktehunder brukt til harejakt har vært en del av engelsk hundehold i århundrer, og selve navnet beagle finnes i engelske kilder helt tilbake til 1400-tallet. Hundene som gikk under dette navnet den gang, varierte kraftig i både størrelse og utseende. Ordet dekket snarere en gruppe av små luktehunder enn én ensartet rase.

Utover på 1700-tallet var jakt til fots med flokker av små hunder svært utbredt på den engelske landsbygda. Beaglen ble verdsatt nettopp fordi jegeren kunne følge den uten hest, og farten passet godt til jakt på kanin og hare mellom inngjerdede jorder.

Rasens moderne type tok form på 1800-tallet. Blant de engelske oppdretterne som bidro til dette, var pastor Phillip Honeywood, kjent for flokken han satte sammen på 1830-tallet, og som arbeidet målrettet mot en mer ensartet type. Senere videreførte Thomas Johnson dette arbeidet, med vekt på både utseende og arbeidsevne, og resultatet er beaglen slik vi kjenner den i dag.

Etter den amerikanske borgerkrigen fant beaglen veien til USA, hvor den fikk stor oppslutning både som jakthund på kanin og som familiehund. I dag er den fortsatt blant de mest utbredte hunderasene i mange land, og den følsomme nesen har også gjort beaglen til et foretrukket valg innen søktjeneste på flyplasser og ved grenseoverganger.

En beagle kan minne om en mindre variant av engelsk foxhound, med et bygg som er solid og firkantet snarere enn spedt. Kroppen er fast og velmuskulert i forhold til størrelsen, ryggpartiet er rett, og halen føres høyt med en hvit spiss som er lett synlig i høyt gress. Hodet er bredt med en svakt rundet skalle, et firkantet snuteparti og store, myke hasselnøttbrune eller brune øyne som gir rasen dens milde uttrykk. Ørene er lange, sitter lavt og har en rundet spiss.

Pels og fargevarianter

En rekke registre skiller mellom to høydeklasser hos beagle: under 33 cm (13 tommer) og fra 33 til 38 cm (13-15 tommer). Pelsen er kort og tettliggende, med nok tetthet til å holde regn unna og tåle en dag i terrenget. Trefarget er det mest kjente mønsteret, men flere andre luktehundfarger godkjennes også, deriblant sitrongult og hvitt, rødt og hvitt, og tan og hvitt. Tegningene kan variere ganske mye fra hund til hund, og fargen på en trefarget valp lysner ofte etter hvert som den vokser til. Selve pelsstellet krever lite innsats, men pelsen feller jevnt gjennom året.

Beaglen har et muntert og jevnt gemytt, noe som har bidratt til rasens popularitet som familiehund gjennom lang tid. Den er glad i sine folk, viser tålmodighet overfor barn og er sjelden aggressiv av natur. Siden rasen opprinnelig ble avlet til flokkarbeid, ligger det sosiale i bunnen, og de fleste individer fungerer fint sammen med andre hunder. En beagle som vokser opp med katt i huset, kan også leve godt sammen med den.

I møte med fremmede er beagler som regel åpne og imøtekommende fremfor mistenksomme, noe som gjør rasen dårlig egnet som vakthund. Den varsler gjerne høylytt når noen ukjent dukker opp, men selve mottakelsen som følger, er som oftest vennlig.

Det som virkelig definerer rasen, er nesen. Verden oppfattes gjennom lukt, og en beagle på sporet av noe interessant kan bli så oppslukt at den ikke reagerer på hverken rop eller kommandoer. Dette handler mindre om trass og mer om en sterk arbeidsdrift som ligger dypt i rasen. I tillegg er beagler ofte pratsomme, med en gjenkjennelig hyling, og de takler dårlig å bli overlatt til seg selv. En beagle som er alene for lenge av gangen, kan finne på å bjeffe, hyle eller tygge i stykker det den kommer over.

Pelspleie

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løshår og holde fellingen under kontroll
• Bad hunden kun når det er behov for det, ettersom pelsen lukter lite når den er ren
• Sjekk og rens de lange ørene ukentlig, siden hengeformen lett fanger opp fukt og voks
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og puss tennene flere ganger ukentlig

Mosjon

• Legg opp til omtrent 60 minutter aktivitet daglig, fordelt mellom turer og lek
• Prioriter rolige turer der hunden får snuse fritt, siden det dekker rasens behov for å følge spor
• Suppler med luktelek, fôrgåter og gjemme-og-finne-leker for mental stimulering
• Hold hunden i bånd eller innenfor et gjerde i åpne omgivelser, ettersom et fristende spor lett overstyrer innkallingen

Omgivelser

Beaglen fungerer godt både i enebolig og leilighet, forutsatt at den får mosjon og selskap hver eneste dag. Et solid gjerde rundt hagen er viktig, for beagler har en tendens til å grave og følge lukter under eller over svake avgrensninger. Rasen er sosial av natur og fungerer dårlig når den blir overlatt til seg selv over lang tid. Mange som har beagle, velger derfor å ha et kjæledyr til, eller ordner med selskap for hunden gjennom arbeidsdagen.

En beagle trives best på et komplett og balansert fôr som er tilpasset alder, vekt og aktivitetsnivå. Rasen har god appetitt og en velkjent evne til å finne mat andre steder enn i egen matskål, noe som gjør at kiloene lett kommer snikende. Mål opp hvert måltid fremfor å la fôret stå fritt tilgjengelig, og oppbevar mat og søppel utilgjengelig for hunden. Juster mengden etter hvor tydelig midjen er, og om ribbeina lar seg kjenne uten problemer.

Godbiter og eventuelle tilskudd

Godbiter fungerer godt i treningen, men bør telles med i det totale kaloriinntaket og holdes under omtrent ti prosent av dette. Lavkalorialternativer som skiver av gulrot eller vanlige kokte grønnsaker passer bra for en rase som må følges nøye med vekten på. De fleste beagler som spiser komplett fôr, trenger ikke ekstra tilskudd. Snakk med veterinæren før du eventuelt gir ledd- eller andre tilskudd.

Beaglen regnes som en hardfør rase, og de fleste lever mellom 12 og 15 år. En del av helseutfordringene som rammer beagler, lar seg håndtere godt med riktig vektkontroll, jevnlig stell av ørene og ansvarlig avl. Fordi rasen er så opptatt av mat, utgjør overvekt en av de største truslene mot helsen på lang sikt, og den forverrer både ledd- og ryggproblemer.

Forebyggende helsearbeid

• Hold hunden i god hold og vei den med jevne mellomrom
• Rens og sjekk ørene hver uke
• Hold vaksiner, ormekur og annen parasittbeskyttelse oppdatert
• Book årlig veterinærkontroll, og øk til to ganger i året etter hvert som hunden blir eldre
• Velg oppdretter som tester foreldredyrene for øye- og hofteplager

Beaglen er intelligent og lærer fort, men rasen ble opprinnelig avlet for å følge sin egen nese fremfor å vente på instruksjoner fra eieren. Denne selvstendigheten kan lett tolkes som sta oppførsel. Rasen svarer atskillig bedre på belønning enn på korreksjon, og siden den er sterkt matmotivert, er godbiter et effektivt hjelpemiddel i treningen. Sørg for korte og varierte økter for å holde på interessen, og begynn tidlig, for vaner som etableres som valp, er enklere enn vaner som må endres senere i livet. Innkalling er trolig den vanskeligste, men samtidig viktigste ferdigheten: en beagle som har fanget en lukt, hører rett og slett ikke alltid at den blir ropt på. Øv derfor på innkalling fra valpealderen, og hold hunden i bånd i områder uten gjerde.

Grunnleggende trening

1. Start med at hunden lærer navnet sitt, og øv på øyekontakt i rolige omgivelser
2. Lær inn sitt, ligg og bli med hjelp av små matbiter som belønning
3. Bygg opp innkalling ved bruk av lang line, og gi rikelig med ros hver gang hunden kommer
4. Innfør gange i løs line, der planlagte snusepauser fungerer som belønning
5. Test ferdighetene gradvis i mer travle omgivelser med flere lukter å forholde seg til

Beagler blir kjønnsmodne allerede ved seks til tolv måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er både fysisk og mentalt utviklet, gjerne til den har rundet to år, før den brukes i avl. Å helsteste begge foreldredyrene for øye- og hofteplager hører med til en ansvarlig fremgangsmåte.

Drektigheten strekker seg over omtrent 63 dager. Vanlige kull teller rundt seks valper, men antallet kan variere fra bare noen få til ti eller mer. De fleste beagletisper klarer fødselen uten komplikasjoner, takket være rasens moderate størrelse og kroppsbygning.

Valpene kommer blinde og døve til verden, og de er helt avhengige av tispen de aller første ukene. Øynene åpner seg etter omtrent to uker, og overgangen til fast føde starter gjerne ved tre til fire ukers alder. God håndtering og skånsom introduksjon til mennesker, lyder og andre dyr i sosialiseringsperioden, som strekker seg fra rundt tre til tolv uker, legger grunnlaget for en trygg voksenhund. Valpene bør helst bli hos tispen og søsknene sine til de er minst åtte uker gamle.

Registrere en Beagle i Norge

Norge har ingen lov som krever ID-merking av hunder, men de fleste norske hunder chippes hos veterinær og meldes inn i DyreID. Det som ofte mangler, er et register som også svarer utenfor landets grenser. En gratis profil hos United Pet Club knytter kontaktopplysningene dine til din Beagle, slik at en skanning i Tromsø eller i utlandet ender med en telefon til deg. Registrer hunden på noen minutter.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Beagle mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.