Texel

Texel er en terminalrase av tamsau utviklet for kjøttproduksjon, med opprinnelse på den nederlandske øya Texel. Rasen er formet for muskler: kroppen er bred og firkantet, bakpartiet dypt og fyldig, og beina er korte og godt plassert under en tung kropp. Produsenter holder texel først og fremst fordi rasen gir lammene et magert skrott, og den regnes som en av verdens mest brukte farraser til kjøttproduksjon.

Lynnet forklarer mye av texelens popularitet. Rasen er rolig og godmodig, og søyene lar seg håndtere uten mye oppstuss ved klipping eller i lammingsbingen. Søyene er årvåkne mødre, og dyrene tåler svært ulike klima, fra fuktig kystbeite til kaldere fjellbeite. Voksne texelsauer er atletiske til tross for sin tyngde og beveger seg lett over åpent beite.

Ullen er middels grov og hvit, og verken søyer eller værer har horn. Ansikt og bein er rene og ullfrie, noe som gir rasen et åpent og våkent uttrykk. Texel holdes på kommersielle gårder, på småbruk og i avlsbesetninger av rasedyr.

Hvem passer texelsau for

Texel passer for sauebønder som vil ha en kjøttrase med rolig temperament og høy andel magert kjøtt i lammene. Rasen fungerer godt for kommersielle produsenter som bruker den som farrase over en morsau-besetning, og for småbrukere som ønsker en hardfør og lettstelt sau. De som er ute etter en finullssau eller en melkesau, bør se andre steder, for texel er avlet frem for muskler, ikke ull eller melk.

Texel stammer fra øya Texel, den største av de vestfrisiske øyene utenfor Nederlands nordkyst. Sau har blitt holdt på øya i århundrer, og den lokale landrasen var et hardført dyr tilpasset kystbeite. Rasen slik vi kjenner den i dag, tok form i løpet av 1800-tallet.

I denne perioden krysset nederlandske oppdrettere den lokale øysauen med importerte britiske raser, blant annet langullsraser som Lincoln og Leicester, for å bedre skrott og tilvekst. Avlsarbeidet ble deretter rettet mot kjøttform fremfor ull, og den kraftig muskuløse kroppen som kjennetegner rasen i dag, ble stadig tydeligere gjennom flere tiår.

Texel spredte seg fra Nederland til det øvrige europeiske fastlandet og til Storbritannia, der rasen ble en dominerende farrase i kommersielle besetninger. Senere nådde den Nord-Amerika, Australia, New Zealand og andre viktige saueland. Nasjonale raseforeninger fører stambøker og driver kontroll- og registreringsordninger for avlsdyr.

Rasens omdømme hviler på de magre, godt kjøttfulle lammene den gir når den brukes over morsauer. Denne kombinasjonen av muskler og et stabilt gemytt har holdt texel i utstrakt kommersiell bruk gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag.

Texel er bygget bredt og dypt. Kroppen er rektangulær og tykk gjennom lend og bakpart, der mesteparten av det salgbare kjøttet sitter. Brystet er bredt, ryggen er rett, og beina er korte, rette og plassert godt under kroppen. Både værer og søyer er hornløse.

Hodet er kort og bredt med et rent, hvitt ansikt og en karakteristisk svart mule og svarte klover. Ansikt og bein er ullfrie, noe som gir hodet et åpent og våkent preg. Ørene er korte og henger til siden.

Pels og farger

Ullen er hvit, middels grov og forholdsvis kort, med en tett og fjærende struktur. Den dekker kroppen og stopper ved halsen, slik at ansikt og bein er bare. Stapellengden er moderat, og ullen brukes hovedsakelig til tepper, strømpevarer og blandingsgarn fremfor fine plagg. Fargen er jevnt hvit over hele kroppen, avbrutt bare av den svarte mulen og de svarte klovene, som er en del av rasens karakter.

Texel har et stabilt og rolig gemytt. Den er rolig og medgjørlig i binge og ved håndteringsanlegg, og den panikker eller sprer seg ikke like lett som mer nervøse raser. Dermed blir rutinearbeid som ormekur, klauvstell og klipping enklere og tryggere å utføre alene.

Overfor mennesker er handterte texelsauer fredelige og aksepterer jevnlig kontakt. Værer er som regel grei å ha med å gjøre, men enhver ukastrert vær krever respekt i brunsttiden. Rasen blander seg godt inn i flokker og beiter rolig sammen med andre sauer og husdyr.

Ved lamming er søyene årvåkne og beskyttende, med god morsinstinkt og tilstrekkelig melk til lammene. Til tross for sin tyngde er sauene atletiske og aktive på beite, og de beveger og beiter seg gjennom åpent terreng i stedet for å stå stille.

Texel er en hardfør rase som trives på godt beite med grunnleggende rutinestell. Hovedoppgavene gjennom året er ull, klauver og parasittkontroll.

Pleie

• Klipp én gang i året, som regel sent på våren eller tidlig sommer
• Skjær og sjekk klauver etter en fast plan for å forebygge halthet
• Se etter tegn til flueangrep i ullen i varmt, fuktig vær
• Klipp bort tilgriset ull rundt bakpartiet før flueperioden

Beite og mosjon

• Gi tilgang til åpent beite for daglig beiting og bevegelse
• Rullér mellom beiteskifter for å holde gresskvaliteten oppe og bryte parasittsykluser
• Sørg for nok plass til at flokken kan gå og beite fremfor å trenges sammen i små binger

Miljø

Texel tåler svært ulike forhold, fra fuktig kystbeite til kaldere fjellbeite. Sauene trenger likevel tørt underlag, siden fuktig gjørme øker faren for klauvråte, og de har godt av vindskjul, hekker eller ly under uvær og rundt lamming. Rent vann og godt gjerdet beite er de grunnleggende kravene.

Texel er en drøvtygger på beite og dekker mesteparten av fôrbehovet fra beitegress og konservert grovfôr som høy eller surfôr. Godt gress dekker alene behovet til tørre voksne sauer store deler av året. Ekstra energi og protein legges til i perioder med høyere behov: sein drektighet, diegiving og sluttfôring av slaktelam. Alle fôrendringer bør skje gradvis av hensyn til vomma.

Godbiter og tilskudd

Tilby en mineralblanding beregnet for sau med lavt kobberinnhold, og sørg for at rent vann alltid er tilgjengelig. I områder med mangel på enkelte mineraler, som selen eller kobolt, bør tilskudd gis etter råd fra veterinær. Kraftfôr bør behandles som et arbeidsfôr til søyer og lam ved høyt behov, ikke som en daglig godbit, siden for mye korn gir fare for acidose og overfôring.

Texel er en robust rase som klarer seg godt under varierte klimaforhold. Vanlig levetid er 10 til 12 år, selv om kommersielle avlssøyer ofte slaktes ut tidligere på grunn av tenner og hold. De fleste helseproblemene er de samme som i enhver beiteflokk, snarere enn rasespesifikke svakheter, og de responderer godt på rutinemessig forebygging.

Forebyggende stell

• Vaksiner mot clostridiesykdommer etter en fast plan
• Ta avføringsprøver og orme kun ved behov, for å bremse resistensutvikling
• Skjær og sjekk klauver rutinemessig, og behandle halthet raskt
• Holdvurder søyene før paring og gjennom drektigheten
• Beskytt mot flueangrep med stussing og godkjente midler i sesong
• Gi sauemineraler med lavt kobberinnhold og rent vann

Texel brukes oftest som farrase, det vil si at værer parres med søyer av andre raser for å gi slaktelam som kombinerer morens melk og morsevne med texelens muskler. Rasedyrbesetninger parer også texel med texel for å videreføre linjen.

Søyelam kan nå paringsmoden alder rundt sju til tolv måneder, men mange produsenter venter til søya er godt utvokst før hennes første paring. Paring legges som regel til høsten, slik at lammene kommer om våren. Drektigheten varer omtrent fem måneder, nær 147 dager.

Kullstørrelsen er som regel ett eller to lam, og tvillinger er vanlig hos godt drevne søyer. Lammene fødes muskuløse og brede over skuldrene, noe som betyr at enkelte fødsler trenger assistanse, så tilsyn under lamming er fornuftig. Søyene har god morsinstinkt og nok melk, og lammene vokser raskt på søya og godt gress. Lam avvennes vanligvis ved tolv til seksten ukers alder.