Havana

Havanakaninen er en liten kanin som veier fra 2 til 3 kg (ca. 4,5 til 6,5 pund) fullvoksen. Den har en kort, tett pels med en naturlig glans som mange kaninholdere trekker frem som rasens mest kjennetegnende trekk. Kroppen er kompakt og rund, ligger lavt mot bakken, med et bredt hode og oppreiste ører av middels lengde.

Rasen er rolig og godlynt. Havanakaniner tåler håndtering godt og slår seg gjerne til ro så snart de kjenner personen. Derfor havner rasen ofte hos førstegangseiere og familier med barn som er gamle nok til å håndtere et lite dyr forsiktig.

Navnet til tross har havanakaninen ingen tilknytning til Cuba. Rasen ble utviklet i Nederland, og navnet viser til likheten mellom den opprinnelige sjokoladebrune pelsen og fargen på Havana-sigarer.

Hvem passer den for

Havanakaninen passer for eiere som ønsker en rolig, håndterbar selskapskanin fremfor et energisk kjæledyr. Den lille størrelsen holder kostnadene til bolig og fôr nede, og det rolige gemyttet gjør daglig håndtering mindre stressende. Den passer også godt for dem som liker å stelle pels og ønsker en kanin med en pels som virkelig skiller seg ut, samt for dem som vil stille ut dyr, siden rasen er anerkjent av store kaninregistre.

Havanakaninens historie går tilbake til Nederland i 1898. Et kull hos en nederlandsk oppdretter nær Utrecht ga en unge med en uvanlig mørk sjokoladefarget pels og sterk glans. I årene som fulgte arbeidet oppdrettere målrettet for å feste både fargen og pelskvaliteten.

Rasen nådde England tidlig på 1900-tallet, der den ble videreutviklet, og etter hvert kom flere fargevarianter i tillegg til sjokoladefargen. Britiske oppdrettere bidro mye til å fastsette kroppsform og pelskvalitet som standard.

Havanakaninen kom til USA tidlig på 1900-tallet. American Rabbit Breeders Association anerkjenner rasen, og flere fargevarianter er godkjent opp gjennom tiårene, blant annet sjokolade, svart, blå, brokete og lilla.

Gjennom historien har havanakaninen vært verdsatt for dybden og glansen i pelsen, noe som har påvirket senere raser. Den har fortsatt en fast plass på kaninutstillinger og som familiekjæledyr, snarere enn som produksjonsdyr.

Havanakaninen har en kort, kompakt kropp som ligger lavt og tett mot bakken. Skuldre, midtparti og bakpart er godt avrundet og balansert, noe som gir en jevn profil sett fra alle vinkler. Hodet er bredt og sitter tett inntil kroppen på en kort hals, og ørene er korte til middels lange og bæres oppreist.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest karakteristiske trekk. Den er kort og tett med flyback-struktur, det vil si at hårene legger seg tilbake på plass når man stryker mot hårretningen. Pelsen har en naturlig glans som er tydeligere enn hos de fleste andre raser. Den opprinnelige og mest kjente fargen er en dyp sjokoladefarge, og godkjente varianter omfatter også svart, blå, lilla og brokete mønster. Øyenfargen følger som regel pelsen, og sjokoladefargede dyr kan vise et svakt rubinrødt skjær i svakt lys.

Havanakaninen har et rolig, jevnt gemytt. Den regnes som en av de mer fredelige kaninrasene og aksepterer som regel å bli løftet opp og holdt når den kjenner den som håndterer den. Denne stabiliteten gjør daglig stell og helsesjekk enklere enn hos mer skvetne raser.

Blant familiemedlemmer er en godt sosialisert havanakanin kjærlig og kan søke oppmerksomhet ved å sitte i nærheten eller dytte borti for å bli klappet. Overfor fremmede er den gjerne forsiktig i starten, men sjelden aggressiv, og den slår seg til ro etter hvert som den nye personen blir kjent. Sammen med andre kaniner kan den leve i par eller gruppe, men introduksjoner bør skje gradvis og under tilsyn, og ukastrerte dyr kan komme i konflikt.

Som alle kaniner er havanakaninen et byttedyr og skvetter av plutselige lyder eller bevegelser. Rolig håndtering, en forutsigbar rutine og et trygt miljø bidrar til at den holder seg avslappet. Barn bør læres opp til å sitte sammen med kaninen i gulvhøyde fremfor å bære den, siden en skremt kanin kan sparke og skade seg selv.

Havanakaninen er en lettstelt rase etter kaninstandard, men den trenger likevel jevnlig pelsstell, daglig aktivitet og trygge omgivelser.

Pelsstell

• Børst en gang i uken med en myk børste for å fjerne løs pels og holde glansen i pelsen.
• Børst oftere under vår- og høstfellingen, når pelsen feller mer.
• Sjekk klørne hver par uke og klipp dem når de blir lange.
• Undersøk ørene og området under halen ved hvert stell.
• Ikke bad kaninen; flekkrengjør skitten pels med en fuktig klut i stedet.

Mosjon

• Gi kaninen minst 3 til 4 timer under tilsyn utenfor buret hver dag.
• Sørg for et kaninsikret område eller rom uten ledninger og giftige planter.
• Tilby tunneler, pappesker og tyggeleker som stimulerer naturlig bevegelse.
• Hold treningsområdet sikret mot andre kjæledyr og rømningsveier.

Miljø

Havanakaninen trives best i rolige, trekkfrie omgivelser med en behagelig temperatur. Med norske vintre er en godt isolert bur- eller hutchløsning innendørs eller i et skjermet uterom ofte det beste alternativet, siden kaniner tåler kulde langt bedre enn varme. Temperaturer over ca. 27 grader (80 F) øker risikoen for varmestress. Hold boligen unna direkte sol og bortenfor støyende, mye brukte områder.

Høy er grunnlaget i et sunt kosthold for havanakaninen og bør utgjøre rundt 80 prosent av det daglige inntaket. Ubegrenset tilgang på timothei eller annen grashøy holder fordøyelsen i gang og sliter ned de kontinuerlig voksende tennene. Ferskt vann må være tilgjengelig til enhver tid. En avmålt mengde vanlige pellets og en daglig porsjon bladgrønnsaker fullfører kostholdet.

Godbiter og tilskudd

En frisk voksen kanin på god høy og grønnsaker trenger sjelden tilskudd. Gi godbiter sparsomt: en liten skive gulrot, eple (uten kjerner) eller noen få urter en eller to ganger i uken er nok. Unngå ferdigkjøpte yoghurtdrops og kornblandinger, som inneholder mye sukker og stivelse og bidrar til overvekt og tannproblemer.

Havanakaninen er en jevnt over robust rase med en typisk levetid på 5 til 8 år. De fleste helseproblemene er de samme som rammer kaniner generelt, og de kan i stor grad forebygges med et høybasert kosthold, rent bur og jevnlig håndtering som gjør at eieren oppdager endringer tidlig. En kanin som slutter å spise eller lage ekskrementer trenger akutt veterinærhjelp, siden fordøyelsen kan stoppe opp i løpet av få timer.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset tilgang på grashøy for å opprettholde tann- og fordøyelseshelsen.
• Vei kaninen jevnlig for å fange opp gradvis vekttap eller -økning.
• Hold boligen ren og tørr for å forebygge flueangrep, særlig i varme måneder.
• Spør veterinæren om hvilke vaksiner som er tilgjengelige i ditt område, blant annet mot myksomatose og kaninens virale blødersyke.
• Book en årlig helsesjekk hos en veterinær med kaninerfaring.

Havanakaninen trenger et bur stort nok til at den kan stå fullt oppreist, strekke seg ut og ta flere hopp. Anbefalt minstestørrelse for en liten kanin er om lag 1,1 kvadratmeter (ca. 12 kvadratfot), kombinert med et tilkoblet treningsområde. Et solid gulv beskytter potene, siden netting i bunnen kan gi såre haser. Rasen kan bo innendørs eller i en skjermet utendørs hutch, forutsatt at den holdes unna sterk varme, fukt og rovdyr. Med de lange, kalde norske vintrene bør en uteboks være godt isolert og trekkfri.

Sjekkliste for oppsett

• Romslig bur eller hutch med solid gulv.
• Høyhekk og en tung, veltesikker matbolle.
• Vannflaske eller -bolle som sjekkes og fylles daglig.
• Dobenk plassert i et fast hjørne.
• Gjemmeboks eller tunnel for trygghet.
• Tyggeleker som støtter tannhelsen og reduserer kjedsomhet.

Havanakaniner blir kjønnsmodne ved om lag 5 til 6 måneders alder, men mange oppdrettere venter til hunnen er fullvoksen før første kull. Kaniner er indusert-eggløsende, så hunnen blir tatt med til hannens bur for paring i stedet for omvendt, noe som reduserer revirbasert aggresjon. Drektigheten varer i om lag 31 dager.

Hunnen bygger en rede av høy og pels kort tid før fødselen. Kullene inneholder som regel 4 til 6 unger, som fødes hårløse og med lukkede øyne. Moren dier ungene bare en eller to ganger om dagen, noe som er normalt, og ungene åpner øynene etter rundt 10 dager. Avvenning skjer ved 6 til 8 ukers alder.

Avl bør gjøres ansvarlig. Hunnen trenger et rolig reirområde, ekstra næring under drektighet og diing, og beskyttelse mot forstyrrelser. Alle som ikke planlegger å avle bør la kjæledyrkaniner kastreres, noe som også senker risikoen for reproduksjonskreft og demper hormonstyrt atferd.