Cornish

Cornish er en tung engelsk hønserase bygget for muskler. Kroppen er kort, dyp og bred, og hviler på tykke, godt spredte bein. Brystet er bredt og fyldig, en egenskap som gjorde rasen sentral i kjøttproduksjonen. Fuglene står oppreist med et selvsikkert, våkent kroppsspråk.

Rasen ble utviklet i Cornwall på 1800-tallet og ble den gang kalt Indian Game. Den er arbeidsom og aktiv snarere enn urolig, og tåler håndtering godt. Cornishhøner legger et beskjedent antall egg og blir lett liggesyke, så rasen holdes mer for kjøtt og avlsprogrammer enn for jevn eggforsyning.

De fleste kjøttkyllinger som selges i dag stammer fra cornishrasen krysset med andre tunge raser. Den rene cornishhøna vokser langsommere enn disse kommersielle krysningene og beholder den tette, kompakte bygningen som kjennetegner linjen.

Hvem passer rasen for

Cornish passer for dyreholdere som er opptatt av kjøtt, utstilling eller avl, ikke eggmengde. Den brede kroppsbygningen betyr at rasen trenger mer plass per fugl og nøye fôring for å unngå overvekt. Den er et fornuftig valg for en liten flokkeier som vil ha en robust, rolig tung rase, men et dårlig valg for den som først og fremst vil ha full eggkurv.

Rasen stammer fra fylket Cornwall i sørvestlige England, der den ble utviklet i løpet av 1800-tallet. De tidlige oppdretterne krysset asiatiske kamphøns, blant annet Aseel og Malay, med lokale kampfugler. Målet i starten var en kampfugl, men resultatet ble en kraftig, muskuløs fugl med et uvanlig bredt bryst.

Rasen het opprinnelig Indian Game. Etter hvert som verdien som matfugl ble tydelig, gled navnet over til Cornish, noe som gjenspeiler både hjemfylket og bruddet med kamphønsrollen. American Poultry Association godkjente rasen i 1893.

Gjennom tidlig og midt på 1900-tallet oppdaget fjørfeforskere at kryssing av cornishhaner med tunge, raskt fjærkledde raser som White Plymouth Rock ga avkom som vokste fort og bar mye brystkjøtt. Denne krysningen ble modellen for den kommersielle slaktekyllingindustrien.

Den rene cornishrasen forble en mindre bestand holdt av utstillingsoppdrettere og bønder, mens cornishkrysningen spredte seg over hele verden. I dag er den opprinnelige cornishhøna sjelden sammenlignet med de kommersielle krysningene den bidro til å skape.

Cornish har en tydelig firkantet form. Kroppen er kort og dyp med et bredt, fremtredende bryst, og ryggen er bred. Beina er tykke, godt fra hverandre og plassert langt fram på kroppen, noe som gir en fremoverlent, muskuløs holdning. Fjærdrakten er hard og ligger tett inntil kroppen, så fuglen ser strammere og mindre ut enn den faktiske vekten skulle tilsi.

Fjærdrakt og farger

Den opprinnelige og vanligste varianten er mørk cornish, som har en grønnsvart grunnfarge med kastanjebrun og dobbel kanting hos hunnen. Andre godkjente farger er hvit, hvitkantet rød og buff. Ertekammen sitter lavt og tett, noe som passer rasen godt i kaldt vær fordi mindre overflate er eksponert for varmetap eller frostskader. Huden er gul, og den tette fjærdrakten kan la deler av kroppen bli tynt dekket.

Cornish er en selvsikker, bakkeorientert fugl. Den er aktiv og leter godt etter mat, men er for tung til å fly langt, så den holder seg nær bakken og innenfor luftegården. Overfor eieren er rasen som regel rolig og tåler håndtering godt, noe som passer både utstillingsarbeid og familieflokker.

Overfor andre høns er rasen stort sett fredelig, selv om kamphønsarven vises hos hanene, som kan opptre pågående mot rivaliserende hanner. Hønene er stillferdige og blir lett liggesyke, noe som gjør dem til pålitelige mødre. Rasen er årvåken overfor omgivelsene, men verken nervøs eller lettskremt. Fordi fuglene er tunge og ikke sterke flygere, er de mer utsatt for bakkelevende rovdyr og har godt av en trygt sikret luftegård.

Fjærstell

• Sjekk den tette, harde fjærdrakten for midd og lus, siden tynt dekkede områder kan skjule parasitter
• Undersøk de brede føttene og tykke beina jevnlig for bumfot og skjellbeinmidd
• Sørg for et tørt sandbadeområde slik at fuglene kan holde egne fjær og hud rene
• Klipp klør og nebb bare ved overvekst, noe som er uvanlig hos aktive fôrsøkere

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en luftegård eller et område å streife i, slik at den tunge kroppen holder seg aktiv
• Hold vaglene lave, rundt 30 til 45 cm, fordi tunge fugler kan skade beina ved å hoppe ned fra høyde
• Spre fôr og korn for å oppmuntre til gange og fôrsøk
• Unngå trengsel, som fører til passivitet og vektøkning

Miljø

Cornish takler kulde relativt godt takket være den lille ertekammen, men den sparsomme, tette fjærdrakten gir mindre isolasjon enn hos raser med fyldigere fjær, så den trenger trekkfritt, tørt vinterhus. I varmt vær bør det gis skygge og stadig tilgang til vann, siden tunge fugler blir overopphetet lettere. Fast, tørr bakke beskytter føttene og beina som bærer rasens vekt.

Cornish er en tung rase som omdanner fôr til muskler effektivt, så porsjonskontroll betyr mer enn hos lette verpehøner. Fugler i vekst trenger et fôr med høyere proteininnhold, mens voksne dyr går over til vedlikeholdsfôr eller verpefôr avhengig av om hønene legger egg. Fri tilgang på rent vann og uløselig grus støtter fordøyelsen, og østerskallmel bør tilbys separat til verpehøner for skallstyrke.

Målt fôring er viktig fordi ubegrenset tilgang på fôr fører til rask vektøkning og problemer med bein og hjerte. Mange dyreholdere fôrer faste mengder to ganger daglig i stedet for å ha fôr tilgjengelig hele tiden.

Godbiter og tilskudd

Godbiter som bladgrønnsaker, grønnsaksrester og små mengder korn bør holdes under cirka 10 prosent av totalinntaket, slik at de ikke forstyrrer balansen i fôret eller tilfører unødig vekt. Gi grus når fuglene spiser noe annet enn komplett fôr. Et vitamin- og elektrolyttilskudd i drikkevannet kan hjelpe i varme perioder eller etter sykdom, men rutinemessig tilskudd er ikke nødvendig med komplett kommersielt fôr.

Cornish er en robust rase med en typisk levetid på 6 til 8 år. De fleste helseproblemene kan spores tilbake til den tunge, muskuløse kroppen, som legger ekstra belastning på bein og føtter. Holdt ved en fornuftig vekt og med godt underlag forblir rasen sunn i mange år. Som hos alt fjørfe er parasitter og luftveisinfeksjoner de vanligste bekymringene å følge med på.

Forebyggende stell

• Hold vaglene lave og strøet dypt for å dempe belastningen på beina
• Oppretthold en sunn vekt gjennom målt fôring
• Sjekk føtter og bein ukentlig for sår, midd eller hevelse
• Sørg for tørt, godt ventilert hus for å begrense luftveissykdom
• Følg et fast program for parasittkontroll og ormekur

Cornish trenger mer plass enn lette raser på grunn av størrelsen og den brede holdningen. Gulvplassen inne i hønsehuset bør være romslig for å hindre trengsel, og luftegården bør være stor nok for aktiv fôrsøking. Vagler og eventuelle ramper må være lave, siden den tunge kroppen gjør høye hopp risikable. Fordi rasen flyr dårlig, er gjerder og en overbygd eller godt sikret luftegård viktige forsvar mot rovdyr både på bakken og i luften.

Sjekkliste for oppsett

• Lave, brede vagler de tunge fuglene kan nå uten lange fall
• Dypt, tørt strø som demper bein og føtter
• Reirkasser i bakkenivå eller lavt for enkel tilgang
• En overbygd, rovdyrsikker luftegård med solid netting
• Skygge om sommeren og et trekkfritt, tørt tilholdssted om vinteren
• Stadig tilgang på rent vann og et sandbadeområde

Cornish-egg følger den vanlige rugetiden for høns på cirka 21 dager. Rasens høner blir ofte liggesyke og ruger pålitelig, så naturlig klekking under en høne er et praktisk alternativ for små flokker. For større antall eller mer kontroll gir en rugemaskin jevn temperatur og luftfuktighet. Fruktbarheten kan være lavere i de tyngste utstillingslinjene fordi de brede hanene parer seg mindre effektivt, så det å holde avlsdyrene i god form bedrer klekkeprosenten.

Trinn for klekking

1. Velg rene, velformede fruktbare egg og la dem hvile med den butte enden opp i inntil 7 dager før rugingen starter
2. Varm rugemaskinen til en stabil temperatur på 37,5 C før eggene legges inn
3. Vend eggene et oddetall ganger hver dag og hold luftfuktigheten på 45 til 55 % fram til dag 18
4. Kandiser rundt dag 7 til 10 og fjern klare eller ikke-utviklede egg
5. Stopp vendingen på dag 18, flytt eggene til klekkeposisjon og hev luftfuktigheten til 65 til 70 %
6. La klekte kyllinger bli i rugemaskinen til de er tørre og loddne, og flytt dem deretter til en kyllingkasse på cirka 35 C