Buckeye

Buckeye er en amerikansk tobruksrase av høns, holdt både for kjøtt og egg. Navnet kommer fra delstaten Ohio, kjent som «Buckeye State», der rasen ble utviklet. Fjærdrakten er dyp mahognirød med skifergrå underdun, og ertekammen gjør at fuglene tåler kulde godt.

Buckeye er en middels stor fugl med en kjøttfull, rund kropp. Hønene legger brune egg og går av og til rugesyke. Rasen er en av få amerikanske hønseraser med ertekam, et trekk som senker risikoen for frostskader i nordlige vintre.

Buckeye søker aktivt etter mat og trives på beite, der den jakter insekter og dekker store områder på leting etter føde. Fuglene har et rolig, godlynt vesen og takler både innhegning og fri beiting, selv om de helst vil ha plass til å bevege seg.

Hvem rasen passer for

Buckeye passer for holdere i kalde strøk som ønsker en robust og selvstendig fugl. Den sterke søkedriften gjør rasen godt egnet for beite og utegang, og det rolige gemyttet passer familieflokker. De som ønsker en tradisjonsrase med dobbelt formål, som gir både kjøtt til bordet og et jevnt tilsig av brune egg, vil finne Buckeye praktisk.

Buckeye ble skapt av Nettie Metcalf fra Warren i Ohio, på slutten av 1890-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Metcalf ønsket seg en praktisk gårdsfugl som tålte de kalde Ohio-vintrene og likevel ga både kjøtt og egg. Hun regnes som den eneste kvinnen som har utviklet en amerikansk standardrase av høns.

Metcalf krysset stripete Plymouth Rock, Buff Cochin og enkelte svartbrystede røde kamphøns for å bygge opp rasen. Målet hennes var en robust, produktiv høne med dyp rødfarge og en kropp tilpasset kaldt vær og aktivt næringssøk.

Rasen ble tatt opp i American Poultry Associations Standard of Perfection i 1904. Buckeye var ettertraktet på småbruk gjennom begynnelsen av 1900-tallet for sine tobruksegenskaper og evnen til selv å finne mye av maten sin.

Bestanden sank da den kommersielle fjørfeproduksjonen overtok midt på 1900-tallet, og Buckeye ble sjelden. Bevaringsarbeid fra rasehold-entusiaster og avlsorganisasjoner har siden bidratt til at bestanden har tatt seg opp igjen fra et lavmål.

Buckeye har en bred, dyp kropp med rett rygg og full bryst, som gjenspeiler kjøttformålet. Fjærdrakten er jevnt mahognirød over hele kroppen, med skifergrå underdun og svart i stjert og nedre fjær. Ertekammen ligger lavt på hodet, noe som begrenser eksponeringen for frostgrader.

Ansikt, kam, kjevelapper og øreflipper er røde. Nebbet er hornfarget til gult, øynene er rødbrune, og bein og hud er gule. Helhetsinntrykket er kompakt og muskuløst fremfor høyreist og kantete.

Fjærdrakt og farger

Buckeye finnes i bare én godkjent farge, en dyp mahognirød. Fargetonen er mørkere enn hos Rhode Island Red, og fjærene ligger tett og fast i stedet for løst. Den skifergrå underdunen kommer til syne når fjærene skilles, og stjerten har svart med et grønt skjær. De gule beina og huden står i kontrast til den røde kroppen.

Buckeye har et godlynt, jevnt temperament. Fuglene er nysgjerrige og aktive, og de bruker mye av dagen på næringssøk når de får gå fritt. Mange holdere melder at rasen er saktmodig med mennesker og tåler håndtering godt, noe som gjør den egnet for familieflokker og for holdere med barn.

Overfor andre fugler er Buckeye stort sett fredelig, selv om hanene kan bli pågående i parringstiden. Rasen er kjent som en ivrig jeger av insekter og smådyr, også mus, en atferd som skiller den fra mange roligere tobruksraser. Hønene går av og til rugesyke og passer godt på kyllingene sine. Buckeye er ikke spesielt høylytt, men fuglene er årvåkne og varsler ved forstyrrelser.

Buckeye er en robust rase som ikke krever mer enn vanlig fjørfestell. Ertekammen og den tette fjærdrakten gjør rasen godt egnet for kalde strøk, og den takler vinteren bedre enn mange andre raser. I varmt vær trenger den skygge og tilgang på vann hele tiden.

Pleie

• Sjekk fjær og hud for midd og lus ved vanlig håndtering
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle fjærdrakten selv
• Klipp klør eller nebb bare ved overvekst, noe som sjelden skjer ved fri beiting
• Se over kloakkåpning og bein jevnlig for tegn på parasitter

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en stor utegård for næringssøk
• Sett av minst 0,7 til 0,9 kvadratmeter utegård per fugl der det er mulig
• Roter beiteområdene for å bevare grasdekket og redusere parasittoppbygging
• Sørg for vagler og variert terreng som stimulerer naturlig bevegelse

Miljø

Sørg for et tørt hønsehus uten trekk og med god ventilasjon over fuglenes høyde. Regn med rundt 0,37 kvadratmeter gulvplass per fugl og én reirkasse per tre til fire høner. Vaglene bør heves fra gulvet. Rasen tåler kulde godt, men trenger likevel ly for vind, regn og snø.

Fôr Buckeye med et fullverdig fjørfefôr tilpasset livsfasen. Kyllinger trenger startfôr, oppdrettsfugler vekstfôr, og verpehøner leggfôr med tilsatt kalk. Siden Buckeye søker mat aktivt, vil fugler på beite supplere kostholdet med insekter, frø og grønt, men et balansert fôr bør fortsatt være grunnstammen. Sørg for rent vann til enhver tid og uløselig grus til fugler som spiser hele korn eller finner mat selv.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter med måte, slik at de utgjør under om lag 10 prosent av kostholdet. Grønt, knust mais og mjølbiller blir godt mottatt. Tilby knuste østersskall fritt tilgjengelig som kalktilskudd for verpehøner, og gi grus til fugler som spiser hele korn eller finner mat på egen hånd. Unngå å basere fôringen på strøkorn alene, siden det inneholder lite protein og kan gi et ubalansert kosthold.

Buckeye er en solid rase uten utbredte genetiske lidelser. Ertekammen står imot frostskader, og den aktive levemåten holder fuglene i form. Med god stell lever en Buckeye som regel 6 til 10 år. De fleste helseproblemene skyldes generelle fjørfetilstander heller enn selve rasen, så parasittkontroll og rene forhold betyr mer enn raserelatert behandling.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset tørt, ventilert og rent for å begrense sykdom
• Undersøk fuglene jevnlig for parasitter og fotproblemer
• Sørg for et sandbadeområde som naturlig parasittkontroll
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Gi balansert fôr, grus og rent vann året rundt

Buckeye tilpasser seg de fleste boformer så lenge de er tørre og trygge mot rovdyr. Rasen egner seg både for innhegnet utegård og fri beiting, men trives best når den får søke mat over åpent terreng. Kuldetoleransen gjør at oppvarming sjelden trengs om vinteren, men ly mot vind og fukt er likevel viktig. I varme klima flyttes prioriteringen til skygge og luftgjennomstrømning.

Sjekkliste for oppsett

• Tørt hønsehus uten trekk, med ventilasjon over vaglehøyde
• Rovdyrsikre vegger, gulv og utegård, inkludert nedgravd eller utstikkende netting
• Vagler hevet fra gulvet
• Reirkasser plassert i en rolig, mørkere del av hønsehuset
• Rent vann og fôrautomater beskyttet mot regn
• Et skyggefullt sandbadeområde i utegården

Buckeye-egg ruges i om lag 21 dager, standardtiden for høns. Klekkingen kan skje under en rugesyk høne eller i rugemaskin. Buckeye-høner har lett for å gå rugesyke og er som regel omsorgsfulle mødre, så naturlig ruging er ofte et alternativ. Ved rugemaskin bør temperatur og fuktighet holdes stabile, og eggene bør vendes jevnlig frem til de siste dagene før klekking.

Trinn for klekking

1. Velg rene, velformede egg og lagre dem med den spisse enden ned i høyst 7 til 10 dager før rugingen starter
2. Varm opp rugemaskinen og bekreft stabil temperatur og fuktighet før eggene settes inn
3. Sett inn eggene og start vendingen, og merk hver side for å holde oversikt
4. Kandiser rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen og fjerne klare eller ikke levedyktige egg
5. Stopp vendingen på dag 18 og øk fuktigheten de siste dagene
6. La kyllingene klekkes og tørke helt i rugemaskinen før de flyttes til en varm klekkeboks