Dorset

Dorset er en middels stor sau utviklet i Sør-England. Rasen brukes til begge deler, kjøtt og ull, og holdes både på små bruk og i større kommersielle besetninger. Voksne dyr har ren, hvit ull, kraftig kroppsbygning og et rolig lynne. De er derfor enkle å håndtere i det daglige.

Den mest kjennetegnende egenskapen er evnen til å pare seg utenom den vanlige brunstsesongen. De fleste saueraser parer seg om høsten og lammer om våren, men dorset-søyer kan komme i brunst store deler av året. En besetning kan derfor få lam både om høsten og vinteren, i tillegg til våren. Dette gir produsenten mulighet til å levere slaktelam i perioder der andre raser ikke har lam klare.

Rasen finnes i to typer. Horned Dorset har krøllede horn hos både værer og søyer, mens Polled Dorset er naturlig kollet, altså uten horn. Bortsett fra hornene har begge typene samme hvite hode, hvite bein og tette ullfell, og begge regnes som rolige og grei å arbeide med i fjøset og på beite.

Hvem passer rasen for

Dorset passer godt for saueeiere som ønsker lam utenom den vanlige vårsesongen, eller som driver et intensivert lammingsopplegg med flere lammeperioder i året. Det rolige lynnet gjør at rasen egner seg godt for nybegynnere, og den middels store kroppen er overkommelig på et lite areal. Produsenter som ønsker én rase til både kjøttproduksjon og en brukbar ullklipp, finner også dorset praktisk.

Rasenavnet kommer fra Dorset i det sørvestlige England, men utviklingen er også knyttet til nabofylket Somerset. Sauer av denne lokale typen er beskrevet i området gjennom flere århundrer, holdt av bønder som satte pris på søyer som kunne lamme tidlig og gi god melk til lammene. De tidlige dyrene hadde horn hos begge kjønn.

Horned Dorset ble den anerkjente raseformen, og oppdrettere videreførte den for dens fruktbarhet utenom normal sesong og for den faste, hvite ullen. Besetningene leverte tidlige lam til markeder som etterspurte kjøtt før den ordinære vårleveransen kom i gang, og dette ryktet for utvidet lammesesong fulgte rasen etter hvert som den spredte seg utover hjemfylkene.

Dorset ble eksportert og etablerte besetninger i andre land, blant annet USA og Australia. Der beholdt rasen sin doble funksjon og sin lange parringssesong, noe som passet produsenter som ønsket mer enn ett lammekull i løpet av et kalenderår.

Polled Dorset kom senere. En kollet variant observert i Horned Dorset-besetninger ble valgt ut og videreforedlet til en egen, naturlig kollet type i løpet av 1900-tallet. Den kollede formen fjernet behovet for å håndtere horn, samtidig som den beholdt opprinnelig kroppstype og parringsegenskaper.

Dorset har en bred, dyp kropp på korte, kraftige bein, noe som gir et firskåret, godt muskuløst preg egnet for kjøttproduksjon. Hodet er hvitt, ansiktet er åpent og fritt for tung ull, og huden er rosa. Ullen er hvit, tett og forholdsvis fin, og dekker kroppen jevnt.

De to typene skiller seg ved hodet. Både værer og søyer av Horned Dorset får krøllede horn, mens dyr av Polled Dorset er naturlig uten horn. Bortsett fra hornene deler de to formene samme farge, kroppsbygning og ullkvalitet.

Ull og farger

Ullen er hvit over hele kroppen, og standarden godtar ingen fargede tegninger. Ullen holder middels kvalitet og egner seg til vanlig spinning og en rekke ullprodukter. Ansikt, ører og bein forblir hvite og bærer lite ull, noe som holder hodet rent og beina lette å inspisere. Klippen veier moderat, i tråd med en rase holdt like mye for kjøtt som for ull.

Dorset har et rolig og jevnt temperament. Søyene finner seg raskt til rette i flokken, beveger seg rolig når de drives, og tåler vanlig håndtering uten mye oppstyr. Denne stabiliteten er en av grunnene til at rasen anbefales for saueholdere som fremdeles er i en læringsfase.

I møte med mennesker er dorset godlynt og aksepterer jevnlig kontakt ved fôring, klipping og helsekontroller. De beiter aktivt og jevnt i stedet for å fare av sted, og de fungerer godt sammen med andre sauer på felles beite. Søyene er oppmerksomme mødre og kjent for god melkeproduksjon, noe som gir lammene et godt grunnlag.

Værer er som regel også grei å håndtere for rasen å være, men en avlsvær bør uansett behandles med vanlig aktsomhet og ikke bli et kjæledyr. Som flokkdyr trives dorset best i selskap med andre og bør holdes i grupper fremfor alene.

Dorset er en praktisk rase som trives på gress og tilpasser seg mange forhold. Det daglige stellet følger vanlig saueskjøtsel, med vekt på ull, klauver og parasittkontroll.

Pels og klipping

• Klipp én gang i året, vanligvis på våren eller tidlig sommer, for å fjerne hele ullfellen.
• Kontroller ullen for filtdannelse, tilgrising og tegn på flueangrep i de varme månedene.
• Stell klauvene ved behov, flere ganger i året, for å unngå overvekst og halthet.
• Hold området rundt bakparten rent, særlig før lamming.

Mosjon

• Gi tilgang til åpent beite slik at flokken kan gresse og bevege seg fritt hver dag.
• Bruk rotasjonsbeite mellom skifter for å opprettholde grasproduksjonen og redusere parasittbelastningen.
• Sørg for nok plass til at søyer og lam kan bevege seg sammen etter lamming.

Miljø

Dorset trenger sikkert gjerde, rent vann til enhver tid og ly mot kraftig regn, vind og sterk sol. Et tørt fjøs eller feltskur er nyttig ved lamming og i dårlig vær. Fordi rasen kan lamme til andre tider enn våren, bør fôring og innhysing planlegges etter hvilken lammesesong flokken følger.

Dorset er et beitedyr og henter det meste av næringen fra beite i vekstsesongen og fra høy eller annet konservert grovfôr når graset er knapt. Energibehovet øker sent i drektigheten og under mjølkeperioden, da søyer som dier lam kan trenge kraftfôr i tillegg. Lam i vekst har også nytte av ekstra fôr for å nå slakteklar vekt. Sauer trenger salt og mineraler tilpasset lokale forhold.

Godbiter og tilskudd

Hold ekstra fôring på et beskjedent nivå. Små mengder trygge grønnsaker eller rotvekster kan gis, men hoveddelen av fôret bør fortsatt være grovfôrbasert. Sørg for en mineral- og saltkilde beregnet på sauer, og juster sporstoffer som selen eller kobolt bare der lokal mangel er kjent. Brå endringer i korn- eller frodig gressfôring kan gi bloat eller acidose, så enhver økning bør skje over flere dager.

Dorset er stort sett hardfør og tilpasser seg godt til vanlig flokkdrift. Med god stell lever søyer ofte i 10 til 12 år, selv om den aktive avlsperioden gjerne er kortere. De fleste helseproblemene i rasen er vanlige saueproblemer snarere enn noe rasespesifikt, og de kan i stor grad forebygges med jevnlige kontroller.

Forebyggende stell

• Følg et vaksinasjons- og avmarkingsprogram tilpasset din region.
• Stell og kontroller klauvene jevnlig for å forebygge klauvråte.
• Kontroller ull og bakpart for flueangrep gjennom de varme månedene.
• Holdvurder søyene før paring og før lamming.
• Sett nye dyr i karantene og behandle dem før de settes sammen med flokken.

Den avlsegenskapen som definerer dorset, er den utvidede parringssesongen. I motsetning til de fleste sauer, som bare er brunstige om høsten, kan dorset-søyer komme i brunst store deler av året. Dette gjør det mulig for en flokk å lamme om høsten, vinteren eller våren, og det støtter intensiverte opplegg som sikter mot mer enn ett lammekull innenfor en gitt periode.

Søyene når kjønnsmodenhet i løpet av sitt første leveår, og værene modnes på tilsvarende tidsplan. Etter paring varer drektigheten i omtrent fem måneder, og søyene får ofte tvillinger, mens enkeltlam og trillinger også forekommer. Rasen har rykte på seg for god morsevne og rikelig mjølk, slik at søyene oppdrar lammene sine godt med lite behov for inngripen.

Lammene er livskraftige ved fødsel og vokser jevnt på søyens mjølk og tidlig beiting. Produsenter som driver lamming året rundt, bør planlegge ly, fôr og arbeidsinnsats etter den valgte lammeperioden, siden lam født utenom normal sesong kan komme i kaldere måneder som krever ekstra stell.