Delaware

Delaware ble utviklet i USA på 1940-tallet, som en kombinasjonsrase beregnet på både kjøtt og egg. Kroppen er stort sett hvit, med sort tegning på hals, vinger og hale, et mønster som skiller den fra ensfargede nytteraser. Fuglene er middels store og vokser raskt. Denne egenskapen gjorde rasen ettertraktet blant kommersielle produsenter fra starten av.

Rasen har rykte på seg for et lettstelt gemytt. Hønene er stillfarne og rolige rundt folk, og fuglene klarer seg både innendørs og på frittgående drift. Høner legger store brune egg store deler av året, og verpingen holder seg bedre gjennom kalde måneder enn hos flere lettere raser.

Etter at moderne slaktekyllinghybrider overtok markedet, forsvant Delaware fra storskala produksjon, og bestanden sank kraftig. I dag holdes rasen først og fremst av småflokk-eiere og bevaringsinteresserte oppdrettere. De setter pris på gemyttet og den balanserte kjøtt- og eggproduksjonen.

Hvem rasen passer for

Delaware egner seg for hønseeiere som vil ha én rase til både kjøtt og egg, uten å spisse seg mot det ene. Det rolige gemyttet gjør Delaware til et fornuftig valg for barnefamilier og for folk som holder høns for første gang. Også interessen for gamle husdyrraser trekker folk til Delaware, som et bidrag til å holde bestanden oppe.

Delaware har røtter i delstaten Delaware fra tidlig på 1940-tallet. Oppdretteren George Ellis regnes som opphavsmannen. Arbeidet tok utgangspunkt i kryssinger mellom New Hampshire-høner og stripete Plymouth Rock-haner. Målet var en raskt voksende slaktekylling med lyse fjærstubber. Dette ga et renere slakteskrott enn hos mørkere fugler.

Rasen bar andre navn før Delaware ble det faste. Den amerikanske fjørfeforeningen tok den opp i sin rasestandard i 1952.

Gjennom 1940- og tidlig 1950-tall var Delaware og krysningene sentrale for slaktekyllingnæringen på Delmarva-halvøya. Fuglene kombinerte rask vekst med den lyse fjærdrakten slakteriene foretrakk.

Den kommersielle rollen tok slutt da Cornish Cross og lignende hybrider overtok kjøttproduksjonen. Bestanden falt kraftig, og Delaware ble en sjelden rase. Bevaringsorganisasjoner satte den senere på prioriteringslisten sin, og små oppdrettere har arbeidet for å bygge opp flokkene igjen.

Delaware har en bred og relativt dyp kropp, i tråd med kombinasjonsrasens bygning. Grunnfargen er hvit, med sort tegning konsentrert på halskragen, vingespissene og halen. Helhetsinntrykket er en overveiende hvit fugl med avdempede sorte innslag, ikke et sterkt mønstret dyr.

Hodet bærer en enkel, middels stor rød kam med fem takker, sammen med røde kjeveflik og ørepryd. Nebbet er rødlig hornfarget, øynene er rødbrune, og bein og hud er gule. Fjærdrakten ligger tett inntil kroppen og er middels myk.

Fjærdrakt og farger

Den godkjente fargen er det Columbia-pregede hvit-og-sort-mønsteret beskrevet over. Bein og føtter er rene, altså ufjæret, og gule. Det finnes også en dvergutgave med lavere vekt. Kyllingene klekkes lyse i dunfargen. Dette er en egenskap rasen ble avlet fram for, slik at det ferdige slaktet holder seg rent.

Delaware kjennetegnes ved et stabilt, vennlig gemytt. Fuglene er som regel rolige overfor den som steller dem, og lar seg løfte opp uten mye protest. Det daglige stellet blir dermed enkelt. Sammenlignet med enkelte aktive verperaser er hønene lite bråkete.

Overfor familiemedlemmer er rasen gjerne tillitsfull, og enkeltfugler kan bli tamme ved jevnlig kontakt. Overfor fremmede opptrer fuglene som regel forsiktig, ikke aggressivt. I blandede flokker holder Delaware sin plass uten å opptre som mobber, og trives sammen med andre standard kombinasjonsraser.

Fuglene beiter aktivt når de får gå fritt, men godtar også et innhegnet uteareal. Hanene beskrives gjerne som godlynte. Som hos alle raser varierer likevel gemyttet fra individ til individ.

Delaware er en hardfør rase som takler kulde godt, takket være kroppsstørrelsen og toleransen for kjøligere vær. Det daglige stellet følger vanlig praksis for hobbyhøns.

Fjærstell

• Hold fjærdrakten ren ved å sørge for tørt, godt strødd hønsehus
• Sjekk den enkle kammen og kjeveflikene for frostskader i hard kulde
• Se over bein og føtter jevnlig for skjellbeinmidd
• Sett fram et tørt sandbad som hjelper mot ytre parasitter

Mosjon

• Gi daglig tilgang til et uteareal eller overvåket frittgang for beiting
• Gi plass til å skrape og bevege seg for å holde muskulaturen i form
• Unngå overfylte hus for å redusere stress og hakking

Miljø

Rasen tåler både innesperring og frittgående drift. Et sikkert, trekkfritt hønsehus med god ventilasjon og beskyttelse mot rovdyr passer godt. Den enkle kammen gjør skygge og luftgjennomstrømning viktig i varmt klima, mens kroppsstørrelsen og fjærdrakten hjelper i kaldt klima.

Et komplett kommersielt hønsefôr tilpasset fuglens livsfase dekker de fleste ernæringsbehov. Kyllinger starter på kyllingfôr, går over til oppdrettsfôr, og hønene bytter til verpefôr når de begynner å legge egg. Fordi rasen vokser raskt, er jevn tilgang på balansert fôr viktig for sunn utvikling. Beiting og kjøkkenrester kan supplere kosten, men bør ikke erstatte det formulerte fôret.

Godbiter og tilskudd

Gi uoppløselig grus når fuglene spiser annet enn kommersielt fôr, siden de trenger det for å male maten. Sørg for en egen kalsiumkilde, som knust østersskall, til verpehøner. Godbiter som grønnsaker, melmark og korn er greit i små mengder, og bør holdes under omtrent ti prosent av det totale fôrinntaket.

Delaware regnes som en hardfør, frisk rase uten kjente raseavhengige genetiske lidelser. Med godt stell lever fuglene vanligvis 6 til 8 år. De fleste helseproblemene skyldes parasitter, luftveisinfeksjoner eller driftsforhold, ikke selve rasen.

Forebyggende stell

• Sørg for rent, tørt strø og god ventilasjon
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Hold fôr og vann rent og beskyttet mot ville fugler
• Sett fram sandbad for å begrense ytre parasitter
• Følg med på kroppsholdet og verpingen som tidlige tegn på problemer

Delaware tilpasser seg vanlig hobbyhusing. Et rovdyrsikkert hønsehus, kombinert med et inngjerdet uteareal eller overvåket frittgang, dekker behovet. Som en middels stor, aktiv rase har den godt av plass til å bevege seg og beite, men den tåler innesperring bedre enn mer flyktige raser. God ventilasjon uten trekk er viktig hele året.

Sjekkliste for oppsett

• Sikkert hønsehus med låsbare dører og rovdyrsikker duk
• Vaglestenger plassert over redekassene
• Rene redekasser med tørt strø
• Fôrautomat og vannkilde holdt hevet fra bakken og rene
• Skyggefullt uteområde for varme dager
• Sandbadeplass i utearealet

Delaware-egg ruges etter samme tidsplan som andre standard hønseraser, og tar omtrent 21 dager. Moderne Delaware-høner er lite liggesyke, så de fleste hønseeiere bruker rugemaskin eller en liggesyk høne av en annen rase for å klekke egg. Sett rene, velformede egg, og hold rugeforholdene stabile gjennom hele perioden.

Klekketrinn

1. Velg rene, uskadde egg, og lagre dem med spissen ned før innlegging
2. Forvarm og stabiliser rugemaskinen før eggene legges inn
3. Vend eggene daglig fram til dag 18, og følg med på temperatur og luftfuktighet
4. Gjennomlys eggene rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen
5. Stopp vendingen og hev luftfuktigheten ved dag 18, klar for klekking
6. La kyllingene klekkes uten hjelp, og la dem tørke i rugemaskinen før de flyttes til klekkeboks