Simmental

Simmental er en av de eldste og mest utbredte storferasene i verden. Rasen stammer fra Simmedalen i det vestlige Sveits og er avlet fram for både melk og kjøtt: en ekte tokombinasjonsrase. Voksne dyr er svært store. Kyr veier gjerne 700-900 kg, mens okser kan passere 1 200 kg, og dermed havner rasen i kategorien for kjempestore storferaser.

Simmental er kjent for et rolig og godslig lynne. Fjøsfolk setter pris på denne mildheten, siden den gjør daglige gjøremål som melking, flytting av dyr og veterinærbehandling enklere. Rasen har også rykte på seg for god fruktbarhet, høy melkeytelse og rask tilvekst, egenskaper som har bidratt til at den nå finnes i over 40 land.

Den tradisjonelle fargen er rødgul med hvite avtegn, ofte med hvitt hode. Moderne avl har frembrakt både hornete og kollete linjer, og ulik seleksjon i ulike verdensdeler har dreid enkelte besetninger mot kjøttproduksjon og andre mot melkeproduksjon.

Hvem passer rasen for

Simmental passer for gårdbrukere som ønsker én rase som gir både melk og kjøtt, og som har nok jord og fôr til å holde et stort dyr. Det rolige lynnet gjør at rasen også egner seg for mindre bruk og førstegangsholdere av storfe, men størrelsen og fôrbehovet betyr at dette ikke er noen lettstelt rase med lavt ressursbehov. Den trives godt i beitebaserte og kombinerte driftsformer, i svært ulike klimasoner.

Rasenavnet kommer fra Simmedalen i Berner Oberland-regionen i Sveits. Storfe av denne typen er dokumentert i området i flere hundre år, og lokale bønder valgte ut dyr som ga rikelig med melk samtidig som de la på seg godt til kjøttproduksjon. Denne doble bruksmåten ble etter hvert selve kjennetegnet på rasen.

I løpet av 1800-tallet ble sveitsisk simmental eksportert i stadig større antall til naboland. Rasen nådde Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike, hvor egne regionale populasjoner utviklet seg under lokale navn. Både den franske montbéliarde-rasen og den tyske fleckvieh-rasen stammer delvis fra simmental, noe som viser hvor stor innflytelse rasen har hatt på europeisk storfeavl.

Systematisk stambokføring i Sveits bidro til å standardisere rasen og dokumentere avstamning, og understøttet ryktet for jevn melkeytelse, tilvekst og fruktbarhet. Avlsorganisasjoner i flere land samarbeidet senere om å dele data og avlsmål.

Fra midten av 1900-tallet spredte simmental-genetikken seg til Amerika, Afrika, Australia og Asia. I mange av disse områdene ble rasen krysset med lokalt storfe for å bedre tilvekst og melkeytelse, og egne kjøttfokuserte linjer ble utviklet parallelt med den tradisjonelle tokombinasjonstypen.

Simmental er et stort, dyptbygd dyr med bred rygg, godt utviklede bakparti og kraftige bein. Rasen viser tydelig muskelfylde, særlig i kjøttselekterte linjer, mens melkeselekterte linjer gjerne er noe slankere og har bedre utviklet jur. Hodet er som regel hvitt eller har hvit blaze, en avtegning som gjør rasen lett gjenkjennelig.

Pels og farger

Grunnfargen varierer fra lys gyllengul til dyp rød, kombinert med hvitt på hodet, buken, underbeina og halespissen. Pigmentert hud rundt øynene er vanlig og regnes som nyttig, fordi den gir noe beskyttelse mot solskader og øyeplager i sterkt lys. Både hornete og naturlig kollete dyr finnes, siden kollete linjer er avlet fram gjennom målrettet seleksjon. Pelsen er kort og glatt i varme perioder og blir tykkere til de kalde årstidene.

Simmental er kjent for et stille og jevnt gemytt. Rasen beskrives gjerne som rolig, godslig og medgjørlig, og dette er en hovedgrunn til at fjøsfolk foretrekker den. Storfe som er lette å flytte, melke og behandle, gir mindre stress både for dyrene selv og for menneskene som jobber med dem.

I en besetning finner simmental som regel sin plass i flokkhierarkiet uten unødig aggresjon, og dyrene blander seg godt med annet storfe. Kyr er oppmerksomme mødre og forsvarer kalvene sine, så det er likevel lurt å være forsiktig rundt en ku med nyfødt kalv. Okser krever, som hos alle raser, respekt og trygge håndteringsfasiliteter, uavhengig av hvor rolige de vanligvis er.

Rasen reagerer godt på konsekvent håndtering med lite stress. Dyr som behandles rolig og regelmessig, forblir som regel enkle å styre gjennom hele livet.

Simmental er hardført og tilpasser seg mange klima, fra kjølige alpebeiter til varmere strøk. Det daglige stellet dreier seg om fôr, vann, klauvhelse og beskyttelse mot ekstremvær. Fordi rasen er stor, må gjerder, håndteringsanlegg og porter bygges solid.

Pelsstell

• Sjekk pelsen jevnlig for parasitter som lus og flått
• Børst utstillings- eller melkedyr for å holde pelsen ren og for å følge med på hold
• Se etter tegn på solskade på det hvite hodet og annen upigmentert hud i sterkt sollys

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en stor luftegård for naturlig bevegelse
• Rullér beitet der det er mulig, for å holde beitekvaliteten oppe og begrense parasittbelastningen
• Sørg for nok plass ved fôrbrett og vann slik at de største dyrene ikke fortrenger andre

Miljø

Simmental trives godt i beitebaserte systemer og i kombinert drift. Rasen tåler kulde godt takket være en pels som blir tykkere om vinteren, men trenger skygge og rikelig vann i varmt vær, siden store dyr utvikler og holder på mer varme. Tørre, godt drenerte liggeplasser bidrar til å forebygge klauv- og hudproblemer.

Grunnlaget i fôringen av simmental er grovfôr: beitegras i sesongen, og høy eller surfôr når beite er begrenset. Fordi rasen vokser raskt og mange kyr gir store mengder melk, suppleres grovfôret ofte med kraftfôr for å dekke energi- og proteinbehovet. Melkekyr og ungdyr i vekst har de høyeste behovene, mens sinkyr på vedlikeholdsfôring trenger langt mindre. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, og store dyr drikker mye, særlig i varmt vær eller i melkeperioden.

Godbiter og tilskudd

Gi fri tilgang på mineral- og saltblokker eller løse mineraler tilpasset lokal jord og fôr, siden mangel på stoffer som kobber, selen og magnesium er vanlig i enkelte områder. Små mengder rotgrønnsaker eller melasseslikkesteiner kan brukes, men hoveddelen av fôret bør fortsatt være grovfôr. Endringer i kraftfôrmengden bør skje over en til to uker, av hensyn til vomhelsen.

Simmental regnes som en hardfør og langlivet rase. Med god drift forblir kyr ofte produktive i mange år, og oppgitt levetid ligger mellom 12 og 20 år. De fleste helseutfordringene henger sammen med den store kroppsbygningen, den raske veksten og den høye melkeytelsen, snarere enn med spesifikke arvelige lidelser. Rutinemessig helseplanlegging sammen med veterinær, inkludert vaksinasjon og parasittkontroll, holder disse risikoene lave.

Forebyggende stell

• Hold vaksinasjonsprogrammet oppdatert etter lokale veterinærråd
• Følg et parasittkontrollprogram mot både indre og ytre parasitter
• Skjær og undersøk klauvene på fast tidsplan
• Følg med på hold og juster fôringen gjennom produksjonssyklusen
• Gi balanserte mineraler for å forebygge mangelsykdommer

Simmental er verdsatt som avlsdyr på grunn av fruktbarhet, melkeytelse og gode morsegenskaper. Kviger settes vanligvis til å kalve ved rundt to års alder, som betyr bedekning ved omtrent 15 måneder, forutsatt at de har nådd tilstrekkelig størrelse og hold. Både naturlig bedekning med okse og kunstig sædoverføring er utbredt i praksis.

Drektigheten varer omtrent ni måneder, og kyrne føder nesten alltid én kalv om gangen. Kalvene er som regel livskraftige ved fødsel, og rasen har rykte for moderat kalvingsvanske når oksen velges fornuftig i forhold til morens størrelse. Kyrne gir rikelig med melk, noe som støtter rask vekst hos kalven, og de er oppmerksomme mødre som forsvarer og steller avkommet sitt.

God avlspraksis innebærer seleksjon for fruktbarhet, lette kalvinger og god beinstilling, sammen med føring av avlsjournaler og oppfølging av kuas hold før og etter kalving.