Belgisk kjempe

Flamsk kjempekanin er en tamkaninrase som er kjent først og fremst for størrelsen. Et voksent dyr veier gjerne rundt 6 kilo, og de aller største kan komme over 9 kilo. Dermed er rasen blant de tyngste som holdes som kjæledyr. Kroppen er lang og svakt buet, med grov beinbygning og en bred ramme.

Til tross for tyngden har rasen rykte på seg for å være rolig og godslig. Mange kaninholdere beskriver en flamsk kjempekanin som tålmodig og vant til håndtering, når den først kjenner eieren godt. Rasen har opphav i Belgia og ble opprinnelig avlet fram for kjøtt og pels, lenge før den ble populær som utstillings- og selskapsdyr.

En fullvoksen flamsk kjempekanin krever mer plass, fôr og fysisk styrke å løfte enn en vanlig kanin. Den som kan dekke disse behovene, sitter ofte igjen med en rolig og grei kanin å ha i huset. I norske vintre bør boligen være godt isolert og trekkfri, selv om rasen som helhet tåler kulde bedre enn varme.

Hvem den passer for

Flamsk kjempekanin passer i et hjem med plass til en stor innhegning og en eier som uten problemer kan løfte og bære et tungt dyr. Det rolige gemyttet betyr at rasen egner seg for familier med eldre barn som håndterer dyr forsiktig. Den egner seg dårligere i en liten leilighet eller hos noen som ikke kan sette av tid og plass til det økte fôr- og renholdsbehovet en kjemperase krever.

Navnet flamsk kjempekanin kommer fra Flandern, området i Belgia der rasen ble utviklet. Kildene peker mot egnen rundt byen Gent, der store kaniner er omtalt flere hundre år tilbake i tid.

Den tidlige utviklingen plasseres som regel til 1500- og 1600-tallet. Rasen antas å stamme fra eldre, store kjøtt- og pelskaniner holdt i Flandern, muligens krysset med dyr som kom inn via handelsruter. De nøyaktige avlslinjene er ikke fullt dokumentert, noe som er vanlig for raser eldre enn formell registrering.

Rasen ble standardisert i andre halvdel av 1800-tallet, og flamske kjempekaniner ble i denne perioden eksportert til andre land. I USA fikk rasen en trofast tilhengerskare blant oppdrettere som satte pris på både størrelsen og det rolige gemyttet.

Rollen til flamsk kjempekanin har endret seg over tid. Der den tidligere hovedsakelig ble holdt for kjøtt og skinn, brukes den i dag mest som utstillingskanin og innekanin, der størrelse og temperament er hovedgrunnene til at folk velger den.

Flamsk kjempekanin har en lang kropp med en svak bue, noen ganger kalt en mandolinform, som går fra bak skuldrene til den runde bakparten. Beinbygningen er grov og kroppen bred, noe som forklarer rasens betydelige vekt. Ørene er store og bæres oppreist, og voksne hunnkaniner har ofte en full halsfold, en hudfold under haken.

Pels og farger

Pelsen er tett og blank, med en tydelig fjæring når man stryker den fra hale mot hode. Sju ensfargede farger er vanligvis godkjent: svart, blå, gulbrun, lysegrå, sandfarget, stålgrå og hvit. Hvite dyr har som regel rubinrøde øyne, mens fargede dyr vanligvis har brune øyne. Pelsfargen bør være jevn og ren over hele kroppen.

Flamsk kjempekanin har rykte på seg som en snill kjempe. De fleste individer er rolige, godslige og tålmodige, og mange tåler jevnlig håndtering når de har opparbeidet tillit til eieren. Rasen omtales ofte som fredelig, og enkelte dyr er avslappet nok til å ligge i fanget en liten stund.

Overfor familiemedlemmer er rasen som regel knyttet og stø. Overfor fremmede kan en flamsk kjempekanin virke avventende i starten, men den viser sjelden aggresjon når den vokser opp med jevn og rolig kontakt. Sammen med andre dyr er overvåket introduksjon viktig, for en skremt kanin av denne vekten kan sparke hardt og skade seg selv eller et mindre dyr.

Temperamentet varierer likevel fra individ til individ og etter oppvekst. Kaniner som håndteres ofte fra ung alder, blir som regel tryggere enn de som får stå mye for seg selv. En redd flamsk kjempekanin kan dunke med bakbeina, kjempe imot eller klore, så rolig håndtering og god støtte under kroppen er viktig.

Pelspleie

• Børst pelsen én til to ganger i uken for å fjerne løs pels, og oftere under fellingsperioden
• Sjekk klørne hver tredje til fjerde uke, og klipp ved behov, siden en tung kanin legger mer press på potene
• Se over bakpartiet og området under halen for tilsmussing, som er vanskeligere for en stor kanin å holde ren selv
• Unngå full bading, som stresser kaniner, og punktvask heller

Mosjon

• Gi flere timer overvåket tid utenfor buret hver dag
• Bruk en sikker luftegård eller et kaninsikret rom, slik at kaninen kan hoppe, strekke seg og stå oppreist
• Tilby tunneler og solide leker tilpasset en stor kanin
• Hold lekeområdet fritt for ledninger og små gjenstander den kan tygge på

Miljø

Flamsk kjempekanin trenger en langt større innhegning enn en vanlig kanin, med fast gulv eller tykk polstring som beskytter potene mot såre haser. Rasen tåler kulde bedre enn varme, og i et land med lange, kalde vintre er dette en fordel, men buret må likevel være trekkfritt og godt isolert. Om sommeren må den holdes unna direkte sol, med skygge og god lufting. Temperaturer over cirka 27 grader øker faren for varmestress.

Grunnlaget i kosten er høy av typen timothy eller annet grasgress, som bør være tilgjengelig hele tiden og utgjør hoveddelen av det kaninen spiser. Høy holder tenner og fordøyelse i gang. Bladgrønt gir variasjon og væske, og en avmålt porsjon rene pellets gir ekstra næring. På grunn av størrelsen spiser en flamsk kjempekanin mer enn en liten kanin, men pellets bør likevel begrenses for å unngå overvekt.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter i små mengder. Gode alternativer er små biter gulrot, eple uten kjernehus, eller urter. Rent vann må alltid være tilgjengelig, og en stor kanin kan drikke merkbart mye, så skåler og flasker bør sjekkes daglig. En frisk kanin som får godt høy, trenger sjelden tilskudd med mindre en veterinær anbefaler det.

Flamsk kjempekanin lever som regel 5 til 8 år, noe kortere enn mindre kaninraser, et mønster som går igjen hos mange kjempedyr. God innhegning, riktig kost og jevnlige sjekker hjelper det enkelte dyret med å nå den øvre enden av dette spennet. Rasen har enkelte helseutfordringer som henger direkte sammen med vekten.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset tilgang på grasgress, slik at tenner og fordøyelse holdes i gang
• Bruk mykt, fast gulv for å skåne hasene
• Vei kaninen jevnlig for å oppdage vektendring tidlig
• Hold kaninen kjølig og skyggefullt plassert om sommeren
• Finn en veterinær med kaninerfaring før behovet oppstår

Boligen til en flamsk kjempekanin må ta høyde for størrelsen. Innhegningen bør la kaninen ligge helt utstrakt, stå oppreist på bakbeina og ta flere hopp. Mange eiere bruker en stor luftegård, en innredet del av et rom eller et spesialbygd bur i stedet for et vanlig kaninbur. Fast gulv med mykt underlag skåner potene, og veggene må være høye og solide, siden en stor kanin er sterk. I et kaldt klima bør buret plasseres innendørs eller i et godt isolert uterom, borte fra trekk.

Sjekkliste for innredning

• Stor innhegning med fast gulv og mykt underlag
• Tunge matskåler og vannflasker som ikke velter
• Et skjulested eller overbygd hjørne for trygghet
• En kattedo med papirbasert kattesand
• Høyhekk med konstant tilgang på grasgress
• Solide tyggeleker som sliter ned tennene

Flamske kjempekaniner når kjønnsmodenhet senere enn mindre kaniner, fordi de vokser over lengre tid. Mange oppdrettere venter til en hunnkanin er rundt 9 måneder til ett år gammel, og dermed nærmere full størrelse, før hun får sitt første kull. Settes en hunnkanin i avl for tidlig, kan det belaste et dyr som fremdeles vokser.

Paringen følger det vanlige mønsteret for kaniner, der hunnen bringes til hannen og ikke omvendt. Kaniner har indusert eggløsning, slik at selve paringen utløser eggløsningen. Drektigheten varer cirka 28 til 32 dager. Kull fra en kjemperase kan bli store, og hunnen bygger en rede av pels og strø før hun føder.

Nyfødte unger kommer blinde og nakne til verden og er helt avhengige av moren. Redekassen må være romslig for en stor hunnkanin, og ungene vokser raskt. På grunn av rasens størrelse trenger de voksende ungene god plass, jevn ernæring og rent bomiljø for å utvikle seg godt. Ansvarlig avl av kjempekaniner krever erfaring, siden både hunnkaninen og de større kullene medfører mer risiko enn hos mindre raser.