Rex

Rex er en middels stor tamkanin som er lett å kjenne igjen på pelsen: den kjennes ut som klippet fløyel. Pelshårene står oppreist i stedet for å ligge flatt, og dekkhårene har omtrent samme lengde som underullen, slik at hele kroppen får en jevn, myk overflate. Denne strukturen er rasens fremste kjennetegn, og det er derfor kaninen ofte kalles fløyelskaninen.

De fleste voksne Rex-kaniner veier mellom 3,5 og 4,5 kg, altså i den middels store kategorien. Kroppen er rund og godt muskuløs, med oppreiste ører og et bredt hode. Rasen finnes i mange godkjente farger, og en mindre variant, Mini Rex, gir samme pelstype i et mer kompakt format for de som ønsker det.

Gemyttet er rasens andre store fortrinn. Rex regnes som vennlig, kjærlig, forsiktig, rolig og medgjørlig. Mange individer tåler håndtering godt og finner seg raskt til rette i en fast rutine, noe som passer husstander som ønsker en rolig innekanin fremfor et energisk kjæledyr.

Hvem passer den for

Rex passer for kaninholdere som ønsker en rolig, håndterbar kanin og som kan gi den daglig oppmerksomhet og plass til å bevege seg. Den myke pelsen trenger forsiktig stell, og rasen trives best med rolig, respektfull håndtering, så familier med svært små eller viltre barn bør følge tett med på samspillet. Nybegynnere kan lykkes med en Rex dersom de sørger for riktig fôr, ren bur eller innhegning, og faste helsesjekker.

Rex-kaninen kommer fra Frankrike. Rasen kan spores tilbake til tidlig på 1900-tallet, da en pelsmutasjon dukket opp i kull hos vanlige gårdskaniner. I stedet for den vanlige blandingen av lengre dekkhår over en kortere underull, hadde de berørte kaninene en pels med nesten jevn lengde som sto rett opp fra kroppen og kjentes ut som plysj.

Franske oppdrettere arbeidet med å feste mutasjonen som en stabil type gjennom 1910- og 1920-tallet. Det recessive genet bak pelsen måtte parres nøye for å holde fløyelsstrukturen jevn fra generasjon til generasjon. Den tidlige stammen hadde til dels ujevn pelskvalitet, og målrettet avl bedret tettheten og jevnheten etter hvert.

Rasen vakte oppmerksomhet på utstillinger i Frankrike og ble deretter eksportert til andre land. Den nådde Storbritannia og USA på 1920-tallet, der oppdrettere videreutviklet den og standardiserte et bredt fargeutvalg. Den særegne pelsen gjorde Rex verdifull både som utstillingsdyr og, historisk sett, for skinnet.

En dvergvariant, Mini Rex, ble utviklet senere ved å krysse Rex-stammer med mindre kaniner for å få frem samme pels i redusert størrelse. I dag holdes både standard Rex og Mini Rex over hele verden, først og fremst som selskaps- og utstillingskaniner.

Rex har en rund, godt muskuløs kropp som holdes forholdsvis oppreist, med et bredt hode og ører som står rett opp. Voksne dyr veier vanligvis rundt 3,5 til 4,5 kg. Rasens varemerke er pelsen: kort, tett og oppreist, med dekkhår og underull av nesten lik lengde. Resultatet er en jevn, fjærende overflate som kjennes ut som fløyel under hånden.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjente kjennetegn. Fordi dekkhårene ikke stikker frem over underullen, reiser pelsen seg jevnt over hele kroppen og gir et mykt, ensartet uttrykk. Godkjente farger spenner fra ensfargede varianter som svart, blå, hvit og lilla til mønstrede typer som castor, chinchilla, opal og brokete (hvit med fargede flekker). Tetthet og jevn struktur i pelsen er sentrale poeng ved utstillingsbedømming. Værhårene er ofte korte eller krøllete, en normal følge av det samme pelsgenet.

Rex har rykte på seg for å være en av de roligste kaninrasene. Vanlige trekk er vennlighet, kjærlighet, forsiktighet, ro og medgjørlighet. Mange individer sitter gjerne tett på eieren og lar seg stryke forsiktig, og noen lærer seg å oppsøke oppmerksomhet når de først stoler på husstanden.

Overfor familiemedlemmer er rasen som regel avslappet og tolererer vanlig håndtering godt, særlig når den blir vent til folk gradvis. Overfor fremmede kan en Rex være tilbakeholden i starten og bli tryggere etter flere rolige besøk. Som alle kaniner kan den skvette ved plutselige bevegelser eller høye lyder, så et stabilt miljø hjelper den til å holde seg rolig.

Sammen med andre dyr kan Rex leve fredelig ved siden av rolige katter eller hunder som er lært opp til ikke å jage, men tilsyn er viktig. To kaniner kan danne et stabilt par dersom begge er kastrert eller sterilisert og introduseres gradvis på nøytral grunn. Hvert dyr har sin egen personlighet, så gemyttet varierer fra individ til individ.

Pelsstell

• Børst omtrent én gang i uken med en myk børste eller for hånd. Den korte pelsen trenger ikke tung stell
• Unngå overdreven børsting, som kan skade den tette fløyelsstrukturen
• Sjekk og klipp klørne hver 6. til 8. uke
• Se over ører og tenner under stellet
• Flekkrengjør skitten pels med en fuktig klut fremfor fullt bad, som stresser kaniner

Mosjon

• Gi minst 3 til 4 timer med tilsyn utenfor buret hver dag
• Sørg for et trygt, kaninsikret løp eller rom for hopping og tøying
• Legg til tunneler, kasser og tyggeleker for å holde kaninen aktiv
• Ømfintlige poter betyr at et mykt, helt gulv er bedre enn netting

Miljø

Hold Rex innendørs eller i et skjermet rom som holder seg mellom omtrent 10 og 21 grader celsius. Kaniner tåler kulde bedre enn varme og kan få det vanskelig ved temperaturer over midten av 20-tallet. Sørg for skygge, ventilasjon og beskyttelse mot trekk og fukt. Norske vintre gjør en innendørs eller godt isolert bur-løsning til et reelt behov, ikke bare en anbefaling.

Grunnlaget i en Rex sitt kosthold er gresshøy, som timotei eller enghøy, og dette bør være tilgjengelig til enhver tid. Høyet støtter fordøyelsen og sliter ned tennene som vokser kontinuerlig. Ferske bladgrønnsaker gir variasjon og fuktighet, og en liten daglig porsjon pellets av god kvalitet tilfører ekstra næring. Ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Bruk ferske urter og små biter frukt, som eple uten kjerner, som en sjelden godbit fremfor daglig mat. En kanin som får ubegrenset høy og variert grønt trenger som regel ingen tilskudd. Spør en kaninkyndig veterinær før du gir tilskudd, og hold godbiter til en liten andel av det totale kostholdet.

Rex er stort sett en hardfør kanin med en levetid på omtrent 5 til 8 år, og enkelte individer lever lenger med god oppfølging. De fleste helseproblemer kan forebygges gjennom riktig kosthold, rent bur og faste helsesjekker under håndtering. Den korte pelsen gjør rasen noe mer utsatt for trykksår på potene enn kaniner med tykkere pels.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset gresshøy for å støtte tenner og fordøyelse
• Bruk mykt, helt gulv for å skåne potene
• Sjekk matlyst og avføring hver dag
• Hold bakenden ren, særlig i varmt vær
• Book årlig veterinærsjekk, og snakk om vaksinasjon der det er aktuelt

En Rex trenger en innhegning stor nok til å stå fullt oppreist, strekke seg ut og ta flere hopp. Et helt gulv er viktig fordi rasens tynt polstrede poter lett får sår av netting. Boligen bør stå i et skjermet innendørs eller overbygget rom, unna trekk, fukt og direkte varme, med daglig tilgang til et større løp. I områder med kalde, lange vintre bør innhegningen holdes innendørs eller i et godt isolert uterom.

Sjekkliste for oppsett

• Bur eller innhegning med helt gulv og mykt, absorberende strø
• Kattedo plassert i et fast hjørne
• Konstant tilgang på høy og en tung vannskål eller vannflaske
• Gjemmeboks, tunneler og trygge tyggeleker
• Skyggefull, godt ventilert plassering uten trekk

Rex-kaniner blir kjønnsmodne ved omtrent 5 til 8 måneders alder, og mindre individer modnes gjerne litt tidligere. Ved paring flyttes vanligvis hunnkaninen til hannens innhegning, ikke omvendt. Drektigheten varer i cirka 31 dager, og deretter føder hunnen et kull i en redekasse som hun fôrer med eget pelshår.

Gjennomsnittlig kullstørrelse er 4 til 8 unger, som fødes uten pels og med lukkede øyne. Moren dier ungene én til to ganger daglig, så et rede som virker forlatt er normalt selv når moren sjelden ses sammen med ungene. Ungene åpner øynene etter rundt 10 dager og begynner å nappe i fast føde kort tid etter. Avvenning skjer ved 6 til 8 ukers alder. Ansvarlig avl krever friske foreldredyr, oppmerksomhet på pelskvalitet og farge, og en plan for å plassere ungene videre.