Catalana

Catalana, også kalt Catalana del Prat, stammer fra Catalonia i det nordøstlige Spania. Rasen er tohensikts: den ble avlet frem for å gi et nyttig antall egg og samtidig et slaktemodent skrott av verdi. Fjærdrakten har en varm gulbrun eller gyllen farge med sort hale, en fargekombinasjon som skiller rasen fra de fleste andre middelhavshøns.

Rasen passer godt til varme og tørre forhold. Fuglene tåler høye sommertemperaturer bedre enn mange nordlige raser, og de holder seg aktive ute i hete som får andre flokker til å gå i ro. Catalana-høns er dyktige til å finne mat selv. De dekker store områder på jakt etter insekter, frø og grønt, og klarer dermed mye av fôringen på egen hånd når de får nok plass.

Catalana er en selvstendig og energisk fugl, ikke en kosefugl. Den finner seg i håndtering, men foretrekker å bevege seg fritt. Dette er et praktisk valg for frittgående hold og småbruk, ikke for trange innhegninger.

Hvem passer rasen for

Catalana passer for dem som har plass til fri fôrsanking og som bor i et varmt eller tempererert strøk. Den belønner eiere som ønsker en produktiv, lite krevende fugl, og som ikke trenger et rolig kjæledyr å kose med. De som bor i kaldt, fuktig klima, eller holder høns i små, faste innhegninger, kan oppleve rasen som urolig og vanskelig å få til å slå seg til ro.

Navnet Catalana kommer fra Catalonia, regionen i det nordøstlige Spania der rasen ble avlet frem. Den har nær tilknytning til byen El Prat de Llobregat like ved Barcelona, og det fulle spanske navnet, Catalana del Prat, viser til nettopp dette opphavet. Lokale bønder formet rasen gjennom flere generasjoner fra vanlig middelhavsk gårdsfjørfe, med mål om en nyttefugl som ga både egg og kjøtt.

Rasen ble anerkjent som egen type i Spania i løpet av 1800-tallet. Den ble en av de mest utbredte lokale hønserasene i landet og en kilde til regional stolthet i Catalonia, der den lenge var fast innslag på gårder og markeder.

Spansk utvandring og handel førte Catalana over Atlanterhavet, og rasen fikk fotfeste i deler av Sør-Amerika, der varmetoleransen passet klimaet godt. Rasen fikk tilhengere i land som Argentina og andre steder på kontinentet.

Utenfor Spania og Sør-Amerika har Catalana forblitt forholdsvis sjelden. Den er godkjent i fjørfestandarder i flere land, men holdes i mindre antall enn de store kommersielle og utstillingsrasene. I dag verdsettes den delvis som en historisk arverase.

Catalana er en middels stor fugl med en nokså oppreist, aktiv holdning. Kroppen er fast og godt rundet for en tohensikts rase, og hviler på rene, ufjørede ben. Totalinntrykket er balansert snarere enn tungt, noe som passer en rase bygget for å streife og lete etter mat.

Den enkle kammen er rød og står oppreist hos haner, mens høner ofte har bakre del av kammen bøyd til én side. Ansiktet er rødt, ørepler er hvite, og nebb og ben går i en lys skifer- eller blåtone.

Fjærdrakt og farger

Den kjennetegnende fargen er en varm gyllenbrun tone over hele kroppen, med sort hale og sort i vinge- og noen ganger halsfjær. Det sorte har ofte et grønt skjær i godt lys. En dvergutgave av Catalana finnes i enkelte områder, med samme gulbrun-og-sort mønster i mindre format.

Catalana er en energisk og selvhjulpen høne. Fuglene er stort sett i bevegelse gjennom dagen, de skraper og jakter over hele arealet, og de holder øye med omgivelsene. Denne årvåkenheten gjør at de reagerer raskt på rovdyr, men den kan også vise seg som skvetenhet dersom de blir skremt eller holdt på trangt rom.

Overfor mennesker er rasen jevnt temperert, men ikke kjærtegnsøkende. Catalana-høns aksepterer håndtering og daglig stell, men de holder avstand og setter seg sjelden på fanget. I flokken fungerer de som regel godt sammen med andre, og de lever fint med annet fjørfe når det er nok plass til at alle kan spre seg. Trange innhegninger gjør dem gjerne urolige, så de trives best med god plass.

Høner har lite rugetrang, så de som ønsker kyllinger, bruker som regel rugemaskin eller en liggende høne av en annen rase.

Catalana er en robust rase som ikke krever mer enn solid, grunnleggende fjørfestell. De viktigste behovene er rom til å streife og skjerming mot forhold hjemlandet ikke bød på, i hovedsak kulde og fukt.

Pleie

• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle fjærdrakten selv.
• Sjekk ben og gattregion jevnlig for midd og lus.
• Se etter frostskader på den glatte enkeltkammen i kuldeperioder.
• Klipp klør eller nebb bare ved overvekst, noe som er uvanlig hos aktive frittgående fugler.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til frittgående hold eller åpen luftegård for fôrsanking.
• Gi så mye bakkeareal som mulig, siden rasen mistrives i trange innhegninger.
• Sett ut vagler og spredt strøfôr for å holde fuglene sysselsatt.
• Bruk solid gjerde, ettersom aktive fugler kan fly over lave sperringer.

Miljø

Catalana takler varme og tørke godt, men er mindre egnet for kalde, våte vintre. Sørg for skygge og friskt vann om sommeren, og et trekkfritt, tørt hønsehus med god ventilasjon om vinteren. Et godt strødd hus og en skjermet luftegård bidrar til god helse året rundt.

En komplett kommersiell fjørfeblanding danner grunnlaget i Catalana sitt kosthold, med type tilpasset fuglens alder og bruksområde. Fordi rasen er en dyktig fôrsanker, supplerer frittgående fugler inntaket med insekter, frø og grønne planter, noe som kan redusere mengden ferdigfôr de trenger. Sørg alltid for rent, friskt vann ved siden av fôret.

Verpehøner trenger ekstra kalsium for sterke skall, som regel gitt som knust østersskall eller kalksteingrus tilgjengelig fritt. Fugler uten tilgang til jord trenger også uløselig grit for å male maten.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter som strøkorn, bladgrønt og kjøkkenrester til rundt 10 prosent av totalt kosthold, slik at de ikke forrykker hovedfôret. Gi grit og østersskall separat i stedet for å blande dem inn i fôret. Et vitamin- og elektrolytt-tilskudd i vannet kan hjelpe fuglene gjennom varmestress eller under restitusjon etter sykdom.

Catalana er som regel frisk og langlevd for å være en høne, med vanlig levetid på 6 til 8 år under god stell. Rasen har ingen utbredte rasespesifikke lidelser. De fleste helseproblemene er de vanlige som rammer alt fjørfe, og godt stell forebygger de fleste av dem. Varmetoleransen er en styrke ved rasen, men den oppreiste enkeltkammen kan være utsatt for frostskader i harde vintre.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset rent, tørt og godt ventilert.
• Følg et rutinemessig program mot parasitter og innvollsorm.
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Følg lokale råd om vaksinering der det gjelder.
• Gi balansert fôr og alltid rent vann.

Catalana er bygget for et åpent, frittgående liv og trives best der den kan søke mat over et stort område. Hønseholdet bør gi flokken et trygt, tørt sted å sitte på vagle og verpe, kombinert med så mye uteareal stedet tillater. Rasen passer særlig godt i varme, tørre strøk, men i kjøligere områder må hønsehuset holde fuglene tørre og skjermet mot trekk gjennom vinteren.

Sjekkliste for oppsett

• Solid, rovdyrsikkert hønsehus med sikre lås.
• Hevede vagler over det strødde gulvet.
• Rene, skyggefulle reirkasser med tørt strø.
• Sandbadeplass i luftegården.
• Skygge og friskt vann i hele arealet på varme dager.
• Gjerde høyt nok til å holde aktive, lette fugler innenfor.

Catalana-høner har lite rugetrang, så pålitelig klekking avhenger som regel av en rugemaskin eller en liggende høne av en annen rase. Eggene følger det vanlige mønsteret for hønseklekking og klekkes etter omtrent 21 dager. Legg rene, velformede egg til side og oppbevar dem med den spisse enden ned ved kjølig romtemperatur i høyst en uke før rugingen starter.

Klekketrinn

1. Velg rene, uskadde egg med normal form og størrelse.
2. La oppbevarte egg varmes til romtemperatur før ruging starter.
3. Still rugemaskinen på 37,5 C og stabiliser temperatur og luftfuktighet.
4. Vend eggene jevnlig frem til dag 18.
5. Stopp vendingen på dag 18 og øk luftfuktigheten før klekking.
6. La klekkede kyllinger bli i rugemaskinen til de er tørre og lodne, og flytt dem så til en varm klekkeboks.