Engelsk angora

Engelsk angora er en middels stor kanin som først og fremst holdes for ullen. Pelsen dekker nesten hele kroppen, også ørene og ansiktet, noe som gir dyret en rund, luftig fasong. Voksne dyr veier vanligvis mellom 2 og 3,5 kilo (omtrent 4,4 til 7,7 pund). Ullen vokser kontinuerlig og krever jevnlig stell, så dette er ikke en kanin for den som vil ha lite arbeid.

Gemyttet er et av rasens mest kjennetegnende trekk. Engelsk angora er kjærlig, mild og rolig, og mange er tilbakeholdne overfor fremmede helt til de har funnet seg til rette. De tåler håndtering godt når de er vant til det fra de er unger, noe som er viktig ettersom de må stelles ofte. Den rolige naturen gjør rasen bedre egnet for et stille hjem enn for et hus med mye støy og bevegelse.

Med en levetid på 7 til 12 år er en engelsk angora en langsiktig forpliktelse. Kombinasjonen av hyppig pelsstell, riktig fôring for å unngå ullstopp i tarmen, og et rolig bomiljø betyr at rasen belønner eiere som kan gi den jevnlig stell hver dag.

Hvem passer rasen for

Engelsk angora passer for en eier som liker å stelle pels og kan sette av tid flere ganger i uken, eller daglig i tunge fellingsperioder. Rasen egner seg for dem som ønsker en stille, kjærlig kanin fremfor en aktiv en. Den passer dårlig for noen som ikke kan forplikte seg til jevnlig pelsstell, fordi forsømt ull filtrer seg raskt og kan føre til helseproblemer.

Angorakaniner er en gammel ulltype knyttet til Tyrkia. Navnet kommer fra Ankara, som historisk ble kalt Angora, samme område som er knyttet til angorageiten og angorakatten. Langhårede kaniner fra dette området ble verdsatt for sin myke fiber lenge før formelle rasestandarder fantes.

Angorakaniner spredte seg til resten av Europa i løpet av de påfølgende århundrene, der de ble holdt for ullen sin. Ulike land utviklet sine egne linjer, og over tid ble forskjellene store nok til at de ble anerkjent som separate angoraraser. Engelsk angora vokste fram som en av disse egne typene, avlet mot en mindre størrelse med kraftig pels i ansiktet.

Engelsk angora er den minste av de vanlig anerkjente angorarasene. Den tette pelsen på ansikt og ører skiller den fra de større, glattere franske og kjempeangoraene. Avlsarbeidet har favorisert et kompakt dyr med mye ull og et mildt gemytt som egner seg for håndstell.

I dag holdes rasen både av hobbyspinnere som bruker ullen, og av eiere som ønsker en selskapskanin. Historien som fiberdyr preger fortsatt stellbehovet, for den samme pelsen som gjorde den verdifull, krever også løpende vedlikehold.

Engelsk angora har en kort, tettbygd kropp som nesten forsvinner under den tette ullen. Det mest kjennetegnende trekket er ullen som dekker ørene og store deler av ansiktet, slik at bare fremsiden av snuten er relativt bar. Dette gir kaninen en myk, ballformet silhuett. Ørene er korte og har ofte dusker av ull på tuppen.

Pels og farger

Ullen er myk og silkeaktig, og fiberen vokser jevnt i stedet for å nå en fast lengde og stoppe. Den finnes i mange farger og mønstre, fra ensfarget hvitt til svart, blått, sjokolade og fawn. Hvite dyr er vanlige og kan ha enten røde albino-øyne eller andre øyenfarger avhengig av linjen. Fordi ullen vokser jevnt og trutt, må pelsen høstes eller stelles ut regelmessig for å holde seg i god stand.

Engelsk angora har et stille, fredelig gemytt. Disse kaninene er som regel rolige og kjærlige, og de knytter ofte et stabilt bånd til en eier som håndterer dem jevnlig. Mange er tilbakeholdne overfor nye mennesker eller i ukjente omgivelser, og de foretrekker en forutsigbar rutine fremfor plutselige forandringer.

Overfor familiemedlemmer er rasen mild og tolerant, noe som gjør den egnet for husstander med eldre barn under tilsyn som vet hvordan man holder en kanin trygt. Overfor fremmede kan en engelsk angora sitte stille eller trekke seg unna i stedet for å nærme seg. Sammen med andre dyr kan den fungere godt med rolige, kaninvante følgesvenner, men introduksjoner bør skje sakte og under tilsyn, og den bør skjermes fra hunder eller katter som kan se på den som bytte.

Fordi rasen trenger hyppig stell, er et tålmodig gemytt en praktisk fordel. Kaniner som aksepterer håndtering fra ung alder, er langt enklere å ta vare på. Tid brukt på forsiktig å venne en ung angora til å bli holdt og børstet, lønner seg gjennom hele det lange kaninlivet.

Pelsstell er hovedoppgaven i stellet av en engelsk angora. Den kontinuerlig voksende ullen floker og filtrer seg uten jevnlig stell, og filtret ull kan holde på fuktighet, forårsake hudproblemer og føre til ullstopp i tarmen dersom kaninen svelger løs ull mens den vasker seg.

Pelsstell

• Stell pelsen flere ganger i uken, og daglig i tunge fellingsperioder
• Bruk en kardeborste eller en grovtannet kam for å løfte og skille ullen helt ned til huden
• Sjekk ofte rundt bakparten, magen og bak ørene, der filt oppstår først
• Høst eller klipp ullen med noen måneders mellomrom for å holde pelsen håndterbar
• Hold klørne kortklipt og sjekk tennene, siden kanintenner vokser kontinuerlig

Mosjon

• Gi flere timer med tilsyn utenfor buret hver dag i et trygt, inngjerdet område
• Gi rom til å hoppe, strekke seg og reise seg opp
• Bruk tunneler og trygge tyggeleker for å holde kaninen aktiv
• Unngå vått eller gjørmete underlag, som tilsmusser og filtrer ullen

Miljø

Hold kaninen i et rent, tørt rom uten trekk og med god ventilasjon. Varme er en reell risiko for et dyr med så mye ull, så hold den unna direkte sol og varme rom. Strøet bør være tørt og støvfritt, og buret bør rengjøres ofte slik at ullen ikke suger til seg avføring og urin.

Grunnlaget i kostholdet er ubegrenset gresshøy, som timotei eller enghøy, og dette bør utgjøre den klart største delen av det daglige inntaket. Høy gir fiberen som holder fordøyelsen i bevegelse, sliter ned de kontinuerlig voksende tennene og hjelper til med å presse svelget ull gjennom tarmen. En avmålt porsjon vanlige kaninpellets og en daglig porsjon bladgrønt fullfører kostholdet. Ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter små og sjeldne. Egnede alternativer er en liten bit gulrot, eple uten kjerner, eller ferske urter. Et fiberrikt kosthold er det viktigste vernet mot ullstopp, så prioriter høy fremfor godbiter. Diskuter eventuelle tilskudd, som hårballe- eller papayaprodukter, med en veterinær med kaninerfaring i stedet for å gi det rutinemessig.

Med riktig stell, fôring og bomiljø er engelsk angora en langlivet kanin som vanligvis blir 7 til 12 år gammel. De fleste rasespesifikke helserisikoene er knyttet til pelsen. Svelget ull kan hope seg opp i tarmen, og filtret eller skitten ull kan føre til hudinfeksjon eller flueangrep. Kaniner deler også generelle risikoer, blant annet overvekst av tenner og treg fordøyelse.

Forebyggende stell

• Stell pelsen jevnlig for å forebygge filt og redusere svelget ull
• Fôr med høy som hovedbestanddel for å holde fordøyelsen i gang
• Sjekk bakparten daglig og hold den ren og tørr, særlig i varmt vær
• Følg med på matlyst og avføring, siden endringer ofte er det første varselstegnet
• Sett opp faste kontroller hos en veterinær med kaninerfaring og spør om vaksiner som er tilgjengelige i din region

Sørg for et bur stort nok til at kaninen kan strekke seg ut, reise seg opp og ta flere hopp. En luftegård eller et stort innendørs bur kombinert med daglig tilgang til et sikkert uteområde fungerer godt. Fordi ullen lett blir skitten og filtret, må boarealet holdes rent og tørt. Unngå netting i gulvet, som kan skade potene og fange ull; bruk heller et fast gulv med tørt, støvfritt strø.

Sjekkliste for oppsett

• Bur eller innhegning med fast gulv og sikker lås
• Tørt, støvfritt strø og et eget område for do
• Konstant tilgang på høy og rent vann
• Skyggefull, kjølig plass unna direkte sol og radiatorer
• Trygt, inngjerdet uteområde for daglig mosjon

Engelsk angora blir kjønnsmoden i ung alder, ofte rundt 4 til 6 måneder, selv om ansvarlige oppdrettere som regel venter til hunnen er fullvoksen før første parring. Kaniner er induserte eggløsere, så selve parringen utløser eggløsning. Hunnen føres til hannens bur for parring i stedet for omvendt, noe som reduserer revirkonflikter.

Drektigheten varer omtrent 28 til 32 dager. Etter hvert som fødselen nærmer seg, bygger hunnen et rede av strø og pels hun plukker fra sin egen kropp. Kullene teller vanligvis rundt 4 til 8 unger, ofte kalt kaninunger, som blir født blinde, døve og uten pels. Hunnen dier dem, som regel en eller to ganger daglig, og ungene vokser raskt.

Ungene åpner øynene etter rundt 10 dager og begynner å forlate redet og nappe i fast føde i løpet av noen uker. Avvenning skjer som regel ved 6 til 8 ukers alder. Fordi ullpelsen utvikler seg etter hvert som ungene vokser, følger oppdretterne med på pelskvalitet og gemytt når de velger hvilke dyr de skal beholde. Avl bør bare drives av dem som er forberedt på å ta vare på ungene og plassere dem på en ansvarlig måte.