Mops

Mopsen er en liten selskapshund med opprinnelse i Kina. Kroppen er kompakt og firkantet, med et dypt rynkete ansikt, kort snute og en stramt krøllet hale. Voksne hunder veier normalt mellom 6 og 8 kg og måler 25 til 33 cm ved skulderen. Denne størrelsen gjør rasen lett å ha i de fleste typer boliger.

Mopsen ble avlet frem med ett formål for øye: å være selskap. Den vil helst holde seg tett på menneskene sine og følger gjerne eieren fra rom til rom. Temperamentet er jevnt og sosialt, med et snev av klovnestreker som har gjort rasen til en favoritt hos både barnefamilier og eldre eiere. Det latinske uttrykket entusiaster ofte bruker om rasen, "multum in parvo" (mye i lite), peker nettopp på denne store personligheten i en liten kropp.

Den korte pelsen og det beskjedne mosjonsbehovet holder det daglige stellet enkelt, men det flate ansiktet krever ekstra oppfølging, blant annet når det gjelder varmefølsomhet og luftveiene. En mops passer best for eiere som ønsker en nær innendørshund, ikke en arbeids- eller sportshund.

Hvem passer mopsen for

Mopsen passer for eiere som tilbringer mye tid hjemme og ønsker en hund som foretrekker selskap fremfor lange stunder alene. Den trives i leilighet og mindre hus, klarer seg med lett til moderat mosjon, og er tålmodig med barn. De som bor i svært varmt klima, eller som ikke kan følge opp en flatnost hunds behov for varmebeskyttelse og luftveisstell, bør vurdere dette nøye før de velger rasen.

Mopsens historie går tilbake til det gamle Kina, hvor små flatnosede hunder ble holdt som selskapsdyr for keiseren og den styrende klassen. Skriftlige kilder og bilder av korthudede fanghunder i Kina finnes fra om lag to tusen år tilbake. Hundene levde i palassene og ble høyt verdsatt av eierne sine.

Nederlandske handelsmenn førte mopsen fra Kina til Europa på 1500- og 1600-tallet. Rasen fikk en fast plass hos Huset Oranien i Nederland, og en historie fra denne tiden lever videre den dag i dag: en mops skal ha varslet Vilhelm av Oranien om fare som nærmet seg, og rasen beholdt sin plass ved hoffet etter dette.

Fra Nederland spredte mopsen seg videre i Europa og ble en motehund blant adelen. På 1700- og 1800-tallet dukket mopser opp i malerier og ble holdt i kongelige og adelige husholdninger i flere land, blant annet i Storbritannia, der rasen økte i popularitet gjennom den victorianske tiden.

Mopsen ble anerkjent av de store kennelklubbene på slutten av 1800-tallet og har siden holdt seg som en stabil favoritt som familiehund. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som forvalter rasestandarden og registrerer mopser. Moderne avl har lagt vekten på rasen som kjæledyr fremfor arbeidsoppgaver, og historien som hoffhund forklarer den nære, menneskeorienterte væremåten rasen har i dag.

Mopsen har en kompakt, firkantet og tettbygd kropp som virker solid i forhold til størrelsen. Hodet er stort og rundt med dype rynker i ansiktet, en kort og butt snute, samt store, mørke og uttrykksfulle øyne. Ørene er små og myke, og bæres enten i "rose"-form eller "knapp"-form. Halen ligger stramt krøllet over hoften, og en dobbel krøll verdsettes høyt på utstilling. Helhetsinntrykket er balanse og tyngde i en liten kropp.

Pels og farger

Pelsen er kort, glatt og fin, og ligger tett inntil kroppen. Til tross for lengden feller pelsen jevnt, og fawn-mopser har underull som gjør at de feller mer enn de ensfargede svarte. Godkjente farger er fawn, aprikos, sølv-fawn og svart. Fawn-mopser har som regel en mørk maske i ansiktet, mørkere ører og en mørk stripe langs ryggen. Slike tegninger, som masken, ørefargen og en liten tommelavtrykk-lignende flekk i pannen, hører med til rasens tradisjonelle utseende.

Mopsen er en kjærlig og sosial følgesvenn som ønsker å være med på alt familien foretar seg. Rasen er jevnsinnet og godmodig, sjelden aggressiv, og kjent for et komisk vesen som søker oppmerksomhet, noe mange eiere setter stor pris på. Mopser leker gjerne, men er like fornøyd med å slappe av i fanget, noe som passer godt i et rolig hjem.

Overfor barn er mopsen tålmodig og forsiktig, men den lille størrelsen betyr at lek bør overvåkes når barna er svært små. Overfor fremmede er rasen som regel vennlig og imøtekommende fremfor vaktsom, så den egner seg dårlig som vakthund utover en gjøing ved døren. Mopser kommer som regel godt overens med andre hunder og katter, særlig når de vokser opp sammen.

Baksiden av denne tilknytningen er en sterk motvilje mot å være alene. En mops som blir overlatt til seg selv over lengre tid, kan bli utrygg og begynne å bjeffe eller lage uro. Rasen trives best med selskap store deler av dagen. Mopser er matmotiverte og litt sta, noe som preger både treningen og tendensen til å legge på seg.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å holde den jevne fellingen i sjakk. Fawn-mopser trenger hyppigere børsting i perioder med kraftig felling.
• Rengjør ansiktsrynkene flere ganger i uken med en myk, fuktig klut, og tørk dem godt for å unngå hudinfeksjon.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, og klipp klørne hver tredje til fjerde uke.
• Bad hunden av og til, med noen ukers til et par måneders mellomrom, og tørk foldene grundig etterpå.

Mosjon

• Sørg for lett til moderat aktivitet, om lag 20 til 40 minutter daglig fordelt på korte økter.
• Gå tur i de kjøligste delene av dagen, og hold et rolig tempo.
• Bruk innendørs lek og korte turer for å holde hunden aktiv uten at den blir overopphetet.
• Unngå hard trening, lange løpeturer og anstrengelse i varmt vær.

Bomiljø

Mopsen er en innendørshund og egner seg ikke til å bo utendørs. Den trives godt i leilighet og mindre boliger. Hold boarealet kjølig, og sørg for skygge og tilgang på vann til enhver tid. I Norge, der vintrene ofte er kalde og snørike, særlig i innlandet og i nord, er det likevel varmen som utgjør den største risikoen for mopsen. Det flate ansiktet begrenser hundens evne til å kjøle seg ned, så rasen er følsom for varme og høy luftfuktighet. I varme perioder er aircondition ofte nødvendig.

Mopsen bør få komplett og balansert hundefôr tilpasset livsfase og liten størrelse. Vektkontroll er den viktigste oppgaven: mopser elsker mat og legger raskt på seg, og overvekt forverrer rasens luftveis- og leddproblemer. Mål opp hvert måltid i stedet for å la fôrskålen stå fremme, og juster mengden slik at hunden holder en slank hold der ribbeina kan kjennes under et tynt lag fett. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann, særlig i varmt vær.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent eller mindre av det daglige kaloriinntaket, og regn dem med i totalen. Kalorifattige alternativer, som små biter rå grønnsaker, fungerer godt for en matglad mops. De fleste mopser på et komplett kosthold trenger ikke tilskudd. Snakk med veterinæren om ledd- eller hudtilskudd før du eventuelt gir dette på egen hånd.

Mopsen lever som regel i 13 til 15 år. De fleste helseutfordringene henger sammen med rasens flate ansikt og tette kroppsbygning. Den korte snuten fører til brakycefalt luftveissyndrom (BOAS) hos mange mopser, med symptomer som støyende pust, snorking og dårlig varmetoleranse. De fremtredende øynene skades lett og er utsatt for hornhinnelidelser. Nøye vektkontroll og forsiktighet i varmt vær demper virkningen av flere av disse problemene.

Forebyggende helsestell

• Hold hunden slank med avmålt fôring og jevnlig veiing.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, og oftere for eldre hunder.
• Hold vaksiner og parasittforebygging à jour.
• Rengjør rynker og ører, og puss tennene etter en fast plan.
• Unngå varme og anstrengelse, og la aldri en mops bli igjen i en varm bil.

Mopsen er intelligent og ønsker å gjøre eieren fornøyd, men har også et sta drag som kan bremse fremgangen. Rasen responderer best på korte, muntre økter med tydelig belønning. Mopser er sterkt matmotiverte, noe som gjør godbiter til et effektivt verktøy, men mengden må telles med for å unngå overvekt. Strenge metoder passer dårlig til det følsomme og menneskeorienterte temperamentet og har lett for å slå tilbake. Innetrening kan kreve tålmodighet og et fast opplegg over tid. Tidlig sosialisering med mennesker, andre dyr og hverdagslige situasjoner gjør at mopsen vokser opp til en trygg og grei voksenhund.

Grunnleggende trening

1. Start med navnetrening, og beløn oppmerksomhet med en liten godbit.
2. Lær inn sitt, deretter ligg og kom, i korte økter på noen minutter.
3. Øv på løs line i kjølige forhold for å skåne pusten.
4. Legg en fast innetreningsrutine med hyppige turer ut og ros for vellykkede forsøk.
5. Sosialiser tidlig ved å introdusere nye mennesker, hunder og steder i et rolig tempo.

Mopser blir kjønnsmodne ved om lag 6 til 12 måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk utvokst og helsetestet før paring, som oftest rundt to års alder. Drektigheten varer omtrent 63 dager, som hos andre hunder. Rasens store, runde hode kan gjøre naturlig fødsel vanskelig, og mange mopskull forløses ved keisersnitt, så en planlagt paring bør involvere veterinær fra starten av.

Kullene består i snitt av fire til seks valper. Nyfødte mopsvalper er små og trenger varme og tett oppfølging. Tispen tar som regel godt vare på kullet, og valpene bør bli hos mor og kullsøsken til om lag åtte uker for riktig avvenning og tidlig sosialisering. På grunn av rasens kjente helseutfordringer bør ansvarlig avl inkludere helsetesting av foreldredyrene for pust-, øye- og leddproblemer, med sikte på å avle frem renere luftveier og en sunnere kroppsbygning.

Registrere en Mops i Norge

Skriv inn navnet på din Mops, fødselsdato og et godt bilde, legg til telefonnummeret ditt og lagre. Ferdig: en gratis oppføring som varer livet ut og tar imot chipnummeret når du har det. Hunderegistreringen venter ikke på noen.

Chipen settes hos veterinæren; registreringen av nummeret er din jobb, og et uregistrert nummer fører ingen steder. Registrer mikrochipen gratis på livstidsplanen: alle merker godtas, flytting oppdateres uten kostnad, og oppføringen svarer på oppslag hele døgnet, i Norge og utenfor. Opprett gratis konto og bli ferdig med begge deler nå.