Shropshire
Shropshire er en hardfør dobbeltformålssau verdsatt for sitt føyelige vesen, kvalitetsull og utmerkede kjøttbygning.
- Størrelse
- Middels
- Levealder
- 10–12 år
- Opprinnelse
- England
- Temperament
- Føyelig
Egenskaper
Pels og stell
Hvordan pelsen til en Shropshire er bygget opp, og hva det betyr for stellet.
- Pelslag
- Ullpels
Shropshire: farger og mønstre
Shropshire: hva rasestandarden til hver klubb sier om hver farge og hvert mønster. Pek på en vurdering for å se klubbens egen ordlyd.
Hva vurderingene betyr
- Standard
- Described by the club's breed standard.
Kilder
Hver vurdering bygger på klubbens publiserte rasestandard eller fargeliste.
Rasestandard: Shropshire
Hva hver klubbs standard krever av rasen Shropshire: størrelse, kroppsbygning og former. En klubb taler bare for seg selv, og et tall ingen klubb har publisert, er utelatt.
Hver klubbs formulering er maskinoversatt.
Mål
Eksteriør
Ansiktsprofil
Ramsnese (konveks)Feil
“Romersk nese”
Ørestilling
Oppreist (ståøre)Feil
“Tykke, grove, lange, oppreiste eller hengende ører”
Ørestilling
Hengende (hengeøre)Feil
“Tykke, grove, lange, oppreiste eller hengende ører”
Ørestørrelse
Middels
“middels lange, godt plassert”
Ørestørrelse
StorFeil
“Tykke, grove, lange, oppreiste eller hengende ører”
Beinlengde
Middels
“Middels lange, med sterk knokkelbygning og oppreiste ledd”
Overlinje
Rett
“En bred, rett rygg med godt hvelvede ribbein.”
Kryss
Bratt (avfallende)Feil
“Hengende kryss (lavt satt halerot)”
Tegninger
- FlekkFeil“Hvite flekker eller marmorering på ansiktet, ørene og / eller beina”
Kroppsdeler
Om Shropshire
Shropshire er en middels stor sau fra England, brukt til både kjøtt og ull, og kjent for sitt rolige gemytt.
Shropshire er en middels stor sau utviklet i det engelske Midlands-området. Rasen har to bruksområder: kjøttproduksjon og en tett ull av middels kvalitet. Den kjennes lett igjen på det mørke ansiktet og de mørke beina, som er dekket av mykt svart eller mørkebrunt hår i stedet for ull.
Både småbrukere og kommersielle besetninger setter pris på Shropshire. Rasen gir godt muskulerte lam med solid kjøttfylde, og søyene er oppmerksomme mødre som lammer uten store vansker. Shropshire tilpasser seg ulike beiteforhold og tåler det fuktige klimaet som preger store deler av Storbritannia.
Gemyttet er blant rasens tydeligste kjennetegn. Shropshire-sauer er rolige, godlynte og lette å håndtere, noe som passer eiere som ønsker et lettstelt dyr. Rasen har også fått en nisjerolle som beitedyr i frukthager og plantefelt, siden den lar bark og løv på etablerte trær være i fred.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opprinnelse | England |
| Størrelse | Middels |
| Levetid | 10-12 år |
| Gruppe / rolle | To bruksområder (kjøtt og ull) |
| Passer for | Småbrukere, kommersielle besetninger, beiting i plantefelt |
Hvem rasen passer for
Shropshire passer for saueholdere som vil ha en rolig rase uten mye ekstra stell, og som gir både lam og en ull man faktisk kan bruke. Det milde gemyttet gjør at rasen egner seg godt for nybegynnere, og gode morsegenskaper letter arbeidet ved lamming. Eiere av frukthager eller ung skog bruker noen ganger rasen til å holde graset nede uten at etablerte trær tar skade.
Historie og opprinnelse
Shropshire ble utviklet i det engelske grevskapet Shropshire tidlig til midt på 1800-tallet, ved kryssing av lokale hjellsauer med forbedrede Down-raser.
Navnet har rasen fra grevskapet Shropshire i West Midlands i England, der den ble utviklet i første halvdel av 1800-tallet. Den stammer fra lokale hornete sauer med mørkt ansikt, holdt i grenseområdene mellom Shropshire og Staffordshire.
Oppdretterne forbedret disse stedegne sauene ved å krysse dem med etablerte Down-raser, blant annet Southdown, samt innslag av Cotswold og Leicester. Målet var en hornløs sau med bedre kjøttfylde og tettere ull, samtidig som man beholdt hardførheten fra den opprinnelige hjellsauen.
Shropshire ble anerkjent som egen rase midt på 1800-tallet, og det ble opprettet en stambok i England for å registrere avstamning. Mot slutten av 1800-tallet ble rasen eksportert i stort omfang, blant annet til Nord-Amerika, der den ble en populær besetningssau på gårdsbruk.
Bestanden gikk ned gjennom 1900-tallet fordi kommersielle produksjonssystemer favoriserte andre farraser, men Shropshire har beholdt en trofast tilhengerskare blant småbrukere og bevaringsinteresserte saueholdere. Den moderne bruken som beitedyr blant trær har gitt rasen fornyet interesse i enkelte regioner.
Utseende
Shropshire er en middels stor, firkantet sau med hvit ull og et særpreget mørkt ansikt og mørke bein dekket av mykt hår.
Shropshire har en kompakt, godt muskulert kropp som hviler på korte, kraftige bein. Både værer og søyer er hornløse. Helhetsinntrykket er en dyp, firkantet kropp som gjenspeiler rasens formål som kjøttsau.
Det mest gjenkjennelige trekket er hodet. Ansiktet og beina er dekket av mykt, mørkt hår i nyanser fra svart til dyp brunt, som står i kontrast til den hvite ullen på kroppen. Ullen strekker seg over issen og ned mot øynene, og ørene er myke og mørke.
| Trekk | Beskrivelse |
|---|---|
| Høyde | Ca. 65-75 cm ved bogen |
| Vekt | Værer ca. 100-125 kg; søyer ca. 70-90 kg |
| Pels | Tett ull av middels grovhet |
| Farger | Hvit ull med mørkt (svart eller brunt) ansikt og bein |
| Øyne | Mørke, omkranset av ull i ansiktet |
Pels og farger
Ullen er hvit, tett og relativt fin for en middels ull, med en stapellengde som klippes én gang i året. Ullvekten ligger vanligvis mellom 3 og 5 kg. Ansiktet og beina er kledd i mørkt hår i stedet for ull, et trekk som ble fastsatt tidlig i rasens utvikling og som fortsatt er et sentralt punkt i rasestandarden.
Hva standarden for rasen Shropshire sier, klubb for klubb
Vekt hos rasen Shropshire: NZSBA 80-110 kg; SHROPSHIRE SBA 120 kg.
Hver klubb formulerer standarden for rasen Shropshire på sin egen måte, så tallene nedenfor står per klubb: ASRA, NZSBA, SHROPSHIRE SBA.
Størrelse
- Vekt, hann: NZSBA 80-110 kg; SHROPSHIRE SBA 120 kg
- Vekt, hunn: NZSBA 50-65 kg; SHROPSHIRE SBA 80 kg
- Stapellengde: NZSBA 65-75 mm; SHROPSHIRE SBA 100-150 mm
- Fiberdiameter: NZSBA 27-33 um
Kroppsbygning og former
Minst én klubb godkjenner hver av disse:
- Ansiktsprofil: Rett, Innbuet (konkav)
- Ørestørrelse: Middels
- Horn: Kollet (naturlig hornløs)
- Mellomfotens vinkel: Steil
- Beinlengde: Middels
- Overlinje: Rett
- Kryss: Flatt
Former klubbene trekker for
En feil eller en diskvalifisering er en vurdering etter en utstillingsstandard. Den kan påvirke plasseringer og, hos noen klubber, registrering.
- Feil: Ansiktsprofil: Ramsnese (konveks) (SHROPSHIRE SBA); Ørestilling: Oppreist (ståøre) (SHROPSHIRE SBA); Ørestilling: Hengende (hengeøre) (SHROPSHIRE SBA); Ørestørrelse: Stor (SHROPSHIRE SBA); Kryss: Bratt (avfallende) (SHROPSHIRE SBA)
Avtegninger
Hver klubbs vurdering av rasens navngitte avtegninger:
- Flekk: Feil (SHROPSHIRE SBA)
Se alle punktene side om side: sammenlign klubbene.
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Vekt hos rasen Shropshire: hva oppgir hver klubb?
Vekt, hann: NZSBA 80-110 kg; SHROPSHIRE SBA 120 kg; Vekt, hunn: NZSBA 50-65 kg; SHROPSHIRE SBA 80 kg.
Hvilke former trekker klubbene for hos rasen Shropshire?
Feil: Ansiktsprofil: Ramsnese (konveks) (SHROPSHIRE SBA); Ørestilling: Oppreist (ståøre) (SHROPSHIRE SBA); Ørestilling: Hengende (hengeøre) (SHROPSHIRE SBA); Ørestørrelse: Stor (SHROPSHIRE SBA); Kryss: Bratt (avfallende) (SHROPSHIRE SBA).
Hvilke farger klubbene godkjenner for rasen Shropshire
SHROPSHIRE SBA oppgir som standard for rasen Shropshire: Rosa.
SHROPSHIRE SBA er foreløpig den eneste klubben vi følger for rasen Shropshire. Godkjent: Rosa.
Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.
Gemytt
Shropshire-sauer er rolige, godlynte dyr som er lette å håndtere og sjelden utfordrer gjerder eller de som steller dem.
Shropshire er kjent for et rolig og jevnt gemytt. Rasen er stillfarende og lettstelt, noe som gjør rutineoppgaver som klipping, klauvstell og håndtering mindre belastende både for dyret og for eieren. Sauer som håndteres jevnlig, blir vant til mennesker.
I flokken er rasen avbalansert og lite tilbøyelig til å bli skvetten. Søyene er godlynte, men også årvåkne mødre som forsvarer nyfødte lam mot forstyrrelser. Rasen tolererer som regel andre husdyr godt og har liten tendens til å teste gjerder, selv om et solid, saugjerdet gjerde likevel er nødvendig.
Som alle sauer er Shropshire et flokkdyr som trives best sammen med artsfrender. Enkeltdyr som holdes isolert, blir stresset. Arbeidsbakgrunnen viser også igjen i roen: rasen beskrives som en flittig beiter som beveger seg rolig over beitet.
| Egenskap | Vurdering |
|---|---|
| Hengivenhet | 2 |
| Energi | 2 |
| Lærevillighet | 3 |
| Lydaktivitet | 2 |
| Felling | 1 |
Stell og hold
Shropshire er en hardfør, lettstelt sau som trenger godt beite, årlig klipping og jevnlig klauv- og parasittkontroll.
Shropshire er en hardfør rase som takler det fuktige, tempererte klimaet i hjemlandet godt. Den daglige oppfølgingen følger vanlig praksis for en middels ullsau, med fokus på ull, klauver og parasittkontroll.
Pelsstell
- Klipp én gang i året, som regel sent på våren eller tidlig på sommeren.
- Sjekk og stell klauvene flere ganger i året for å unngå overvekst og klauvproblemer.
- Hold ullen bak ren (crutching) for å redusere risikoen for flueangrep i varme måneder.
- Se etter tegn til parasitter eller hudirritasjon i ullen ved håndtering.
Mosjon
- Gi tilgang til beite; rasen får mosjonen sin gjennom beiting.
- Rullér beitene der det er mulig, for å holde grasveksten god og redusere ormesmitte.
- La flokken få bevege seg fritt, siden rasen er en rolig, men aktiv beiter.
Miljø
Shropshire trenger sikkert, saugjerdet innhegning, tilgang på rent vann og ly for ekstremvær og sterk sol. Godt drenert beite reduserer klauv- og parasittproblemer. I norske forhold, med lange, kalde vintre og snødekket mark store deler av året, må flokken som regel innom fjøs eller annet vinterhus fra sen høst til vår, med tørt strø og god ventilasjon. Fordi rasen lar barken på etablerte trær være i fred, egner den seg til beiting i frukthager og unge plantefelt, men unge trær eller trær med tynn bark bør likevel beskyttes.
Pelsstell for rasen Shropshire
Pelsen hos rasen Shropshire: Ullpels.
Stell av rasen Shropshire handler først og fremst om pelsen, så begynn der.
- Pelslag: Ullpels
Hva denne pelsen krever av deg
- En ullen pels vokser hele tiden og filter seg lett. Den trenger jevnlig gredding og etter hvert trimming eller klipping.
En pelspleier som kjenner rasen, kan tilpasse alt dette til det enkelte dyret. Sår hud, floker som ligger tett mot huden eller en plutselig endring i pelsen er verdt å vise til en veterinær.
Hva slags pels har rasen Shropshire?
Ifølge våre opplysninger: Pelslag: Ullpels.
Ernæring og fôring
Shropshire trives på godt beite, med tilskudd av høy om vinteren og ekstra fôr til søyer sent i drektigheten og under diegiving.
Shropshire er først og fremst et beitedyr og klarer seg godt på godt beite store deler av året. Gras og grovfôr utgjør grunnlaget i fôringen. Som drøvtygger trenger sauen jevn tilgang på fiber og rent vann, sammen med mineraler tilpasset sau.
Fôrbehovet øker på bestemte tidspunkt i året. Søyer sent i drektigheten og under diegiving trenger mer energi og protein, og lam i vekst trenger godt grovfôr og av og til kraftfôr for å nå slaktemodenhet. Om vinteren, når graset er kort eller snødekket, erstattes ferskt beite med høy eller surfôr.
| Livsfase | Omtrentlig daglig inntak | Måltider |
|---|---|---|
| Vedlikehold (goldsøye) | Beite, eller ca. 1-1,5 kg høy | Fri tilgang / 1 |
| Sen drektighet | Beite pluss 0,3-0,5 kg kraftfôr | 1-2 |
| Diende søye | Beite pluss 0,5-0,9 kg kraftfôr | 2 |
| Lam i vekst | Beite pluss kraftfôr ved behov | Fri tilgang |
Godbiter og tilskudd
Gi et mineraltilskudd beregnet for sau, særlig i områder med kjent mangel i jorda, som lavt selen- eller koboltinnhold. Enhver endring i kraftfôrmengden bør skje gradvis over flere dager for å unngå fordøyelsesproblemer og acidose. Salt og rent vann skal alltid være tilgjengelig.
Helse
Shropshire er hardfør og lever normalt 10-12 år, med helsearbeid rettet mot rutinemessig forebygging av parasitter, klauvproblemer og flueangrep.
Shropshire er en robust rase uten utbredte raserelaterte lidelser. Med god drift lever den vanligvis 10-12 år, selv om avlssøyer ofte tas ut tidligere når produktiviteten avtar. De fleste helseproblemene er de samme generelle utfordringene som rammer beitesau flest, ikke problemer som er unike for rasen.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Innvollsparasitter (ormer) | Vekttap, diaré, dårlig ullkvalitet | Håndteres med beiterotasjon og målrettet avorming |
| Fotråte / halthet | Halting, lukt, hovne klauver | Stell og behandle; hold underlaget godt drenert |
| Flueangrep | Uro, tilgriset ull, fluelarver | Forebygg med crutching og rettidig klipping |
| Jurbetennelse | Varmt, hardt jur; syk søye | Vanligst rundt diegiving; behandle tidlig |
| Drektighetstoksikose | Svakhet sent i drektigheten | Knyttet til fôring hos høydrektige søyer |
Forebyggende stell
- Følg en plan for ormekontroll basert på beiterotasjon og avføringsprøver.
- Stell klauvene jevnlig og behandle halthet raskt.
- Vaksiner mot klostridiesykdommer etter lokale veterinærråd.
- Utfør crutching og klipp i god tid for å redusere risikoen for flueangrep.
- Fôr søyene riktig gjennom sen drektighet for å forebygge stoffskiftesykdom.
Avl
Shropshire-søyer er fruktbare mødre med lette lamminger, og føder som regel ett eller to lam etter omtrent fem måneders drektighet.
Shropshire regnes som en god morrase. Søyene blir kjønnsmodne i løpet av første leveår, og mange bedekkes første gang rundt 18 måneders alder, selv om praksisen varierer fra besetning til besetning. Rasen er sesongbrunstig, og de fleste bedekninger skjer om høsten, med lamming om våren.
Drektigheten varer omtrent fem måneder, nær 147 dager. Lamminger går som regel greit, hjulpet av moderat lammestørrelse og søyenes gode bekkenbygning. Søyene er årvåkne og melkerike, noe som styrker overlevelse og jevn tidlig vekst hos lammene.
Vanlig kullstørrelse er ett eller to lam, og tvillinger er vanlig hos godt drevne søyer. Lammene er livskraftige og vokser godt på morsmelk og beite. Værer brukes som far- eller morrasedyr avhengig av driftsopplegg, og det rolige gemyttet går igjen hos lammene, som dermed er lette å håndtere.
| Mål | Verdi |
|---|---|
| Kjønnsmodning (søye) | Ofte første bedekning rundt 18 måneder |
| Brunstsesong | Høst (sesongbrunstig) |
| Drektighetstid | Ca. 147 dager (omtrent 5 måneder) |
| Kullstørrelse | Vanligvis 1-2 lam |
| Avvenning | Rundt 12-16 uker |
Ofte stilte spørsmål
Vanlige spørsmål om Shropshire-sauen, om størrelse, gemytt, stell, levetid, egnethet og tilgjengelighet.
Hvor stor blir en Shropshire-sau?
Shropshire er en middels stor rase. Værer veier vanligvis 100-125 kg og søyer 70-90 kg, med en skulderhøyde på omtrent 65-75 cm.
Hvordan er gemyttet til Shropshire?
Rasen er rolig, godlynt og stillfarende. Shropshire-sauer er lette å håndtere, holder seg rolige i flokken og utfordrer sjelden den som steller dem, noe som gjør dem enkle å drive med.
Er Shropshire lett å holde?
Ja. Det er en hardfør, lettstelt rase som trives på beite. Rutinestellet omfatter årlig klipping, jevnlig klauvstell og vanlig forebygging mot parasitter og flueangrep.
Hvor lenge lever Shropshire-sauer?
Med god stell lever en Shropshire som regel 10-12 år, selv om avlssøyer ofte tas ut av besetningen tidligere når produktiviteten synker.
Passer Shropshire for nybegynnere?
Det rolige gemyttet, lette lamminger og gode morsegenskaper taler for Shropshire som rase for nye saueeiere, forutsatt at grunnleggende flokkstell er på plass.
Hva brukes Shropshire til?
Det er en rase med to bruksområder: kjøtt og ull. Rasen brukes også til beiting i frukthager og unge plantefelt, siden den har en tendens til å la etablerte trær være i fred.
Er Shropshire-sau lett å få tak i?
Rasen er godt etablert i England og ble historisk eksportert til blant annet Nord-Amerika. Bestanden er mindre enn hos de store kommersielle rasene, så kjøpere finner som regel dyr gjennom raselag og spesialiserte oppdrettere.
Fra fellesskapet
Spør om ShropshireIngen spørsmål om Shropshire ennå. Bli den første som spør.