Amerikansk foxhound

American Foxhound er en stor luktehund utviklet i USA for å jage rev over lange strekninger. Kroppen er høy og slank, bygget for timevis med jevnt arbeid i åpent terreng. Innendørs er rasen roligere og mer tilbakeholden enn mange forventer av en jakthund, men behovet for mosjon er stort og styrer det meste av stellet.

Temperamentet er det som kjennetegner rasen mest. American Foxhound er godmodig, sosial og tolerant, egenskaper bygget opp gjennom generasjoner med liv og jakt i flokk. Den trives sammen med andre hunder og som regel også med andre dyr, og den er vanligvis tålmodig overfor barn. Den samme flokkarven gjør den selvstendig: når den følger et spor, er fokuset totalt, og det kan ligne stahet under trening.

Stemmen er en del av rasens identitet. American Foxhound har et høyt, langtbærende bjeff som jegere tidligere satte pris på for å følge flokken over avstand. I et boligstrøk kan den samme stemmen bli et støyproblem, så rasen passer best i hjem med god plass fremfor tette naboforhold.

Hvem den passer for

American Foxhound passer aktive eiere med plass til å bevege seg, helst et hus med sikker hage eller tilgang til åpne områder. Den er et godt valg for folk som løper, går lange turer eller sykler og ønsker en jevn treningspartner. Den passer dårlig i leilighet, i husstander som ikke tåler bjeffing, og hos eiere som forventer rask og presis lydighet. Et forsvarlig gjerde er avgjørende, for en foxhound som får nysen på et spor følger det og overhører innkalling.

Rasen har røtter i engelske foxhounds importert til de amerikanske koloniene. Robert Brooke er kjent for å ha brakt en flokk jakthunder til kolonien Maryland i 1650, og disse hundene la et tidlig grunnlag for hundeavl i regionen. I tiårene som fulgte brukte kolonistene disse hundene til å jage rev over de store, åpne landskapene langs østkysten.

George Washington holdt og avlet foxhounds på Mount Vernon og arbeidet målrettet for å forbedre flokken sin gjennom nøye utvalg. I 1785 mottok han franske hunder sendt av markien de Lafayette, og krysninger av denne typen bidro til den amerikanske typen som vokste frem. Oppdretterne i denne perioden foretrakk en hund med mer fart og utholdenhet enn de engelske forfedrene, egnet til å dekke store avstander i arbeidstempo.

Gjennom 1700- og 1800-tallet utviklet det seg regionale linjer i Virginia, Maryland og andre delstater, formet av terrenget og viltet hver flokk jaktet på. Utvalget la vekt på nese, utholdenhet og sterk flokkdrift fremfor ensartet utseende, og det er derfor arbeidslinjene fortsatt varierer i bygning og stil.

American Kennel Club godkjente American Foxhound som rase i 1886. Rasen er fortsatt tett knyttet til sine jaktrøtter og er langt mer vanlig i arbeids- og jaktflokker enn som familiehund. I Norge er rasen svært sjelden, og de få som finnes registreres gjennom Norsk Kennel Klub.

American Foxhound er bygget for langdistanseløp. Den er høyere og lettere i beinbygningen enn engelsk foxhound, med lange, rette bein, dyp men ikke tung brystkasse, og en svakt hvelvet lend som gir et langt steg som dekker mye bakke. Helhetsinntrykket er en atletisk, balansert hund uten overdrivelser. Hodet er nokså langt med bred, lett hvelvet hodeskalle og rett mule. Ørene er lange, sitter middels lavt og henger tett inntil hodet. Halen bæres oppover med en svak kurve og en tynn dusk av lengre hår på undersiden.

Pels og farger

Pelsen er kort, hard og tett nok til å gi beskyttelse ute i felten, samtidig som den er lett å stelle. Rasestandarden setter ingen begrensning på farge, så alle hundefarger godtas. De mest kjente mønstrene er den klassiske trefargen i svart, hvitt og tan, samt kombinasjoner av tan eller rødt med hvitt. Den harde strukturen holder skitt unna, og pelsen trenger lite mer enn vanlig børsting.

Hjemme er American Foxhound jevn i humøret og avslappet, med en mild og kjærlig side overfor familien. Generasjoner med flokkliv har formet en hund som trives i selskap og sjelden er aggressiv. Overfor barn er rasen som regel tålmodig, men størrelsen og energinivået gjør at lek med små barn bør følges med på.

Overfor fremmede er rasen mer vennlig enn beskyttende, så den er dårlig egnet som vakthund til tross for den kraftige stemmen. Med andre hunder er den svært sosial, en direkte følge av å være avlet for liv og arbeid i flokk, og den godtar som regel andre husdyr når den vokser opp sammen med dem. Enkelte individer beholder et sterkt jaktinstinkt overfor små dyr i fart utendørs.

Selvstendigheten er det eierne legger mest merke til. En foxhound på spor følger nesen og overhører kommandoer, og det kan ligne stahet. Rasen er intelligent, men like motivert av egne interesser som av føreren. Uten nok mosjon og selskap kan den bli utålmodig, urolig og pratsom, og bjeffet høres langt av gårde.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én gang i uken med en gummikam eller hundehanske for å fjerne løs pels
• Bad hunden kun når den er skitten, for den harde pelsen holder seg ren med lite innsats
• Sjekk de lange hengeørene ukentlig og rengjør dem for å redusere risikoen for infeksjon
• Klipp klørne annenhver til hver tredje uke og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer med aktiv mosjon hver dag
• Legg opp til jevn kondisjonstrening som løping, lange turer eller sykling ved siden av hunden
• Hold hunden i bånd eller på et sikkert inngjerdet område, for et spor overstyrer innkalling
• Legg inn luktleker og sporarbeid for å gi nesen og hodet noe å bryne seg på

Miljø

American Foxhound passer best i et hus med stor, godt inngjerdet hage og egner seg dårlig til leilighet. Gjerdet bør være solid og høyt, for rasen følger et spor under eller over en svak sperre. Den bærende stemmen betyr at rasen passer bedre i spredtbygde eller landlige strøk enn i tett bebyggelse. Som flokkdyr trives den best med jevnlig selskap og kan streve med lange perioder alene.

I et land med kalde, lange vintre er det verdt å planlegge mosjonen året rundt: den tette, korte pelsen gir lite beskyttelse mot kulde, så en kledd hund eller kortere økter i sterk kulde kan være nødvendig, mens selve aktivitetsbehovet ikke avtar om vinteren.

American Foxhound trives på et komplett og balansert fôr laget for store, aktive hunder. Fordi den er en atletisk arbeidshund, forbrenner en hardtarbeidende jakthund betydelig energi og kan trenge mer mat enn en mindre aktiv hund av samme størrelse. Juster porsjonene slik at hunden holder seg slank, med synlig midje og ribbein som er lette å kjenne under et tynt muskellag. Ferskt vann bør være tilgjengelig til enhver tid, særlig etter mosjon.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av det daglige kaloriinntaket for å beskytte mot overvekt, en reell risiko hos en matmotivert jakthund. Bruk små, kalorifattige godbiter til trening og luktleker. En hund på et komplett kommersielt fôr trenger som regel ingen ekstra tilskudd, men spør veterinæren før du legger til leddstøtte eller andre produkter, særlig for eldre eller hardtarbeidende hunder.

American Foxhound er en av de mer robuste rasehundene, med relativt få arvelige problemer sammenlignet med mange andre raser. Vanlig levetid er 11-13 år. De mest nyttige helsetiltakene er å holde hunden slank, gi jevnlig mosjon og opprettholde rutinemessig veterinæroppfølging. De lange ørene og den store matlysten er de to områdene som oftest krever oppmerksomhet.

Forebyggende stell

• Hold kjernevaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Vei hunden jevnlig og juster fôret for å holde en slank kroppsform
• Rengjør og tørk ørene etter svømming eller fuktige turer
• Sørg for tannstell gjennom pussing og veterinærkontroller
• Book en årlig undersøkelse, med hyppigere besøk for eldre hunder

Trening av en American Foxhound krever realistiske forventninger. Rasen er smart og dyktig, men den ble utviklet til å arbeide på avstand og ta egne beslutninger på et spor, og tilbyr derfor ikke den ivrige, førerfokuserte lydigheten mange selskapshunder har. Når et spor tar overhånd, taper innkalling og kommandoer ofte mot nesen. Korte, varierte økter holder oppmerksomheten bedre enn lange drilløkter, og et sikkert inngjerdet område er nødvendig for alt arbeid uten bånd. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og andre dyr bygger videre på rasens naturlig sosiale vesen.

Grunnleggende

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpetiden
2. Lær navnrespons og fokus før vanskeligere kommandoer innføres
3. Bygg en solid innkalling i lang line, borte fra sterke lukter i starten
4. Øv på løs line-gange, for en foxhound drar hardt mot spennende lukter
5. Kanaliser luktesansen inn i luktleker og sporarbeid for å gi driften et utløp

Ansvarlig avl av American Foxhound bygger på temperament, arbeidsevne og helse. Begge foreldredyrene bør være fysisk utvokst før paring, som regel ikke før tispene har nådd rundt 18-24 måneder, selv om de kan løpe tidligere. Helsesjekk før paring, inkludert vurdering av hoftene, bidrar til å redusere risikoen for å føre videre problemer. Tisper går som regel løpske omtrent to ganger i året.

Drektigheten varer i gjennomsnitt rundt 63 dager. Kullene teller vanligvis fem til sju valper, selv om større kull forekommer, i tråd med rasens historie som produsent av arbeidende flokkhunder. Tispen bør ha et rolig, rent valpingsområde og tett oppfølging gjennom fødsel og de første dagene etterpå.

Oppdrett av kullet drar nytte av rasens sterke sosiale natur. Tidlig håndtering og eksponering for husholdningslyder, mennesker og andre dyr støtter opp under det vennlige og jevne temperamentet som kjennetegner rasen. Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til minst åtte uker, noe som hjelper dem å lære normal hundeatferd før de flytter til nye hjem.

Registrere en Amerikansk foxhound i Norge

Skriv inn navnet på din Amerikansk foxhound, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Femten sifre uten register er bare sifre. Koble nummeret til din Amerikansk foxhound mot telefonen din hos United Pet Club: gratis registrering som aldri utløper, alle chipmerker, kostnadsfrie endringer. Chipregistrering først, konto etterpå, ferdig.