Hollandsk dverghøne

Hollandsk dverghøne er en ekte dverghøne, det vil si at den ikke har noen storvokst utgave å sammenligne seg med. Den regnes som en av de aller minste hønserasene i verden. Den voksne fuglen er lett og kompakt, med oppreist holdning, fyldig bryst og en munter hale som bæres høyt.

Rasen har sitt opphav i Nederland, der den lenge har blitt holdt på småbruk og i byhager. Den beskjedne størrelsen, det rolige gemyttet og det store utvalget av fjærfarger gjorde fuglen populær både blant hobbyhøneholdere og utstillere. Hønene legger små egg og ruger gjerne selv, noe mange setter pris på fordi man slipper rugemaskin for å få kyllinger.

Hollandsk dverghøne er vennlig, aktiv og våken av natur. Rasen tåler innhegning ganske godt, men trives best med plass til å rote og lete etter mat. Den lille appetitten og det beskjedne plassbehovet gjør fuglen praktisk for dem som har lite tilgjengelig areal.

Hvem passer rasen for

Hollandsk dverghøne passer for dem som ønsker en aktiv og staselig fugl uten å måtte avse mye plass eller fôr. Den er et godt valg for familier og førstegangsholdere, forutsatt at hønsegården er trygt sikret, for den lave kroppsvekten gjør rasen mer utsatt for rovdyr og kulde enn større høns. Utstillingsinteresserte setter pris på de mange godkjente fargevariantene.

Hollandsk dverghøne er en ekte dverghøne som ble utviklet i hjemlandet Nederland. I motsetning til mange andre dverghøns, som er miniatyrutgaver av større raser, finnes denne rasen bare i liten størrelse og har aldri hatt noen storvokst variant.

Store deler av den tidlige historien besto av at rasen ble holdt av nederlandske husmenn og småbrukere. Små høner var ettertraktet fordi de spiste lite og likevel ga egg, og på enkelte gårder gikk de små eggene til husholdningen mens de store eggene fra ordinære høner ble solgt. Denne praktiske funksjonen bidro til at rasen holdt stand på den nederlandske landsbygda lenge før den ble formelt beskrevet.

Nederlandske fjørfeorganisasjoner arbeidet siden med å fastsette rasens type og fargevarianter gjennom skrevne standarder, og dedikerte oppdrettere finpusset utseendet med sikte på utstilling. Etter hvert spredte rasen seg utover Nederlands grenser.

Hollandsk dverghøne nådde Storbritannia og USA i løpet av 1900-tallet, der raseklubber tok fatt på arbeidet med å fremme den. Den er fremdeles en populær utstillings- og hagerase i Europa, Nord-Amerika og andre verdensdeler.

Hollandsk dverghøne er en liten og harmonisk bygget fugl med kort rygg, fyldig og rundt bryst som bæres godt fremover, og en oppreist kroppsholdning. Halen er full og bæres høyt, og hos hanen krummer de store halefjærene seg over den. Den enkle kammen har fem takker og står oppreist, mens kjertler og ørefliker er velformede, oftest med hvite ørefliker. Beina er blågrå og uten fjær.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten ligger tett inntil kroppen og har god glans. Rapphønsfarget, ofte kalt gullrapphønsfarget, er den klassiske og vanligste varianten, der hanen viser oransjerød hals- og salfjær med sort bryst, mens hønen har fint tegnede fjær. Mange andre farger er godkjent, blant annet blå og sølv utgaver av rapphønsfarget, ensfarget svart og hvit. Farge og tegning kan variere mellom nasjonale standarder, så utstillere bør sjekke standarden til sin egen klubb.

Hollandsk dverghøne har et godt gemytt og er vennlig av natur. Med jevnlig og rolig håndtering blir fuglene tamme og kan holdes trygt rundt barn, selv om den lille kroppsstørrelsen betyr at de må håndteres forsiktig. Rasen er aktiv og bruker mesteparten av dagen til å rote, skrape og bevege seg rundt i innhegningen.

Fuglene er våkne og noe lettskremte. De flyr godt for størrelsen sin og benytter gjerne vagler og lave greiner, så innhegningen bør være overdekket eller ha høyt gjerde. Overfor fremmede holder de seg gjerne på vaktsom avstand til de føler seg trygge.

Sammen med andre høns er rasen som regel fredelig og går fint inn i blandede dvergflokker. Hanene kan være pratsomme og livlige, men er sjelden alvorlig aggressive. Hønene ruger ofte og passer godt på kyllingene sine. Fordi rasen er så årvåken, reagerer den raskt på bevegelse over seg, så eierne bør sørge for skjul mot hauker og andre rovdyr.

Pelspleie

• Sjekk de nakne, fjærfrie beina og føttene jevnlig for kalkbein og skader.
• Se over fjær og hud for lus og midd, særlig rundt kloakkåpningen.
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan holde parasitter unna selv.
• Klipp klør eller nebb bare dersom overvekst hindrer normal aktivitet.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en løpegård eller overdekket område for roting og næringssøk.
• Sett opp vagler og lave hyller, siden rasen flyr godt og liker å sitte høyt.
• Følg med når fuglene går fritt der hauker eller bakkelevende rovdyr er en risiko.
• Gi plass til bevegelse; aktive fugler som holdes for trangt kan bli urolige.

Miljø

Rasen trives best med et trygt, trekkfritt hønsehus og en overdekket løpegård. Fordi fuglene er svært små, mister de varme raskt, så vinterhuset bør være tørt og godt skjermet, men ikke tettet så mye at luftingen blir dårlig. Høyt gjerde eller tak holder disse dyktige flygerne inne og skjermer dem mot rovfugler.

Hollandsk dverghøne har liten appetitt og trenger et balansert, komplett fjørfefôr tilpasset alderen. Kyllinger trenger kyllingfôr i grynform, voksende fugler oppdrettsfôr, og verpehøner et verpefôr som gir kalsiumet eggeskallene krever. Fordi fuglene er så små, er mindre gryn eller pellets lettere å spise enn store verpepellets. Fersk vann må være tilgjengelig hele tiden.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av kosten, slik at de ikke forstyrrer balansen i det komplette fôret. Passende ekstraer er bladgrønnsaker, små mengder korn eller melmark, og det fuglene finner selv i hagen. Gi uløselig grus slik at fuglene kan male maten sin, og server knust østersskall separat til verpehøner som trenger ekstra kalsium.

Hollandsk dverghøne er robuste små fugler når de holdes og fôres riktig, og de lever gjerne 6 til 8 år. De største sårbarhetene henger sammen med den lille kroppsstørrelsen: de blir kalde raskere enn store høns i kaldt eller vått vær, og de er lette bytter for rovdyr. Rutinemessig oppfølging av innhusing, parasittkontroll og fôr forebygger de fleste problemer.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset rent, tørt og godt luftet.
• Undersøk fuglene jevnlig for ytre parasitter og behandle raskt.
• Sørg for et sandbad til naturlig parasittkontroll.
• Gi riktig fôr for livsstadiet, pluss grus og kalsium til verpehøner.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Skjerm flokken mot sterk kulde, fukt og rovdyr.

Hollandsk dverghøne tilpasser seg godt til små hageanlegg fordi den trenger lite plass, men innhusingen må være sikker og værtett. Et tørt, trekkfritt hønsehus med god lufting beskytter fuglene mot kulde og fukt, som de er følsomme for på grunn av størrelsen. Løpegården bør være overdekket eller ha høyt gjerde, siden fuglene flyr godt og lett kommer seg over lave sperringer. Beskyttelse mot rovdyr betyr mer enn for store høns, for de små fuglene tas lett av hauker, katter og bakkelevende rovdyr.

Sjekkliste for innhusing

• Tørt, isolert og trekkfritt hønsehus med lufting nær taket.
• Overdekket eller nettet løpegård som holder flygerne inne og rovfugler ute.
• Solid gjerde gravd ned eller med skjørt mot rovdyr som graver.
• Vagler i ulike høyder.
• Små redekasser med rent strø.
• Sandbadeplass og alltid tilgjengelig ferskvann.

Egg fra hollandsk dverghøne er små og klekkes på omtrent 21 dager, akkurat som hos andre høns. De kan ruges ut i rugemaskin eller under en rugesyk høne. Rasen går gjerne rugesyk, og hønene er omsorgsfulle mødre, så naturlig ruging er et praktisk alternativ for de fleste holdere. Eggene bør settes rene og lagres med den spisse enden ned på et kjølig sted i høyst rundt en uke før ruging, for best klekkeresultat.

Slik klekker du

1. Velg rene egg med god form og lagre dem kjølig, med spiss ende ned, i opptil rundt en uke.
2. Varm opp rugemaskinen og la temperatur og luftfuktighet stabilisere seg før eggene settes inn.
3. Sett eggene og vend dem flere ganger daglig frem til dag 18.
4. Gjennomlys eggene rundt dag 7 til 10 og fjern klare eller ikke-utviklede egg.
5. Ved dag 18 stopper du vendingen, hever luftfuktigheten og går inn i klekkefasen.
6. La kyllingene klekkes i fred, og flytt dem til en varm klekkeboks når de har tørket.