Suffolk
Suffolk er en populær kjøttsau med svart ansikt, anerkjent for sin raske vekst, muskuløse bygning og våkne, aktive natur.
- Størrelse
- Stor
- Levealder
- 10–12 år
- Opprinnelse
- England
- Temperament
- Aktiv
- Standardfarger
- Hvit
Egenskaper
Pels og stell
Hvordan pelsen til en Suffolk er bygget opp, og hva det betyr for stellet.
- Pelslag
- Ullpels
Suffolk: farger og mønstre
Suffolk: hva rasestandarden til hver klubb sier om hver farge og hvert mønster. Pek på en vurdering for å se klubbens egen ordlyd.
Ifølge rasestandardene finnes Suffolk i disse fargene: Hvit.
| Farge eller mønster | USSA |
|---|---|
| Hvit | Standard (“clean white fleeces”) |
| Svart | Ikke anerkjent (“dark or black or colored fleece”) |
| Farge eller mønster | USSA | SUFFOLK SS |
|---|---|---|
| Rosa | Standard (“pink skin”) | Standard (“pink colour”) |
| Farge eller mønster | USSA |
|---|---|
| Svart | Standard (“jet black”) |
Hva vurderingene betyr
- Standard
- Described by the club's breed standard.
- Ikke anerkjent
- The club does not accept this color or pattern for the breed.
Fargeendringer
Suffolk: hvordan fargene kan endre seg gjennom livet.
Hvitendres tilFlekket
Pels · Progressiv
Kilder
Hver vurdering bygger på klubbens publiserte rasestandard eller fargeliste.
Rasestandard: Suffolk
Hva hver klubbs standard krever av rasen Suffolk: størrelse, kroppsbygning og former. En klubb taler bare for seg selv, og et tall ingen klubb har publisert, er utelatt.
Hver klubbs formulering er maskinoversatt.
Eksteriør
Hodeform
Bred
“en bred skalle, bred snute og dyp kjeve”
Ørestilling
Hengende (hengeøre)
“ører som henger under loddrett”
Ørestilling
Oppreist (ståøre)Feil
“Trekk ned for korte, loddrette, oppreiste eller ulldekte ører”
Ørestørrelse
Stor
“Lange, klokkeformede ører”
Ørestørrelse
LitenFeil
“Trekk ned for korte, loddrette, oppreiste eller ulldekte ører”
Halslengde
Middels
“Halsen er av moderat lengde”
Halslengde
LangFeil
“ekstremt lang eller kort hals”
Halslengde
KortFeil
“ekstremt lang eller kort hals”
Beinlengde
Middels
“De er moderate i lengde”
Overlinje
Rett
“en jevn overlinje og kryss”
Bryst
Bredt
“Brystet er dypt og naturlig bredt”
Bryst
Dypt
“Brystet er dypt og naturlig bredt”
Kryss
Flatt
“en jevn overlinje og kryss”
Kryss
Bratt (avfallende)Feil
“korte, bratte, smale kryss”
Haser
KuhasetFeil
“kuhasede, sabelbeinte, bueformede knær eller haseledd”
Haser
SigdhasetFeil
“kuhasede, sabelbeinte, bueformede knær eller haseledd”
Haser
TønnehasetFeil
“kuhasede, sabelbeinte, bueformede knær eller haseledd”
Ulltype
Middels fin ull
“hvit ull av middels ullkvalitet”
Kroppsdeler
Om suffolksau
Suffolk er en stor, svartmusket engelsk kjøttrase, kjent for rask tilvekst, muskuløs slaktekropp og et våkent, aktivt lynne.
Suffolk er en av de mest brukte farrasene i verden innen saueoppdrett. Rasen stammer fra England og brukes i hovedsak til kjøttproduksjon, takket være rask vekst og godt utviklede baklår, og er derfor et fast innslag i krysningsprogrammer for slaktelam.
En suffolksau er lett å kjenne igjen. Ansikt, ører og bein er svarte og uten ull, mens kroppen bærer en kort, hvit pels. Både værer og søyer er storvokste og reiser seg høyt, og voksne værer kan veie godt over 250 lb. Rasen har et godt gemytt, men er samtidig atletisk og våken, og beveger seg med energi når den drives eller flyttes mellom beiter.
Suffolk passer for kommersielle produsenter som ønsker lam som blir slakteklare raskt på gress og kraftfôr. Størrelsen og fôrbehovet gjør rasen mindre praktisk for svært små bruk med begrenset beiteareal, men den tilpasser seg et bredt spekter av klima og driftsformer.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opprinnelse | England |
| Størrelse | Stor |
| Levetid | 10 til 12 år |
| Gruppe/rolle | Kjøttrase, farrase |
| Passer for | Kommersielle besetninger, krysningsavl, erfarne saueeiere |
Hvem passer rasen for
Rasen passer produsenter med fokus på slaktelam, særlig de som bruker værer til å avle fram raskt voksende krysningslam. Eierne trenger nok beite og fôr til å holde store dyr i god hold. Suffolkens rolige gemytt og hardførhet er også en fordel for nybegynnere i kommersiell saueproduksjon, forutsatt at jord og fôrbudsjett kan bære større dyr.
Historie og opprinnelse
Suffolk ble utviklet i det østlige England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ved å krysse southdown-værer med norfolk horn-søyer, og ble formelt anerkjent i 1859.
Suffolk har sitt opphav i grevskapet Suffolk og nærliggende områder i det østlige England. Rasen ble skapt ved å pare southdown-værer med lokale norfolk horn-søyer. Southdown bidro med kjøttkvalitet og en kompakt, muskuløs kropp, mens den hardføre norfolk horn ga størrelse, aktivitet og det mørke ansiktet og beina.
Omtaler av krysningen dukker opp allerede på slutten av 1700-tallet, og typen ble mer ensartet utover tidlig 1800-tall. Oppdrettere i regionen valgte ut de hornløse, svartmuskede dyrene som vokste raskt og ble slakteklare på lokal hei og jordbruksmark.
Rasen ble anerkjent under navnet Suffolk i 1859, og en avlsbok fulgte senere samme århundre etter hvert som typen spredte seg over hele Storbritannia. Derfra ble suffolksau eksportert i stor skala, og nådde Nord-Amerika, Australia, New Zealand og det europeiske fastlandet.
Gjennom hele 1900-tallet ble suffolk en av de dominerende farrasene i kommersiell saueproduksjon. Værene brukes i mange land for å tilføre vekst og muskelfylde til krysningslam, og rasen er fortsatt vanlig både i utstillingsringen og på kommersielle gårder i dag.
Utseende
Suffolk er en stor, hornløs sau med et kjennetegnende svart, ullfritt ansikt, ører og bein, i kontrast til en kort, hvit pels over en dyp, muskuløs kropp.
Suffolk har en lang, dyp kropp bygget for kjøttproduksjon. Hodet, ørene og beina er svarte og bærer ingen ull, noe som gir rasen det kjente svartmuskede utseendet. Huden i ansiktet er fin, og hodet bæres høyt og våkent. Både værer og søyer er naturlig hornløse.
Kroppsbygningen er stor og langstrakt, med solid beinbygning, bredt bryst og fyldige lår som bærer mye av kjøttet. De lange beina bidrar til rasens høye, atletiske fremtoning.
| Trekk | Detalj |
|---|---|
| Høyde | Værer omtrent 32 in ved skulderen; søyer noe lavere |
| Vekt | Værer 250 til 350 lb; søyer 180 til 250 lb |
| Pels | Kort, relativt fin hvit ull over kroppen |
| Farger | Hvit pels med svart ansikt, ører og bein |
| Øyne | Mørke, plassert i et rent svart ansikt |
Pels og farger
Ullen på kroppen er hvit, kort og forholdsvis tett, med en middels kvalitet egnet til vanlig ullbruk snarere enn fine tekstiler. Det mest karakteristiske er kontrasten mellom den hvite ullen og det helsvarte, bare ansiktet, ørene og de nedre beina. Lam blir født med de svarte partiene allerede synlige, slik at både rasen og krysningene er lette å kjenne igjen ved fødsel.
Hva standarden for rasen Suffolk sier, klubb for klubb
Vekt hos rasen Suffolk: NZSBA over 100 kg.
Klubbene fastsetter egne tall for rasen Suffolk. Disse kommer fra hver klubbs publiserte standard: NZSBA, SUFFOLK SS, USSA.
Størrelse
- Vekt, hann: NZSBA over 100 kg
- Vekt, hunn: NZSBA under 100 kg
- Stapellengde: NZSBA 50-87.5 mm
- Fiberdiameter: NZSBA 25-33 um
Kroppsbygning og former
Minst én klubb godkjenner hver av disse:
- Hodeform: Bred
- Ansiktsprofil: Ramsnese (konveks)
- Ørestilling: Hengende (hengeøre)
- Ørestørrelse: Middels, Stor
- Horn: Kollet (naturlig hornløs)
- Halslengde: Middels
- Beinlengde: Middels, Lang
- Overlinje: Rett
- Bryst: Bredt, Dypt, Moderat
- Kryss: Flatt
Former klubbene trekker for
En feil eller en diskvalifisering er en vurdering etter en utstillingsstandard. Den kan påvirke plasseringer og, hos noen klubber, registrering.
- Feil: Ørestilling: Oppreist (ståøre) (USSA); Ørestørrelse: Liten (USSA); Halslengde: Lang (USSA); Halslengde: Kort (USSA); Kryss: Bratt (avfallende) (USSA); Haser: Kuhaset (USSA); Haser: Sigdhaset (USSA); Haser: Tønnehaset (USSA)
Se alle punktene side om side: sammenlign klubbene.
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Vekt hos rasen Suffolk: hva oppgir hver klubb?
Vekt, hann: NZSBA over 100 kg; Vekt, hunn: NZSBA under 100 kg.
Hvilke former trekker klubbene for hos rasen Suffolk?
Feil: Ørestilling: Oppreist (ståøre) (USSA); Ørestørrelse: Liten (USSA); Halslengde: Lang (USSA); Halslengde: Kort (USSA); Kryss: Bratt (avfallende) (USSA); Haser: Kuhaset (USSA); Haser: Sigdhaset (USSA); Haser: Tønnehaset (USSA).
Hvilke farger klubbene godkjenner for rasen Suffolk
USSA oppgir som standard for rasen Suffolk: Hvit.
Så langt følger vi bare én klubbs vurdering av rasen Suffolk. USSA godkjenner: Hvit.
Mer enn hovedfargen
Standarder regulerer mer enn hovedfargen. Dette er oppført som standard:
- Hud og skjell: Rosa
- Hover: Svart
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Lynne
Suffolk har et godt gemytt og er stort sett lett å håndtere, men er samtidig aktiv, våken og atletisk, og værene krever nøye oppfølging.
Suffolk har et godt gemytt og fungerer greit i det daglige arbeidet med flokken. Søyene er oppmerksomme mødre og finner raskt sin plass i en godt drevet besetning. Rasen er våken og observant, så dyrene legger merke til bevegelse raskt og kan bli livlige når de drives eller flyttes.
Rundt mennesker er suffolk vanligvis rolig når den håndteres jevnlig, selv om den forblir aktiv snarere enn sløv. Sammen med andre sauer flokker den seg normalt og trives godt i blandede besetninger. Voksne værer er store og sterke, og som værer av de fleste raser bør de behandles med respekt. De skal aldri overlates til barn eller håndteres alene på trange steder i brunsttiden.
| Egenskap | Vurdering |
|---|---|
| Kjærlighet | 3 |
| Energi | 4 |
| Lærevillighet | 3 |
| Lydaktivitet | 3 |
| Pelsfelling | 2 |
Stell og drift
Suffolk trenger godt beite, rutinemessig klipping, klauvstell og parasittkontroll, samt sikre håndteringsanlegg tilpasset store, aktive sauer.
Suffolk er hardfør og tilpasser seg mange klima, men størrelsen gjør at dyrene trenger tilstrekkelig fôr og plass for å holde god hold. Det daglige stellet følger vanlig saueskjøtsel, med ekstra oppmerksomhet på kravene til en raskt voksende kjøttrase.
Pelsstell
- Klipp pelsen én gang i året, vanligvis om våren før varmen setter inn.
- Stell klauvene etter behov, ofte hver 6. til 10. uke avhengig av underlag og vekst.
- Sjekk det bare ansiktet og beina for kutt eller hudproblemer under håndtering.
- Hold pelsen ren bak for å redusere tilgrising og risiko for flueangrep.
Mosjon
- Gi tilgang til åpent beite for daglig gressing og bevegelse.
- Roter beitene for å opprettholde grasskvaliteten og begrense parasittoppbygging.
- Sørg for nok plass til rasens aktive natur; trange binger fører til stress og skader.
Miljø
Suffolk trives på godt drenert beite med le for sterk varme, vind og fukt. Gjerder må være solide og sikre, siden store, aktive sauer setter svake skiller på prøve. Håndteringsanlegg, drivganger og porter bør bygges for å tåle vekten og trykket fra fullvoksne dyr.
Pelsstell for rasen Suffolk
Pelsen hos rasen Suffolk: Ullpels.
Det meste av stellet rasen Suffolk trenger, følger av pelsen.
- Pelslag: Ullpels
Hva denne pelsen krever av deg
- En ullen pels vokser hele tiden og filter seg lett. Den trenger jevnlig gredding og etter hvert trimming eller klipping.
En pelspleier som kjenner rasen, kan tilpasse alt dette til det enkelte dyret. Sår hud, floker som ligger tett mot huden eller en plutselig endring i pelsen er verdt å vise til en veterinær.
Hva slags pels har rasen Suffolk?
Ifølge våre opplysninger: Pelslag: Ullpels.
Ernæring og fôring
Suffolk trives på godt beite og grovfôr, med tilskudd av kraftfôr til lam i vekst og avlsdyr, samt fri tilgang på rent vann og mineraler.
Gress og godt grovfôr utgjør grunnlaget i suffolkens fôring. Fordi rasen vokser raskt og blir stor, trenger lam i vekst og avlsdyr ofte tilleggsfôr for å dekke energi- og proteinbehovet. Tilpass fôringen til årstid, beitekvalitet og produksjonsstadium.
| Livsstadium | Mengde per dag | Måltider |
|---|---|---|
| Søye, vedlikeholdsfôring | Godt beite eller 3 til 4 lb høyekvivalent | Fri beiting eller 1 til 2 fôringer |
| Sein drektighet / diegiving | Grovfôr pluss 1 til 2 lb kraftfôr | 1 til 2 fôringer pluss beiting |
| Lam i vekst/fôring | Grovfôr pluss 1 til 2 lb korn etter behov | 1 til 2 fôringer pluss beiting |
| Vær | Godt beite, kraftfôr før paring | Fri beiting eller 1 til 2 fôringer |
Godbiter og tilskudd
Gi fri tilgang på et sauespesifikt mineral- eller salttilskudd som dekker nødvendige sporstoffer uten for mye kobber. Små mengder korn eller alfalfa kan brukes som godbiter for å venne dyrene til håndtering og gjøre dem tammere. Endre alltid fôret gradvis for å unngå fordøyelsesplager, og sørg for at rent, ferskt vann alltid er tilgjengelig.
Helse
Suffolk er generelt hardfør og lever 10 til 12 år, men rasen deler de vanlige helseutfordringene hos sau: parasitter, klauvproblemer og stoffskiftesykdom hos tunge søyer.
Suffolk er en robust rase uten en lang liste over raseavhengige lidelser, og godt stelte dyr lever gjerne 10 til 12 år. De fleste helseproblemene skyldes generelle risikoer hos sau snarere enn rasen selv, og god drift forebygger de fleste av dem. Som hos alle sauer trenger store, høydrektige søyer tett oppfølging mot slutten av drektigheten.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Innvollsparasitter | Vekttap, diaré, blodmangel | Bruk beiterotasjon og målrettet ormekur |
| Fotråte og klauvskade | Halthet, lukt, klauvskade | Klipp og behandle klauvene; hold underlaget tørt |
| Svangerskapsforgiftning | Svakhet, nedsatt appetitt sent i drektigheten | Følg med på søyas energibalanse siste ukene |
| Flueangrep | Uro, fluelarver i pelsen | Klipp bak og behandle i varme måneder |
| Jurbetennelse | Varmt eller hardt jur, syk søye | Behandle tidlig; påvirker diegivingen |
Forebyggende stell
- Følg et fast vaksinasjonsprogram, inkludert mot klostridiesykdommer.
- Ta avføringsprøver og orm etter resultatene, ikke etter faste rutiner.
- Klipp og undersøk klauvene på et fast skjema og etter våte perioder.
- Vurder holdet til søyene før paring og gjennom drektigheten.
- Sørg for en balansert mineraltilførsel med trygge kobbernivåer.
Avl
Suffolk er en fruktbar, hurtigvoksende sau som ofte brukes som farrase; søyene lammer etter omtrent 147 dager og får ofte tvillinger.
Suffolk er best kjent som farrase, det vil si at værer krysses med søyer av andre raser for å produsere raskt voksende slaktelam. Søyene når parringsmoden alder til sin første høst, selv om mange produsenter venter med å pare søyelam til de har nådd tilstrekkelig vekt. Værene er store og virile og kan dekke en betydelig gruppe søyer i løpet av én sesong.
Paringen følger vanligvis den naturlige høstsesongen, tidsbestemt slik at lammene kommer sent på vinteren eller om våren. Drektigheten varer omtrent 147 dager. Suffolksøyer er gode melkeprodusenter og oppmerksomme mødre, og tvillinger er vanlig i godt drevne besetninger. Lammene vokser raskt og legger på seg fort, og det er hovedgrunnen til at rasen er så mye brukt i krysningsavl.
Oppdrett av lam handler om et rent, tørt lammingsområde, rask tilgang på råmelk og god søyeernæring for å understøtte melkeproduksjonen. Sterke lam er som regel oppe og dier kort tid etter fødselen, og produsenter utfører avhorning og andre inngrep bare når driften krever det, siden rasen i utgangspunktet er hornløs.
| Mål | Verdi |
|---|---|
| Kjønnsmodenhet | Omtrent 7 til 12 måneder |
| Parringssesong | Høst (sesongbasert) |
| Drektighet | Omtrent 147 dager |
| Typisk kull | 1 til 2 lam, tvillinger vanlig |
| Avvenningsalder | Omtrent 8 til 12 uker |
| Hovedbruk | Farrase for slaktelam |
Ofte stilte spørsmål
Vanlige spørsmål om suffolksau dekker størrelse, lynne, stellbehov, levetid, egnethet og tilgjengelighet.
Hvor store blir suffolksauer?
Suffolk er en storvokst rase. Voksne værer veier omtrent 250 til 350 lb og søyer omtrent 180 til 250 lb, og værene står rundt 32 in ved skulderen.
Hvordan er lynnet til suffolksau?
De har et godt gemytt og fungerer greit i det daglige arbeidet, men er også aktive og våkne. Søyene er oppmerksomme mødre, mens store værer krever nøye og respektfull håndtering.
Er suffolksau krevende å holde?
Stellet følger vanlig saueskjøtsel, blant annet årlig klipping, klauvstell og parasittkontroll. Den største utfordringen er å fôre og huse et stort, raskt voksende dyr, så tilstrekkelig beite og fôr er nødvendig.
Hvor lenge lever suffolksau?
Med god drift lever suffolksau vanligvis 10 til 12 år.
Hva brukes suffolksau til?
De er først og fremst en kjøttrase og en av de vanligste farrasene, brukt til å produsere raskt voksende krysningslam. Ullen er en middels kvalitet som brukes til generelle formål.
Er suffolksau lett å få tak i?
Ja. Suffolk er en av de mest utbredte rasene i verden, med etablerte besetninger i Storbritannia, Nord-Amerika, Australia, New Zealand og Europa, så avlsdyr er som regel enkle å finne.
Fra fellesskapet
Spør om SuffolkIngen spørsmål om Suffolk ennå. Bli den første som spør.