Australian shepherd

Australian shepherd er en middels stor arbeidshund, opprinnelig avlet fram for å drive buskap over åpne beiteområder. Til tross for navnet ble rasen utviklet i det vestlige USA, ikke i Australia. Den regnes i dag som en av de dyktigste gjeterhundene en farmer kan ha, og har i tillegg blitt en fast del av hundesporten.

Rasen er bygget for utholdenhet, ikke tyngde. En voksen hund veier vanligvis mellom 18 og 32 kilo og har en værbestandig dobbel pels. Aussien, som den ofte kalles på folkemunne, er våken, lærer fort og trives best når den har en oppgave å løse, enten det dreier seg om gjeting, agility, søksarbeid eller fast, strukturert mosjon sammen med eieren.

Dette er en hund som knytter seg sterkt til familien sin. Den binder seg gjerne til én husstand og kan virke tilbakeholden overfor fremmede til den selv har fått vurdert dem. Eiere beskriver rasen som trofast, utrettelig og svært mottakelig for trening.

Hvem passer rasen for

Australian shepherd passer for folk som kan gi den daglig fysisk mosjon og mental stimulering. Den trives hos joggere, turgåere, gårdbrukere og familier som satser på trening og hundesport. Den er et dårlig valg for stillesittende husstander eller eiere som er borte store deler av dagen, for en aussie som får for lite å gjøre, utvikler ofte destruktiv eller engstelig atferd.

Navnet på rasen er misvisende. Australian shepherd ble utviklet i det vestlige USA, og arbeidslinjene går tilbake til en blanding av europeiske gjeterhunder som sauegjetere og buskapsarbeidere tok med seg vestover på 1800-tallet.

En vanlig forklaring knytter navnet til saueflokker som ble importert til Nord-Amerika fra Australia på 1800-tallet. Hunder som arbeidet sammen med disse flokkene fikk navnet hengende ved seg, og betegnelsen festet seg selv om rasen selv fikk sin moderne form på amerikanske ranchbruk.

Fra tidlig til midten av 1900-tallet avlet farmere i California og andre vestlige delstater disse hundene fram for arbeidsevne, ikke utseende. Utholdenhet, lærevillighet og gjeteinstinkt var egenskapene som talte mest. Rasen ble bedre kjent for folk flest etter andre verdenskrig, blant annet takket være rodeoutøvere og den voksende interessen for vestlig hestekultur.

Raseklubber ble stiftet i USA fra 1950-tallet og utover, og Australian shepherd ble anerkjent av American Kennel Club i 1991. Mange linjer i dag stammer fortsatt fra dokumentert arbeidsstamme, noe som forklarer hvorfor arbeidslyst og gjeteinstinkt fortsatt står sterkt i rasen.

Australian shepherd er litt lengre enn den er høy, med rett rygglinje og en kropp bygget for smidighet og utholdenhet. Hodet er rent skåret og kraftig, ørene er trekantede og høyt ansatt, og uttrykket er våkent. Noen aussier fødes med naturlig stubbehale, mens andre har full hale.

Pelsen er middels lang, værbestandig og dobbel, med en grovere dekkpels over en mykere underull. Pelsen er kortere på hodet og på forsiden av bena, og lengre bak på bena og rundt halsen.

Pels og farger

De fire godkjente grunnfargene er svart, blue merle, rød og red merle. Hvite tegninger og kobber- eller tanmerker kan forekomme på alle fargene. Merle-mønsteret gir flekkete partier over en lysere bunnfarge. To merle-hunder bør aldri parres med hverandre, fordi kombinasjonen dobbel merle er knyttet til hørsels- og synsfeil. Øyenfargen varierer mye, og en enkelt hund kan ha to øyne i ulik farge.

Australian shepherd er en tenkende hund. Den lærer fort, leser eieren sin nøye, og ser hele tiden etter oppgaver å løse. Sammen med sin egen familie er den kjærlig og stabil. Overfor fremmede er den ofte avventende og kan holde seg unna til den selv har bestemt at situasjonen er trygg, og derfor er tidlig sosialisering viktig.

Gjeteinstinktet er aktivt selv i vanlige familiehjem. En aussie kan finne på å samle løpende barn, andre hunder eller ting i bevegelse ved å sirkle rundt dem og dytte borti dem. Dette er normal atferd og kan styres om gjennom trening. Rasen kommer som regel godt overens med andre hunder og med dyr den vokser opp sammen med, men den sterke jaktlysten gjør at små dyr i rask bevegelse lett utløser jaging.

Dette er en rase med høyt energinivå. Kjedsomhet er den vanligste årsaken til problematferd. En aussie som ikke får nok mosjon og mental stimulering, kan begynne å bjeffe, grave, tygge eller bli engstelig. Med en oppgave å fylle dagen og en rolig, tydelig eier blir den avbalansert, pålitelig og sterkt knyttet til menneskene sine.

Pelsstell

• Børst pelsen minst én til to ganger i uken, og daglig i perioder med kraftig felling
• Forvent kraftigere felling om våren og høsten, når underullen skiftes ut
• Bad hunden bare ved behov, med om lag én til tre måneders mellomrom, for å bevare pelsens naturlige oljer
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene for skitt eller fuktighet
• Puss tennene flere ganger i uken for god tannhelse

Mosjon

• Sørg for minst 1 til 2 timer med aktivitet hver dag
• Kombiner fysisk mosjon med mental stimulering, som treningsøkter, luktespill eller aktivitetsmatskåler
• Gode aktiviteter er gjeting, agility, flyball, lange turer og apportering
• Unngå lange perioder uten aktivitet, for det fører lett til problematferd

Bomiljø

Australian shepherd trives best i et hjem med en sikret uteplass og en aktiv husstand rundt seg. Den kan fungere i mindre boliger, men bare hvis mosjonsbehovet blir fullt dekket. Den værbestandige pelsen tåler kulde godt, men hunden bør likevel ha tilgang på skygge og vann når det er varmt.

Australian shepherd er en aktiv rase, og fôret bør gi jevn energi uten at hunden legger på seg unødig vekt. Et komplett hundefôr med animalsk protein av god kvalitet passer de fleste aussier. Arbeidshunder og hunder i hard trening trenger flere kalorier enn hunder med lavere aktivitetsnivå, så mengden mat bør følge det faktiske aktivitetsnivået fremfor et fast tall.

Fôr voksne hunder to ganger daglig i stedet for ett stort måltid. Delt fôring gir jevnere energi og reduserer risikoen for oppblåst mage hos dypbrystede hunder. Sørg for at hunden alltid har tilgang på friskt vann, spesielt etter mosjon.

Godbiter og kosttilskudd

Bruk godbiter med måte, og regn dem med i det daglige kaloriregnskapet for å unngå overvekt. De fleste australian shepherd-hunder som spiser et komplett fôr, trenger ikke kosttilskudd. Eiere av arbeidshunder tilsetter noen ganger omega-3-olje for pels og ledd, men kosttilskudd bør alltid avklares med veterinær først.

Australian shepherd er en robust rase som vanligvis lever 12 til 15 år. Ansvarlig avl og helsetester har holdt de fleste linjene sunne, men rasen bærer likevel på noen arvelige risikoer eiere bør kjenne til. Et sentralt punkt er MDR1-genmutasjonen, som gjør enkelte aussier følsomme for visse vanlige legemidler. Gentest avdekker hvilke hunder som er berørt, slik at veterinæren kan justere valg av medisin.

Forebyggende helsetiltak

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og oftere når hunden blir eldre
• Hold vekten på et sunt nivå for å skåne leddene
• Ta MDR1-test og del resultatet med veterinæren
• Velg oppdrettere som helsetester avlsdyrene for hofte- og øyeproblemer

Australian shepherd er blant de lettest lærte rasene som finnes. Den lærer kommandoer raskt, husker dem godt, og ser ut til å like selve prosessen. Men intelligensen har en bakside: en aussie som ikke trenes eller kjeder seg, finner fort på egne aktiviteter, og de er ofte destruktive. Konsekvent trening fra valpealder gir rasens arbeidslyst et nyttig utløp.

Tidlig sosialisering er viktig, fordi rasen kan være avventende overfor fremmede. La valpen møte nye mennesker, steder og andre dyr mens den ennå er ung. Ta tak i gjeteinstinktet tidlig ved å lære hunden hva den får og ikke får jage eller samle.

Grunnleggende trening

1. Start med navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling
2. Lær sitt, ligg og bli, med korte økter hver dag
3. Sosialiser valpen bredt med både mennesker og dyr
4. Innfør god båndvane før hunden blir for sterk å styre
5. Legg til mer avansert arbeid, som agility, gjeting eller triksdressur, for å gi hjernen noe å bryne seg på
6. Led gjeteatferden over på leker eller strukturerte oppgaver

Ansvarlig avl på australian shepherd forutsetter helsetesting og gjennomtenkt paring. Tisper bør som regel ikke brukes til avl før de er fysisk og mentalt modne, vanligvis etter det første eller andre leveåret. Avlsdyr bør testes for hofteleddsdysplasi, øyesykdommer og MDR1-mutasjonen.

En grunnregel i rasen er å aldri pare to merle-hunder med hverandre. Krysses to merle-hunder, får man dobbel merle-avkom med høy risiko for døvhet og blindhet. Parer man en merle-hund med en enfarget hund, unngår man dette utfallet.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene inneholder som regel seks til syv valper, selv om størrelsen varierer. Valpene avvennes ved rundt syv til åtte uker, og hvordan de blir håndtert og sosialisert i denne perioden, former voksentemperamentet. Noen valper fødes med naturlig stubbehale, noe som er normalt for rasen.

Registrere en Australian shepherd i Norge

Skriv inn navnet på din Australian shepherd, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.