Welsummer

Welsummer er en tobruksrase utviklet i Nederland tidlig på 1900-tallet. Rasen er lett til middels tung: høner veier omtrent 2 til 2,7 kg, mens hanene ligger på rundt 2,7 til 3,2 kg. Fuglene holdes framfor alt for egg i mørk terrakottabrun farge, ofte med enda mørkere flekker. Nettopp denne eggfargen er grunnen til at welsummeren ble kjent langt utenfor Nederlands grenser.

Welsummere er aktive fugler som liker å rote og lete etter mat selv, og de trives best når de får boltre seg på et større område. De er våkne og følger godt med på omgivelsene, men lar seg likevel håndtere uten dramatikk og opptrer stort sett rolig blant folk. En høne legger omtrent 160 til 200 egg i året, med best produksjon de to første sesongene. Eggene er mørkest i starten av en verpeperiode og blekner noe etter hvert som perioden går.

Hanen i denne rasen er selve bildet på en klassisk gårdsplasshane: dyp rød og brun kropp, svart bryst og en stolt, oppreist holdning. Begge kjønn har enkel kam og rene, ufjærete gule bein.

Hvem passer rasen for

Welsummeren passer for dem som vil ha en hardfør og godmodig fugl, og som setter eggfarge høyere enn maksimal eggmengde. Rasen fungerer fint i hager og på småbruk der flokken kan gå fritt og lete etter mat. De som ønsker en rolig, lett håndterlig høne og ikke er avhengige av toppytelse, vil finne welsummeren passende. Rasen egner seg mindre for dem som trenger flest mulig egg, eller som holder fuglene på svært trangt rom uten stimulering.

Navnet på rasen kommer fra landsbyen Welsum i Gelderland-regionen i det østlige Nederland. Rasen ble utviklet i de første tiårene av 1900-tallet av lokale fjørfeholdere som krysset flere eksisterende raser for å få fram en produktiv gårdshøne med tydelig mørke egg.

Grunnstammen regnes gjerne for å omfatte Partridge Cochin, Partridge Wyandotte, Partridge Leghorn, Barnevelder og Rhode Island Red. Over flere generasjoner ble det avlet målrettet på dyp brun eggfarge og jevn verping.

Welsummeren ble presentert for et bredere publikum på landbruksutstillinger på 1920-tallet, og de mørke eggene bidro til å vekke interesse for rasen i store deler av Europa, og senere også i Storbritannia og Nord-Amerika. Etter hvert kom det også en dverghøne-variant som følger samme type og farge som storrasen.

Siden rasen ble skapt, har welsummeren blitt holdt både som praktisk verpehøne og som utstillingsfugl. Utseendet, særlig den rapfargede høna og den staselige hanen, har gjort rasen til et kjent innslag i fjørferasestandarder og på småbruk.

Welsummeren har en bred, fyldig kropp som bæres nokså oppreist, noe som gir fuglen et selvsikkert uttrykk. Hodet har en middels stor enkelkam, røde ørelapper og røde kinnskjegg. Beina er rene, uten fjær, og gule i fargen, og hver fot har fire tær. Nebbet er gult til hornfarget.

Fjærdrakt og farger

Høna har det rapmønsteret rasen er mest kjent for. Kroppen er varm rødbrun med fin sprekling på hver fjær, gyllenbrun halskrave stripet i svart og laksefarget bryst. Hanen skiller seg mer ut i kontrastene, med dyp rødbrun rygg og skuldre, gyllen halskrave og sal, og svart bryst og hale som ofte har et grønt skjær. Begge kjønn har myk brun skyggelegging framfor harde, sterke tegninger. Det finnes også en dvergvariant med samme fargemønster i mindre format.

Welsummeren er kjent for et vennlig og jevnt gemytt. Fuglene er som regel rolige overfor eierne sine og tåler håndtering godt, noe som gjør rasen til et fornuftig valg for familier og for dem som er nye i hønsehold. De er ikke fluktsomme på samme måte som enkelte lette verperaser kan være.

Samtidig er dette aktive og våkne fugler. De leter etter mat med stor iver og følger godt med på omgivelsene, og de merker raskt om det er rovdyr i nærheten. Hanene har en tendens til å være vaktsomme og beskyttende overfor flokken uten å være unødig aggressive.

I en blandet flokk finner welsummere seg som regel raskt til rette, og de havner sjelden helt øverst eller nederst i rangordenen med makt. Høner ruger sjelden sterkt, så de slutter ikke ofte å verpe for å ligge på egg. De er moderate når det gjelder lyd: til stede og pratsomme, men ikke blant de høyeste rasene.

Welsummeren er en robust rase som takler kjølig, fuktig vær godt, noe som gjenspeiler den nederlandske opprinnelsen. Det daglige stellet dreier seg om rent husvære, friskt vann, trygt område å bevege seg på, og jevnlig tilsyn med både fuglene og omgivelsene deres.

Pussing

• Sjekk bein og føtter for kalkbein (leggmidd) og hold vagler rene
• Undersøk fjær og kloakkåpning for lus og rød fjørfemidd, særlig i varme måneder
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle seg selv
• Klipp klør eller nebb bare hvis de blir for lange, noe som er sjeldent hos aktive fugler

Mosjon

• Gi tilgang til frittgang eller luftegård daglig, siden rasen liker å lete etter mat
• Sett av minst 1 kvadratmeter luftegård per fugl, gjerne mer om mulig
• Strø ut korn og grønt, og sett opp vagler slik at fuglene har noe å holde på med
• Bruk gjerde eller nett, for welsummere er årvåkne, men kan likevel bli tatt av rovdyr

Miljø

Welsummere tåler kulde bedre enn sterk varme. Sørg for et trekkfritt, godt ventilert hønsehus med tørr strø og reirkasser. I varmt vær bør fuglene ha skygge og fri tilgang på vann. Den enkle kammen kan være utsatt for frostskader i sterk kulde, så hold hønsehuset tørt og fritt for fukt framfor tett og lukket.

Et balansert kommersielt fôr bør utgjøre grunnlaget i kosten. Kyllinger trenger en proteinrik startfôr, oppdrettsfugler går over på en vekstfôrblanding, og verpehøner trenger et verpefôr tilsatt kalk for god skallkvalitet. Siden welsummere er aktive når det gjelder å finne mat selv, vil de supplere dette med insekter, frø og grønt når de får gå fritt, men det tilberedte fôret sikrer et jevnt næringsinntak.

Godbiter og tilskudd

Gi uløselig grus slik at fuglene kan male maten i kråsen, og sørg for knust østerskallmel eller en annen kalkkilde separat til verpehøner. Grønt, melmark og korn er fine godbiter innimellom, men bør holdes under omtrent 10 prosent av kosten, slik at det komplette fôret fortsatt gir balansert ernæring. Rent vann må alltid være tilgjengelig.

Welsummere er stort sett friske og robuste fugler, og rasen er ikke utsatt for egne, raseknyttede lidelser. Med god stell lever mange i 6 til 9 år, selv om høyproduktive verpehøner kan gå ned i produksjon etter de første sesongene. De fleste helseproblemer skyldes parasitter, kosthold eller generelle fjørfesykdommer, ikke rasen i seg selv.

Forebyggende stell

• Orm fuglene etter en planlagt rutine og roter beitearealet
• Sjekk jevnlig for midd og lus, særlig i varme måneder
• Hold fôr- og vannautomater rene for å begrense sykdomsspredning
• Gi kalk av verpekvalitet for å støtte skallkvaliteten og redusere risikoen for eggbinding
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken

Welsummeren trives best i et hønsehus med tilknyttet luftegård, eller med tilgang til å gå fritt. Hønsehuset beskytter fuglene om natten og i dårlig vær, mens luftegården eller det åpne området gir denne aktive fuglen den dagsplassen den trenger. Husværet bør være rovdyrsikkert, tørt og godt ventilert uten å være trekkfullt.

Sjekkliste for oppsett

• Sikkert hønsehus med låsbar utgangsluke og rovdyrsikkert netting
• Hevede vagler over gulvnivå
• Tørr strø, som treflis eller halm
• Reirkasser i en rolig, mørkere del av huset
• Rent vann og fôr under tak
• Et sandbadeområde i luftegården

Welsummerhøner ruger sjelden sterkt, så eggene klekkes ofte i rugemaskin. Det mørkebrune skallet er et av rasens mest kjennetegnende trekk, men det gjør også egget vanskeligere å gjennomlyse, fordi lyset trenger dårligere gjennom pigmentet. Velg rene, velformede egg med jevn farge, og legg dem inn i rugemaskinen innen omtrent en uke etter legging for best resultat.

Trinn for klekking

1. Legg rene, ferske egg i romtemperatur inn i den oppvarmede rugemaskinen
2. Hold temperaturen stabil og vend eggene fram til dag 18
3. Gjennomlys rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen, bruk et sterkt lys for de mørke skallene
4. Øk luftfuktigheten til rundt 65 prosent og slutt å vende ved dag 18 (klekkelås)
5. La lokket være lukket mens kyllingene klekkes rundt dag 21
6. Flytt tørre, fjærete kyllinger til en varm klekkeboks med startfôr og vann