Marsvin

Marsvin tilhorer familien Caviidae og stammer fra Andesfjellene og graslettene i Syd-Amerika. I Norge er marsvin et elsket familiedyr, saerlig i husstander med barn, og bestanden av kjaeledyrsmarsvin er stadig voksende.

Et voksent marsvin veier 700-1200 g og er 20-30 cm langt. Det er kompakt og rundt uten hale, med store klare oyne og korte poter. Levetiden er typisk 5-7 aar. Marsvin er dagaktive -- de sover i korte pauser gjennom dagen og er alltid klare til aa utforske og leke nar du er til stede.

Rasene deles primaert etter pelstype: glatt, rosettet, langharet og kruset. I Norge er den Amerikanske (glatthaaret) den vanligste og regnes som den ideelle nybegynnerrasen -- den er robust, enkel aa haandtere og laerer fort. Den Peruanske er vakker med sin lange pels, men krever daglig kamming og anbefales ikke som foerste kjaeledyr for barn.

Norsk Marsvineklubb arrangerer utstillinger og kan anbefale seriose avlere. Facebook-gruppen 'Marsvin i Norge' er ogsa en aktiv og hjelsom ressurs for norske eiere.

De ville forfedre til husmarsvin levde i klippete graasomraader i naanavaerendes Peru, Bolivia og Colombia. Inkafolket domestiserte dem for minst 3000 aar siden -- primaert som maatkilde, men ogsa til rituelt bruk. Da spanske conquistadorer kom til Syd-Amerika paa 1500-tallet, bragte de marsvin med til Europa, der de ble populaere hos fyrstehoffene.

Paa 1800- og 1900-tallet spredte marsvin seg fra aristokratiets saloner til vanlige familier i hele Nord-Europa. I Norge er de i dag et av de oftest holdte smaaedyrene -- populaere fordi de er rolige, lette aa haandtere og godt egnet til lagenhetsliv.

Et voksent marsvin er 20-30 cm langt og veier 700-1200 g -- hunner er som regel litt lettere enn hanner. Kroppen er trind og avrundet, beina korte og sterke. Det er ingen hale, men et lite beinfremspring kan kjennes bakerst paa kroppen.

Farger spenner fra ensfarget svart, hvit og sjokolade til tovfarget og flaekket. Pelstyper varierer kraftig: den taette og glaette Amerikanske, den rosetterte Abyssinianske, den silkemyke Peruanske med haar som kan naae 50 cm, og den bustete Teddyen. Oynene er store og runde -- rode oyne forekommer hos albino-individer.

Marsvin kommuniserer med et imponerende lydrepertoar. Den hoytone 'wheek' -- en kraftig hvinende lyd -- hoeres nar de kjenner igjen lyden av foposen som rasler eller eierens fotsteg. En rolig vibrerende snurring under haandtering signaliserer tilfredshet. Advarsler og dominansopvisninger er mer dempede: en dyp mumlende lyd eller tennegnissing er sikre advarselssignaler.

Naar marsvin er virkelig glade, utforer de 'popcorn-hopp' -- plutselige hopp og raske vendinger som kan overraske den uovede eieren. Det er et rent positivt atferdssignal. Marsvin er dagaktive og tar korte pauser gjennom dagen, men sover aldri i lange sammenhengende perioder.

Marsvin krever daglig oppmerksomhet. Frisk hoy maa alltid vaere tilgjengelig -- det er grunnforet og holder tennene og tarmen i gang. Drikkevannflasken toemmes og fylles med friskt vann morgen og kveld. Friske gronsaker, inkludert et daglig stykke paprika for C-vitamin, serveres gjerne om morgenen.

Ukentlig: rengjor hele buret grundig. Fjern alt stroer, vask bakken med mildt saapevann og skyll godt. Bruk papirbasert stroer eller vaskbart fleece -- aldri sagspaan fra barrtraer som inneholder skadelig fenol, og aldri traanettkgulv som skader potene.

Kloene sjekkes maanedlig og klippes eller files ved behov. Vei marsvina ukentlig -- et plutselig vekttap paa mer enn 50 g er et tidlig varseltegn.

Marsvin er strenge planteetere. Ubegrenset frisk hoy -- helst timotei eller enggraes -- er grunnpilaren i kosten og holder tennene nede og tarmen aktiv. Norske eiere kan kjope kvalitetshoy fra Dyrebutikken, Dyreriket og andre kjaeledyrbutikker over hele landet.

Daglige friske gronsaker er nodvendige. Rod paprika inneholder mer C-vitamin enn de fleste frukter og er den mest tilgjengelige naturlige kilden. Et stykke paprika paa storrelse med en tommel dekker det daglige C-vitaminbehovet. Andre egnede gronsaker: persille, bladlesalat, gronnaakl og agurk.

Frukt kan serveres i svaeert smaa mengder som innimellom godbit paa grunn av hoyt sukkerinnhold. Pellets spesielt for marsvin -- med tilsatt C-vitamin -- gis i begrensede mengder: ca. 1-2 ss per dyr per dag. Kanin- og hamsterfor er ikke egnet.

Marsvin er robuste dyr, men skjuler sykdomstegn instinktivt -- en overlevelsesreaksjon fra livet som byttedyr. Det gjor regelmaessig observasjon og ukentlig veiing avgjorende.

De vanligste helseproblemer i Norge:

• Skjorbuk (C-vitaminmangel): svakhet, bloedende tannkjott, leddsmerter
• Ovre luftveisinfeksjoner: nyser, oyeflod, pustevansker
• Tanngal: overlange tenner som hindrer matinntak
• Ektoparasitter: haar-lus (Gyropus, Gliricola) og skaabmidd (Trixacarus caviae)
• Ovariecyster hos hunner: vanlig hos ukastrerte hunner over 2 aar

Anbefalt minimumsareal for to marsvin er minst 120 x 60 cm -- Norsk Marsvineklubb anbefaler 1 m2 per marsvin. C&C-bur (cube and coroplast) er populaere blant norske eiere fordi de er rimelige, fleksible og lette aa rengjore.

Romtemperaturen bor vaere 18-24 grader C. Unngaa direkte sollys, kald draug fra vinduer og naerheten av varmeovner. Undergunnlaget maa vaere mykt -- papirbasert stroer eller vaskbart fleece. Unngaa traanettkgulv som skader poter, sagspaan fra barrtraer med skadelig fenol, og bomullsvatt som redemateriell som kan foraarsake kvelning.

Hunmarsvinets drektighetsperiode er 59-72 dager -- uvanlig lang for saa lite et dyr. Kull bestaar typisk av 1-4 unger, som foedes precociale: de er dekt av pels, har aapne oyne og kan spise fast for fra forste dag, men dier fortsatt mora de forste 3-4 ukene.

Hunner naer kjonnsmodenhet allerede 4-6 uker etter fodsel -- hannene enda tidligere. Eiere av blandede flokker risikerer kjededrektigheter, som er belastende for hunnen. Hannunger maa skilles fra hunner ved 3-4 ukers alder. Kastrering av hanner er en god losning for dem som onsker blandede flokker.

Marsvin maa aldri holdes sammen med kaniner: kaniner kan baere bakterien Bordetella bronchiseptica symptomfritt, men den kan vaere livstruende for marsvin.

I Norge er det flere muligheter for aa anskaffe marsvin:

• Oppdrettere under Norsk Marsvineklubb: oftest god helsetilstand og tidlig sosialisering
• Dyreverntiltak (bl.a. Dyrebeskyttelsen Norge): mange kastrerte hanner og allerede dannede par til adopsjon
• Dyrebutikker som Dyrebutikken og Dyreriket: sjekk alltid at de to dyrene er av samme kjonn og fra separate bur

Facebook-gruppen 'Marsvin i Norge' er en god ressurs for aa finne seriose oppdrettere og erfarne eiere som kan gi raad.