Faverolles

Faverolles er en kombinasjonsrase av høns, utviklet i det nord-sentrale Frankrike for både kjøtt og egg. Rasen kjennes lett igjen på det myke skjegget og kinnfjærene rundt ansiktet, fjær helt ned på beina, og en femte tå på hver fot. Voksne fugler har en dyp og bred kropp, noe som gir dem et firkantet, kompakt preg.

Faverolles ble avlet fram for både kjøtt og egg, og hønene fortsetter ofte å verpe godt selv i de kaldeste månedene, når mange andre raser legger inn en pause. Eggene er lyse brune til bleikbrune. Temperamentet er likevel det de fleste eiere nevner først. Faverolles er rolige, vennlige og lite lettskremte, og rasen er derfor et vanlig valg for familier og små hobbyflokker i bakgården.

Nettopp fordi de er så fredelige, havner Faverolles gjerne nederst i hakkeordenen i en blandet flokk. De trives best sammen med andre rolige raser, ikke sammen med dominerende eller nervøse fugler.

Hvem passer rasen for

Faverolles passer for hobbyholdere som ønsker en vennlig fugl uten mye oppstuss, og som tåler håndtering og menneskelig selskap godt. Rasen egner seg for barnefamilier, nybegynnere, og alle som vil ha vinteregg uten en aggressiv fugl i hagen. Den fungerer dårligere i flokker styrt av pågående raser, der det milde vesenet lett fører til mobbing.

Rasen har navnet sitt fra landsbyen Faverolles i Nord-Frankrike, sørvest for Paris, der den ble utviklet på midten av 1800-tallet. Bønder i området krysset flere lokale og importerte raser for å få fram en robust fugl som fortsatte å verpe om vinteren og likevel ga godt med kjøtt.

Blant rasene som trolig inngikk i grunnlaget, nevnes Houdan, Dorking, Brahma og ymse lokale gårdshøns. Dorking-arven kan man se igjen i den femte tåen, mens Brahma bidro med fjærkledde bein og god kuldetoleranse. Resultatet ble en nyttehøne som forsynte markedet i Paris med både egg og kjøtt.

Mot slutten av 1800-tallet hadde rasen spredd seg utenfor Frankrike. Den nådde England, der oppdrettere avlet fram en høyere, mer utstillingsrettet type, og senere kom den også til Nord-Amerika. Med tiden vokste det fram to ulike linjer: en tyngre, fransk brukstype og en høyere utstillingstype avlet først og fremst for fjørfeutstillinger.

I dag holdes Faverolles over hele verden, både i hagen og på utstilling. Fargevarianten Salmon (laksefarget) er mest kjent, selv om andre farger også finnes. Antallet er beskjedent sammenlignet med kommersielle raser, og Faverolles regnes ofte som en bevaringsverdig rase som holdes av entusiaster og bevaringsavlere.

Faverolles har en bred og dyp kropp som virker firkantet og fyldig sett fra siden. De mest kjennetegnende trekkene er skjegget og kinnfjærene, tette fjærdotter rundt kinnene som gir ansiktet et rundt, mustasjeaktig preg. Beina har lett fjærkledning, og hver fot har fem tær i stedet for de vanlige fire. Kammen er enkel og liten til middels stor.

Den mest kjente varianten heter Salmon. I denne fargen ser hane og høne svært forskjellige ut. Hønene er kremhvite på undersiden med laksebrunt over rygg og vinger, mens hanene bærer mørkere strågult, svart og rødbrunt.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er myk og tett, noe som hjelper rasen gjennom kalde vintre, men som også kan samle fukt og gjørme i beinfjærene når det er vått ute. Salmon er varianten man oftest ser i hobbyflokker og på utstillinger. Hvit, svart, blå og andre farger er godkjent i ulike standarder, men forekommer sjeldnere. Skjegget og kinnfjærene bør sjekkes jevnlig ved håndtering, siden rusk og parasitter lett samler seg i ansiktsfjærene.

Faverolles er en av de aller snilleste hønserasene som finnes. Fuglene er rolige, nysgjerrige og lite skvetne, og mange lar seg gjerne løfte opp og oppsøker folk selv. Dette avslappede vesenet gjør rasen populær blant familier og blant hobbyholdere som liker å tilbringe tid sammen med flokken sin.

Overfor barn er rasen tålmodig og overbærende, og det er nettopp derfor den så ofte anbefales til familier med barn. Overfor fremmede virker fuglene stort sett avslappet snarere enn nervøse. Overfor andre høns blir den samme mildheten en svakhet: Faverolles setter sjelden hardt mot hardt, og havner derfor lett langt ned i hakkeordenen, der mer pågående raser kan mobbe dem. De trives best sammen med andre rolige og jevnbyrdige fugler. Støynivået er moderat, og hønene lager stort sett bare de vanlige verpelydene, ikke konstant kakling.

Faverolles er robuste og lite krevende, men den tette fjærdrakten betyr noen ekstra sjekkpunkter sammenlignet med raser med bare bein. Den fyldige fjærdrakten passer godt til kalde strøk, men kan gjøre fuglene utsatt for overoppheting i varmt, fuktig vær, så skygge og luftgjennomstrømning er viktig om sommeren.

Pleie

• Sjekk skjegg og kinnfjær ved håndtering for midd, gjørme og fastsittende fôrrester.
• Undersøk fjærkledde bein og føtter for tørket gjørme, som kan gi kalde føtter om vinteren.
• Sørg for et tørt sandbad slik at flokken kan holde ytre parasitter i sjakk selv.
• Klipp klørne bare hvis de blir lange nok til å hemme gangen.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en luftegård eller tilsyn med fri beiting.
• Strø ut fôr eller grønnsaker for å oppmuntre til naturlig næringssøk.
• Hold underlaget i luftegården tørt, for rasen er ikke bygd for gjørmete bakke.

Miljø

En trygg, trekkfri hønsegård med god ventilasjon passer godt for rasen. Faverolles tåler kulde godt takket være den tette fjærdrakten, men trenger skygge og luft når det blir varmt. Vanlige reirkasser og lave til middels høye vagler fungerer fint, siden fuglene er tunge og ikke gode flygere.

Faverolles spiser et vanlig hønsefôr basert på et komplett kommersielt fôr. Proteinnivået bør tilpasses fuglens livsstadium: høyere for kyllinger, moderat for verpehøns. Fordi rasen lett legger på seg og har et rolig, lite aktivt vesen, bør godbiter begrenses for å unngå overvekt. Rent, ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Grønnsaker, matrester og litt korn er greit i små mengder, helst ikke mer enn omtrent ti prosent av kosten. Verpehøns trenger en kalsiumkilde, for eksempel knust østersskall, tilbudt separat slik at de kan ta det de trenger for sterke eggeskall. Uløselig grus hjelper fordøyelsen hos fugler som beiter eller spiser hele korn.

Faverolles er en robust og stort sett frisk rase med en typisk levetid på 5 til 7 år ved god stell. De fleste raserelaterte utfordringene henger sammen med den tette fjærdrakten: gjørmete eller våte beinfjær, og parasitter som gjemmer seg i skjegg og kinnfjær. Utover dette er rasen utsatt for de samme vanlige plagene som andre hagehøns.

Forebyggende stell

• Undersøk ansiktsfjær og beinfjær jevnlig for parasitter og gjørme.
• Hold hønsegården tørr og godt ventilert, og skift strø ofte.
• Sørg for et sandbad til naturlig parasittkontroll.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Gi balansert fôr og tilgang på rent vann til enhver tid.

Innhusing av Faverolles følger vanlig praksis for hagehøns, med noen tilpasninger for en tung rase med fjærkledde bein. Hønsegården bør være sikret mot rovdyr, tørr og godt ventilert uten trekk ved vaglehøyde. Fordi fuglene er tunge og ikke gode flygere, bør vaglene holdes lave, og reirkassene bør ha ramper eller være lette å komme til. En godt drenert luftegård holder beinfjærene rene og reduserer fotproblemer.

Sjekkliste for innhusing

• Sikker, rovdyrsikret hønsegård med solid gulv og rent strø.
• Lave vagler og enkel tilgang for tunge fugler.
• Én reirkasse per tre til fire høner.
• En tørr, godt drenert luftegård med plass til sandbad.
• Skygge og luft om sommeren; trekkfritt ly om vinteren.

Egg fra Faverolles ruges etter den vanlige tidslinjen for høns, om lag 21 dager. De kan ruges under en liggesyk høne eller i en rugemaskin. Faverolles-høner blir ofte liggesyke og er rolige, oppmerksomme mødre, så naturlig ruging er et praktisk alternativ. Ved bruk av rugemaskin bør temperatur og fuktighet holdes stabile, og eggene bør vendes jevnlig fram til stopp i vendingen.

Klekketrinn

1. Velg rene, velformede egg og la dem hvile med den spisse enden ned før innlegging.
2. Legg eggene i en stabil rugemaskin ved 37,5 C og riktig luftfuktighet.
3. Vend eggene flere ganger daglig fram til dag 18.
4. Stopp vendingen på dag 18 og øk luftfuktigheten.
5. La kyllingene klekkes i eget tempo, og la dem bli i rugemaskinen til de er tørre og fjærkledde.
6. Flytt tørre kyllinger til en varm kyllingboks med fôr og vann.