Awassi

Awassi er en fetthalesau som opprinnelig kommer fra den arabiske halvøy og resten av Midtøsten. Den er den mest tallrike og utbredte saurasen i regionen, og holdes først og fremst som melkedyr. Det mest markante kjennetegnet er den store, fettfylte halen: et fettlager som hjelper dyret gjennom lange, tørre perioder og magert beite.

Dette er en middels stor rase med et rolig og selvstendig lynne. Awassi tåler hete, tørke og lange vandringer bedre enn de fleste sauer. Derfor er rasen fortsatt ryggraden i nomade- og landsbyflokker fra Levanten, gjennom Irak og videre inn i nabolandene. I praksis har rasen tre bruksområder: melk, kjøtt og grov teppeull, selv om utvalgte melkelinjer løfter melkeytelsen godt over rasegjennomsnittet.

Melk er hovedgrunnen til at de fleste velger denne rasen. Awassi-søyer gir mer melk over en lengre laktasjonsperiode enn typiske hår- eller teppesauraser, og melken brukes til drikke, yoghurt og tradisjonelle oster.

Hvem passer Awassi for

Awassi egner seg for saueeiere i varme, tørre eller halvtørre strøk som ønsker et hardført dyr som tåler tørke og kan melkes. Rasen fungerer godt på melkefokuserte småbruk og i ekstensive nomadesystemer der flokken flyttes over store avstander. De som er ute etter fin ullkvalitet til klær, bør se andre steder, siden Awassi-ull er grov teppekvalitet.

Awassi nedstammer fra de gamle fetthalesauene i Midtøsten, en type som har blitt gjetet over den arabiske halvøy og den fruktbare halvmåne i tusenvis av år. Fetthalesauer dukker opp i tidlige nedtegnelser og kunst fra regionen, og Awassi representerer en lang linje av disse ørkentilpassede dyrene, formet av nomade- og landsbygjeting snarere enn av planmessig avlsarbeid.

Rasenavnet er knyttet til beduinstammene i området, og typen spredte seg gjennom det som i dag er Syria, Irak, Jordan, Libanon, Israel og deler av den arabiske halvøy og Tyrkia. Gjennom det meste av historien var Awassi en landrase, valgt ut av gjeterne for overlevelsesevne, gangferdighet og melk til familien, ikke for et ensartet utseende.

På 1900-tallet beveget rasen seg fra å være en ren overlevelseslandrase til også å omfatte foredlede melkelinjer. Målrettet avlsarbeid, særlig den forbedrede Awassi-linjen (Improved Awassi) utviklet ved landbruksforskningsstasjoner i Israel, løftet melkeytelsen langt over gjennomsnittet i de tradisjonelle flokkene og gjorde Awassi til en seriøs melkesau. De forbedrede linjene er siden eksportert til andre land for å oppgradere lokale melkebesetninger.

I dag er Awassi fortsatt den dominerende sauerasen i store deler av Midtøsten. Tradisjonelle flokker lever side om side med intensivt drevne melkebesetninger, og rasen verdsettes fremdeles for de samme egenskapene som gjorde den vellykket i utgangspunktet: hardførhet, melkeevne og evnen til å klare seg der fôr og vann er begrenset.

Awassi er en middels stor sau med en solid og funksjonell kroppsbygning. Det mest kjennetegnende trekket er den store fetthalen, en bred fettpute bak som henger lavt og kan bli anselig stor på godt fôrede dyr. Hodet er langt med en buet (romersk) profil, og ørene er lange og hengende. Værene er som regel hornete med spiralformede horn, mens søyene oftest er hornløse eller har bare små horn.

Beina er lange, og kroppsbygningen egner seg godt til å vandre lange strekninger over ulendt, tørt terreng. Kroppen er dekket av grov ull over det meste av overkroppen, med kortere hår i ansiktet og på beina.

Pels og farger

Det vanligste mønsteret er en hvit eller kremfarget kropp med brunt til lyst gyllenbrunt hode og bein, men helbrune dyr og andre fargevarianter forekommer også. Ullen er grov og åpen teppekvalitet, ikke fin ull til klesproduksjon, og den avviser skitt og takler varme godt. Størrelsen på fetthalen varierer med fôring og hold: den vokser seg større når beitet er godt, og krymper i magre perioder.

Awassi har et rolig og jevnt lynne og er lett å håndtere i flokk. Rasen er selvstendig, formet av generasjoner med ekstensiv gjeting der dyrene måtte beite over store områder og klare seg selv mellom hver håndtering. Disse sauene holder seg pålitelig samlet i flokk og følger en gjeter eller et ledende dyr. Dermed er store flokker enkle å styre på åpen mark.

Overfor mennesker er Awassi som regel rolig og lite skvetten, særlig i flokker som er vant til daglig melking og tett kontakt. Melkesøyer som håndteres ofte, blir fort vant til melkerutinen. Overfor andre husdyr er rasen fredelig og beiter side om side med geiter og andre sauer uten problemer. Værer kan opptre selvhevdende i brunstperioden, slik det er vanlig for arten, og bør håndteres med den forsiktigheten det tilsier.

Det mest fremtredende atferdstrekket er utholdenheten. Awassi vandrer langt for å finne beite og vann, tåler varme og tørke uten tegn til stress, og opprettholder godt hold på fôrmengder som ikke ville holdt for mange andre raser.

Awassi er en av de mest lettstelte saurasene, men flokken trenger likevel rutinemessig stell. Den daglige oppfølgingen dreier seg om beite, vann og hold, og melkeflokker har i tillegg en fast melkerutine.

Klipping og klauvstell

• Klipp ullen én gang i året, som regel sent på våren eller tidlig sommer før de varmeste månedene
• Sjekk og beskjær klauvene jevnlig for å forebygge overvekst og problemer med føttene
• Hold området rundt fetthalen og bakparten rent, og klipp bort skitten ull der etter behov
• Undersøk ullen for ytre parasitter og behandle når det trengs

Beite og bevegelse

• Gi daglig tilgang til beite eller en luftegård. Rasen er bygget for å vandre og søke fôr selv
• Sørg for at flokken har plass til å bevege seg, noe som støtter både hold og klauvhelse
• I ekstensive driftsformer gir vanlig gjeting over avstand all bevegelsen dyrene trenger

Miljø og klima

Awassi er tilpasset varme, tørre og halvtørre forhold og takler hete og tørke langt bedre enn de fleste raser. Likevel må du sørge for skygge og stadig tilgang på rent vann i varmt vær, og tørt, innendørs tilholdssted mot kulde, regn og vind i den norske vinteren. Solid gjerding holder flokken samlet og beskytter mot rovdyr.

Awassi er flink til å finne fôr selv og holder godt hold på beite og avlingsrester som ikke ville holdt for mange andre sauer. Grunnlaget i fôringen bør være beite og godt grovfôr, med tilskuddsfôr når beitet er dårlig eller dyrene har økte behov. Melkesøyer trenger mest, fordi melkeproduksjonen er en stor belastning for dyret. Lam i vekst og søyer sent i drektigheten trenger også ekstra energi og protein.

Gi fri tilgang til rent vann og til salt eller et mineraltilskudd beregnet for sau. Unngå kobberrike mineralblandinger laget for andre dyrearter, siden sau er følsom for kobberoverskudd.

Godbiter og tilskudd

Bruk bare små mengder korn eller kjøpte godbiter, siden brå eller store kornrasjoner kan gi fordøyelsesproblemer. En mineralstein for sau og fri tilgang på salt dekker de fleste behovene for sporstoffer. I områder med selenfattig jord bør du spørre en lokal veterinær om tilskudd av selen og E-vitamin.

Awassi er kjent for hardførhet og motstandsdyktighet, og takler varme, tørke og krevende forhold godt. Vanlig levetid er 10 til 12 år, og produktive melkesøyer holdes ofte gjennom flere laktasjoner. De fleste helseproblemene i rasen er generelle utfordringer ved sauehold, ikke raserelaterte defekter, og godt stell forebygger de fleste av dem.

Forebyggende helsearbeid

• Følg et vaksinasjonsprogram anbefalt av lokal veterinær (vanligvis mot klostridiesykdommer)
• Gjennomfør et planlagt parasittkontrollprogram med jevnlige undersøkelser av ormebyrde
• Beskjær og undersøk klauvene etter en fast plan
• Holdvurder flokken og juster fôringen før og etter laktasjon
• Sjekk juret på melkesøyer jevnlig for tidlige tegn på jurbetennelse

Awassi blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, og søyer settes vanligvis i avl fra 7 til 12 måneders alder, avhengig av vekst og driftsopplegg. Rasen har en relativt lang brunstsesong, og mange flokker kan produsere lam utenom hovedsesongen om høsten. Dette passer godt for melkebesetninger som ønsker melk over en større del av året.

Drektigheten varer omtrent 150 dager, altså rundt fem måneder. Awassi føder oftest ett enkelt lam, og tvillinger forekommer sjeldnere enn hos svært fruktbare raser. Søyene er gode mødre og gir rikelig med melk, slik at lammene vokser jevnt og trutt på søya.

I melkebesetninger må driften ofte veie lammeoppdrett opp mot melk til eget bruk. Lam kan avvennes tidligere slik at søya kan melkes, eller de får gå på søya en periode før melkelaktasjonen starter. I nomadeflokker blir lammene som regel værende hos søya og flokken, og avvennes i noen måneders alder. Når påsettlam velges fra søyer med høy ytelse og god tilvekst, holder man oppe både melkeproduksjonen og rasens hardførhet.