Araucana

Araucana er en mellomstor hønserase fra Sør-Amerika. Rasen kjennetegnes av to trekk: den legger egg med blått skall, og de fleste individene har karakteristiske fjærdusker som vokser ut fra små hudflapper nær ørene. Mange araucanaer mangler også hale, altså både halebein og de lange halefjærene andre høns har.

Den blå eggfargen kommer fra pigmentet oocyanin, som avsettes gjennom hele skallet og ikke bare på overflaten. Fordi fargen går tvers gjennom skallet, vises den også på innsiden, ikke bare utenpå. Dette trekket skilte araucana fra vanlige brun- og hvitegg-raser, og la grunnlaget for flere senere hybrider med blå og grønne egg.

Temperamentsmessig er araucana selvstendig, nysgjerrig, aktiv og årvåken. Fuglene søker gjerne mat på egen hånd og holder øye med omgivelsene, noe som passer bedre med fritt uteliv eller en stor luftegård enn tett innesperring.

Hvem den passer for

Araucana passer for en høneeier som setter pris på en uvanlig eggfarge og en aktiv, selvhjulpen fugl. Den trives med rom til å bevege seg og holder seg travelt opptatt på egen hånd. Dusk- og halefri-genetikken fører til komplikasjoner i avl (se avsnittene om helse og klekking), så alle som planlegger å klekke kyllinger bør sette seg inn i rasens spesifikke letale genfeil før de starter.

Araucana har fått navnet sitt fra Araucanía-regionen i Chile, der urfolket mapuche holdt høns som la fargede egg. Tidlige kilder beskriver to lokale typer: en med ørendusker og en uten hale. Disse to trekkene ble senere kombinert i én anerkjent rase, og opphavet til stamfuglene er fortsatt ikke fastslått med sikkerhet.

Rasen fikk større oppmerksomhet tidlig på 1900-tallet. Den spanske fjørfeforskeren Salvador Castelló studerte chilenske høns på 1910-tallet og formidlet kunnskap om de blå eggene til et internasjonalt publikum, og det var slik den øvrige fjørfeverdenen først fikk høre om egenskapen.

Fra 1920-årene og fremover importerte og videreutviklet oppdrettere i Europa og Nord-Amerika disse fuglene. Ulike land utviklet rasen i hver sin retning, og det er grunnen til at rasestandarden for araucana ikke er lik overalt. I USA ble rasen godkjent i American Poultry Associations Standard of Perfection i 1976, der den er definert som både halefri og med dusker. Britiske og enkelte europeiske standarder beskriver derimot en fugl med hale og topp, så samme rasenavn kan bety ganske ulike fugler avhengig av hvilket land man befinner seg i.

Fordi både duskgenet og halefri-egenskapen bærer med seg arvelige problemer, ble araucana også opphavet til krysningsraser som Easter Egger og senere ameraucana, som beholder den blå eggfargen uten den letale genrisikoen.

Araucana er en kompakt, mellomstor fugl med oppreist, aktiv holdning. De to trekkene som kjennetegner rasen er ørenduskene, tuster av fjær som springer ut fra hudflapper rett under ørene, og den halefri ryggen, der hale og halebein mangler slik at kroppslinjen ender i en rundet kurve bakerst. Ikke alle individer har begge trekkene, og standardene varierer fra land til land.

Kammen er en liten ertekam, som ligger lavt og tåler kulde godt. Ansiktet er glatt, og fuglen har en full, hardfjæret kropp.

Fjærdrakt og farger

Araucana godkjennes i et bredt utvalg fjærdraktfarger. Vanlige anerkjente varianter er svart, hvit, blå, svartbrystet rød, sølv-duckwing og gyllen duckwing, men den nøyaktige listen varierer mellom standarder. Hud og legger er som regel pilegrå eller skifertonet snarere enn gule. Fjærdrakten ligger tett og er værbestandig, noe som hjelper rasen å tåle fukt og kulde når den har tørt husrom å trekke seg tilbake til.

Araucana er en aktiv, årvåken fugl som helst holder seg i bevegelse og utforsker omgivelsene. Den er dyktig til å finne mat selv, dekker gjerne store områder når den får sjansen, og følger med på trusler både fra luften og bakken, noe som gjør den til en dugelig frittgående høne. Rasen er selvstendig og krever ikke konstant oppmerksomhet, så den klarer seg stort sett selv i flokken.

Med familien og faste stellere kan araucanaer bli rolige og venne seg til mennesker, særlig når de har blitt håndtert forsiktig og jevnlig fra kyllingstadiet. De er sjelden fanghøns, og de mest aktive individene kan bli skvetne dersom de blir skremt eller holdt for trangt. Overfor fremmede holder de seg observante snarere enn aggressive.

Sammen med andre dyr og i blandede flokker går rasen som regel greit inn i fellesskapet under rolig håndtering, men den årvåkne naturen gjør at den reagerer raskt på forstyrrelser. Fordi den mistrives i trang innesperring, oppstår kjedsomhet og stress lettere i små luftegårder enn i åpne arealer.

Araucana er en hardfør rase som trenger vanlig fjørfestell, pluss nok plass til å tilfredsstille sin aktive, fôrsankende natur. Den tette fjærdrakten og ertekammen gir god kuldetoleranse, men rasen trenger likevel tørt husrom uten trekk og beskyttelse mot rovdyr.

Pleie

• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene selv kan holde fjær og hud i god stand.
• Sjekk ørenduskene og huden rundt under vanlig håndtering, siden dette området kan være ømfintlig.
• Undersøk kloakkåpning, føtter og fjær jevnlig for midd og lus.
• Klipp klør eller sporer bare hvis overvekst hindrer bevegelse.

Mosjon

• Gi daglig frittgående tid eller en stor luftegård; rasen trives dårlig i trang innesperring.
• Tilby vagler og variert bakkeareal som støtter naturlig fôrsanking og hvile.
• Bruk et sikkert gjerde eller overbygd luftegård, siden aktive fugler kan bli skvetne og forsøke korte flyvninger over lave hindre.

Miljø

Hold araucanaer i et hønsehus som er tørt og godt ventilert, men uten trekk. Ertekammen er mer motstandsdyktig mot frostskader enn store enkeltkammer, så rasen tåler kulde godt, men vått strø og dårlig luftgjennomstrømning fører til luftveis- og fotproblemer uansett klima. Sørg for skygge og friskt vann i varmt vær. Et rovdyrsikkert hus og en sikker luftegård er avgjørende, siden årvåkne, frittgående fugler tilbringer mye tid utenfor dekning.

Fôr araucanaen med et komplett kommersielt fjørfefôr tilpasset livsstadiet. Kyllinger trenger startfôr, ungfugler vekstfôr, og verpehøner et verpefôr som gir det ekstra kalsiumet som skal til for sterke skall. Fugler som søker mat selv, supplerer kostholdet med insekter og grønt, men et balansert fôr bør fortsatt være grunnlaget. Tilby uløselig grus slik at fuglene kan male maten i kråsen, og gi verpehøner en egen kalsiumkilde, for eksempel knust østerskallgrus.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kostholdet, slik at de ikke forstyrrer balansen i det komplette fôret. Egnede ekstra innslag er bladgrønnsaker, kokt korn og små mengder melmark eller andre insekter. Friskt vann må være tilgjengelig til enhver tid, og verpehøner bør ha fast tilgang på et kalsiumtilskudd for å bevare skallkvaliteten.

Som voksen fugl er araucanaen hardfør og tåler kulde godt takket være ertekammen og den tette fjærdrakten. Vanlig levetid er 7 til 8 år ved godt stell. Rasens viktigste helseutfordringer er genetiske snarere enn miljøbetingede, og de viser seg først og fremst ved avl og klekking.

Ørendusk-egenskapen er koblet til et letalt gen. Kyllinger som arver to kopier, dør som regel i egget, og det er derfor parringer mellom to duskfugler gir lavere klekkeprosent. Den halefri egenskapen, og den tilhørende formen på bakre ryggvirvler, kan også senke fruktbarheten fordi den endrer parringsvinkelen. Dette er arvelige forhold å planlegge rundt, ikke sykdommer å behandle.

Forebyggende stell

• Hold huset tørt og godt ventilert for å unngå luftveis- og fotproblemer.
• Se etter midd og lus ved vanlig håndtering, og behandle tidlig.
• Gi verpehøner riktig kalsium for å unngå bløte skall og belastning på reproduksjonen.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Planlegg avlen for å unngå å doble duskgenet (se avsnittet om klekking).

Araucana trives best i et sikkert hønsehus kombinert med så mye uteareal som mulig. Huset bør holde seg tørt, ha god luftgjennomstrømning uten trekk, og låses forsvarlig om natten mot rovdyr. Fordi rasen er aktiv og mistrives med innesperring, betyr den tilknyttede luftegården eller det frittgående arealet like mye som selve huset. Sørg for vagler til natten og rene reirkasser til legging.

Sjekkliste for oppsett

• Tørt, ventilert hus med tett tak og sikker dør.
• Vagler plassert over reirkassene.
• Rene, strødde reirkasser i et stille hjørne.
• Stor luftegård eller tilsett frittgående areal til daglig fôrsanking.
• Sandbadeplass med tørt, løst underlag.
• Rovdyrsikkert gjerde eller overbygd luftegård, pluss skygge og friskt vann.

Araucana-egg ruges etter samme tidsskjema som andre hønseegg, og klekkes på rundt 21 dager ved riktig temperatur og luftfuktighet. Rasens særegne utfordring er genetisk. Duskgenet er letalt i dobbel form, så parringer mellom to duskfugler mister mange embryoer før klekking. For å holde klekkeprosenten på et brukbart nivå, parrer oppdrettere ofte en duskfugl med en glattfjæret fugl uten dusk, noe som unngår å doble genet samtidig som duskete kyllinger fortsatt produseres. Fruktbarheten kan også ligge lavere enn snittet hos halefrie fugler, fordi formen bak påvirker parringen.

Klekketrinn

1. Velg befruktede egg fra en planlagt parring (vanligvis dusk parret med glattfjæret), og lagre dem med den spisse enden ned i høyst rundt en uke før rugingen starter.
2. Still inn rugemaskinen på 37,5 °C og riktig luftfuktighet før eggene legges inn.
3. Vend eggene flere ganger daglig frem til dag 18.
4. Fra dag 18 stanser du vendingen, øker luftfuktigheten for klekkingen, og unngår å åpne rugemaskinen.
5. La kyllingene klekkes og tørke helt før de flyttes til en varm klekkeboks med startfôr og vann.