Rhode Island Red

Rhode Island Red er en tobruksrase utviklet i USA, holdt først og fremst for jevn produksjon av brune egg. En produktiv høne legger mellom 200 og 300 egg i året, noe som plasserer rasen blant de mer pålitelige verpehønene for hobbyhold. Kroppen er rektangulær og solid, og fjærdrakten har en dyp mahognirød farge som har gitt rasen navnet sitt.

Rasen finnes i to former. Produksjonslinjer er avlet for eggtall og er gjerne lettere og mer aktive. Utstillingslinjer, eller de gamle linjene, er tyngre, modnes senere og ligger nærmere den opprinnelige standarden. Begge formene har samme robuste helse og tåler svært ulike klima, noe som forklarer hvorfor rasen har spredt seg så bredt fra opphavet i det nordøstlige USA.

Rhode Island Red er aktive fôrsøkere og trives med plass til å bevege seg fritt. De er vennlige og selvsikre rundt mennesker, og de takler kalde vintre bedre enn mange lettere raser. Derfor er de et vanlig førstevalg for nye hønseholdere og små flokker.

Hvem rasen passer for

Denne rasen passer hønseholdere som ønsker jevn tilgang på brune egg uten komplisert stell. Den tåler kulde godt, søker mat effektivt selv og holder seg produktiv i flere sesonger. Haner kan opptre bestemt, så husstander med små barn bør kanskje holde bare høner. De som ønsker et rolig prydfugl-kjæledyr, kan oppleve at produksjonslinjene er for aktive.

Rasen har navnet sitt fra delstaten Rhode Island, der bønder i områdene Little Compton og Adamsville startet avlsarbeidet i andre halvdel av 1800-tallet. Målet var en hardfør gårdsfugl som la mange egg og samtidig ga et brukbart slakt.

Avlsgrunnlaget kombinerte asiatiske og middelhavsfugler. Malay- og javahøns bidro med størrelse, dyp farge og hardførhet, mens brun leghorn og cochin tilførte eggleggingsevne og kroppsbygning. Resultatet ble en robust tobrukshøne tilpasset de blandede gårdsbrukene i det nordøstlige USA.

Enkeltkam-varianten ble tatt opp i standarden til American Poultry Association i 1904, og rosenkam-varianten fulgte i 1905. Anerkjennelsen fastsatte rasetypen og bidro til at den spredte seg over hele landet og senere til utlandet.

Gjennom det tjuende århundret ble Rhode Island Red en av de mest utbredte bruksrasene i verden og foreldredyr for mange kommersielle hybrider for brune egg. Et minnesmerke i Adamsville, Rhode Island, markerer rasens plass i amerikansk landbrukshistorie, og delstaten Rhode Island utnevnte den senere til sin offisielle statsfugl.

Rhode Island Red har en lang, bred og dyp kropp som bæres nesten vannrett over bakken. Silhuetten er kraftig og firkantet, nesten som en murstein. Fjærdrakten er en rik, jevn mahognirød farge som mørkner mot halen. Halen er stort sett svart, og svart kan også vise seg i vingespissene og nakkefjærene. Hud og bein er gule, og nebbet er rødlig hornfarget.

Fjærdrakt og farge

Den karakteristiske fargen er en mørk, blank rødtone som skinner svakt i sollys. Utstillingsfugler avles for jevn tone over hele kroppen, med rene svarte halefjær og uten bleke eller flekkete partier. Produksjonslinjer i bruksflokker er ofte lysere eller mer oransjerøde og holdes ikke til samme fargedybde. Det finnes også dvergvarianter av Rhode Island Red, og de følger samme fargemønster i mindre format.

Rhode Island Red er våkne, travle fugler som bruker mesteparten av dagen til å søke mat. Høner er som regel rolige og enkle å håndtere, og mange blir tamme nok til å ta fôr fra hånden. De er nysgjerrige og trygge snarere enn nervøse. Det daglige stellet er derfor enkelt.

I en blandet flokk har rasen en tendens til å stå høyt i hakkeordenen. Høner kan være pågående overfor mer sky raser, så det hjelper å gi nok plass og tilgang til fôringspunkter for å hindre mobbing. Overfor mennesker og familiemedlemmer er hønene vennlige og tålmodige.

Haner kan være mer revirbevisste, og enkelte individer blir aggressive mot mennesker i hekkesesongen. Å velge rolige avlsdyr og håndtere fuglene jevnlig fra ung alder demper dette. Rasen er ikke spesielt høylytt sammenlignet med andre høns, men høner kunngjør gjerne egg, og en hane galer.

Rasen er hardfør og lite krevende, men jevnt daglig stell holder fuglene friske og i god eggproduksjon. De viktigste behovene er rent husvære, sikker beskyttelse mot rovdyr og tilgang til friskt vann til enhver tid.

Fjærstell

• Sjekk fjær og hud for lus og midd hver par uke, særlig rundt kloakkåpningen
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle fjærdrakten selv
• Se etter kalkbein-midd på føtter og legger, og klipp overgrodde negler eller sporer ved behov
• Regn med en kraftig årlig fjærfelling om høsten, da eggleggingen avtar og gamle fjær byttes ut

Mosjon

• Gi daglig tilgang til friareal eller en romslig løpegård, siden rasen er aktiv og søker mat effektivt
• Regn med minst 1 kvadratmeter løpegård per fugl, mer dersom fuglene holdes innhegnet hele tiden
• Sett opp vagler, løvstrø og strødd korn for å holde fuglene sysselsatt

Miljø

Rhode Island Red tåler kulde godt takket være den tette fjærdrakten, og rosenkam-varianten er mindre utsatt for frostskader enn enkeltkam-varianten i harde vintre. I varme klima bør det sørges for skygge, luftgjennomstrømning og kjølig vann til enhver tid. Hønsehuset bør være tørt og trekkfritt med god luftsirkulasjon over vaglehøyde, og vagler og reirkasser bør holdes rene for å begrense parasitter og sykdom.

Hoveddelen av kosten bør være et balansert kommersielt fjørfefôr tilpasset fuglens livsstadium. Kyllinger trenger et proteinrikt startfôr, ungfugler trenger et vekstfôr, og verpehøner trenger et verpefôr med tilsatt kalsium for god skallkvalitet. Frittgående fugler supplerer dette med insekter og grønt, men beite alene dekker ikke behovene til en verpehøne.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter som korn, melmark og kjøkkenrester til rundt 10 prosent av kosten, slik at de ikke fortynner det balanserte fôret. Gi uløselig grus slik at fuglene kan male maten i kråsen, og tilby knust østerskall eller kalkstein separat slik at verpehøner kan ta ekstra kalsium ved behov. Friskt, rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, siden selv korte avbrudd reduserer eggleggingen.

Rasen er kjent for hardførhet og sterk helse, og de fleste helseproblemer skyldes parasitter, dårlig husvære eller belastningen av høy eggproduksjon, ikke arvelig svakhet. Med god stell lever fuglene ofte 6 til 10 år, selv om hønene legger mest i de første to til tre årene.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset tørt, luftet og rent for å begrense luftveissykdom og parasitter
• Undersøk fuglene jevnlig for midd, lus og endringer i vekt eller avføring
• Gi fôr tilpasset verpehøner med nok kalsium for å forebygge skall- og skjelettproblemer
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Følg lokale råd om vaksinering og ormekur for fjørfe

Rasen tilpasser seg de fleste oppsett, fra frittgående gårdsdrift til faste hønsehus med løpegård, så lenge husværet er tørt, sikkert og godt luftet. Siden fuglene er aktive fôrsøkere, trives de best med tilgang til gress og jord, men de tåler også innhegning dersom de får nok plass og stimulering.

Sjekkliste for oppsett

• Solid, låsbart hønsehus som holder rev, vaskebjørn, rotter og rovfugler ute
• Hevede vagler plassert høyere enn reirkassene
• Rene, strødde reirkasser plassert i et mørkere hjørne
• Tørr dyp strø eller møkkbrett som rengjøres på en fast rutine
• Skygge og friskt vann i løpegården i varmt vær
• Et sandbadeområde med tørr jord eller sand

Som hos andre høns tar det omtrent 21 dager før egg fra Rhode Island Red klekkes. Moderne produksjonslinjer blir sjelden liggesyke, så de fleste egg klekkes i rugemaskin, selv om høner av de gamle linjene oftere ruger selv og passer kyllingene. Bruk rene, velformede egg fra frisk avlsstamme, og lagre dem med den spisse enden ned i høyst en ukes tid før rugingen starter.

Klekketrinn

1. Sett inn rene, befruktede egg, og la rugemaskinen stabilisere seg på riktig temperatur og fuktighet først
2. Vend eggene et oddetall ganger hver dag frem til dag 18
3. Gjennomlys eggene rundt dag 7 til 10 for å fjerne klare eller ikke-utviklede egg
4. På dag 18, stopp vendingen og øk fuktigheten til omtrent 65 til 75 prosent frem mot klekking
5. La kyllingene tørke og bli fjørkledde i rugemaskinen før de flyttes til en varm klekkeboks