Champagne d'Argent

Champagne D'Argent er en av de eldste kaninrasene som fremdeles holdes i dag. Rasen har røtter i Champagne-distriktet i Frankrike, og navnet betyr omtrent «Champagnes sølv». Voksne dyr ligger i den store vektklassen, og rasen kjennetegnes ved en pels som går fra helsvart ved fødsel til en sølvgrå, frostet farge etter hvert som kaninen blir voksen.

Selve sølvfargen er det som definerer rasen. Pelsen består av en blanding av svarte, hvite og blåspissete hår som til sammen gir et jevnt, frostet sølvpreg. Sammen med et stødig og godmodig vesen har rasen lenge vært verdsatt både som pelsdyr og som selskapsdyr.

Champagne D'Argent passer for kaninholdere som ønsker en snill, stor kanin som er lett å ha med å gjøre. Den tåler håndtering godt, finner seg raskt til rette og er sjelden nervøs, og er derfor et fornuftig valg for familier og nybegynnere som kan tilby bur og plass tilpasset en stor kanin.

Hvem den passer for

Denne rasen passer for husstander som kan gi en stor kanin nok gulvplass og daglig håndtering. Det rolige gemyttet gjør den grei for nybegynnere, men den voksne størrelsen krever et romslig bur og noen som orker å løfte og stelle en tung kanin. Den egner seg dårligere i svært trange bur eller for dem som ønsker en liten kosekanin.

Navnet Champagne D'Argent kommer fra Champagne-området i Nordøst-Frankrike, der rasen ble utviklet og holdt i århundrer. Den regnes gjerne som en av de eldste etablerte kaninrasene, og det finnes beskrivelser av sølvfargede kaniner i distriktet flere hundre år tilbake.

Gjennom mesteparten av historien ble rasen avlet for pels og kjøtt. Den sølvfargede skinnfellen var hovedgrunnen til interessen, og franske oppdrettere valgte ut dyr med en jevn, ensartet sølvtegning over hele kroppen. Før dagens navn ble standard, ble rasen av og til kalt andre navn knyttet til sølvfargen.

Med tiden spredte rasen seg utenfor Frankrike og ble innført til andre land, blant annet England og senere USA, hvor den ble godkjent i offisielle raselister. Gjennom denne spredningen holdt grunntypen seg stabil: en stor kanin med frostet sølvpels og et rolig gemytt.

I dag holdes Champagne D'Argent mindre for pels og mer som utstillings- og selskapsdyr, selv om den fortsatt er et levende eksempel på en tradisjonell fransk sølvrase. Den lange historien er en av grunnene til at typen er så stabil fra generasjon til generasjon.

Champagne D'Argent er en stor, velmuskulert kanin med en bred, rund kropp og oppreiste ører. Helhetsinntrykket er solid og kraftig uten å virke grov. Kaninungene blir født helsvarte og utvikler sølvtegningen gradvis i løpet av de første levemånedene.

Den ferdige pelsen er rasens kjennetegn. En blanding av svarte, hvite og blåspissete dekkhår gir et jevnt sølvpreg over hele kroppen, mens underfargen forblir mørk skifergrå. Sølvtegningen skal være jevn, ikke flekkete.

Pels og farger

Rasen er kjent i sin klassiske sølvgrå fasong, der den mørke grunnfargen og de lysere spisshårene smelter sammen til et jevnt, frostet uttrykk. Pelsen er tett og har en rollback-kvalitet, det vil si at den sakte legger seg tilbake når man stryker mot hårretningen. Siden sølvtegningen først kommer etter hvert som dyret blir voksent, ser unge kaniner mye mørkere ut enn de voksne.

Champagne D'Argent har rykte på seg for å være en av de mer medgjørlige store kaninrasene. Den er mild, rolig og fredelig av natur, og tåler som regel håndtering bedre enn mer skvetne raser. Denne stødigheten er en stor del av dens appell som selskapsdyr.

Overfor familiemedlemmer er rasen gjerne sosial og avslappet så snart den kjenner husstanden. Mot fremmede opptrer den vanligvis avventende og aksepterende snarere enn redd, selv om den, som alle kaniner, setter pris på en rolig introduksjon. Sammen med andre kaniner kan den leve godt med kompatible artsfeller, og kastrerte par finner ofte fort tonen sammen; introduksjoner må likevel gjøres forsiktig.

Som alle kaniner er den et byttedyr, så plutselige lyder eller hardhendt håndtering kan skremme den. Rolig, forutsigbar omgang får frem det beste i dens gode gemytt. Den er ikke spesielt pratsom og kommuniserer stort sett gjennom kroppsspråk.

Å stelle en Champagne D'Argent ligner på stell av andre store kaniner, med ekstra oppmerksomhet på størrelsen og den tette pelsen. En fast rutine for stell, mosjon og renhold holder kaninen frisk og fornøyd.

Pelsstell

• Børst en til to ganger i uken for å fjerne løst hår og holde pelsen ren.
• Øk børstingen til flere ganger i uken under sesongfelling.
• Sjekk og klipp klørne omtrent hver 4. til 6. uke.
• Undersøk ører og tenner jevnlig; kanintenner vokser kontinuerlig.
• Unngå bading, som stresser kaniner; flekkrens skitten pels i stedet.

Mosjon

• Gi minst 3 til 4 timer med tilsyn utenfor buret hver dag.
• Sett av et trygt, inngjerdet område eller et kaninsikret rom for hopping og utfoldelse.
• Legg til tunneler, plattformer og gnagepinner for å holde kaninen aktiv.
• Daglig bevegelse forebygger overvekt hos denne store, matmotiverte rasen.

Miljø

Hold kaninen i et rent, tørt og trekkfritt miljø med jevn temperatur. Kaniner tåler kulde bedre enn varme, så skjerm dem mot temperaturer over cirka 27 °C og sørg for skygge og luftgjennomstrømning i varmt vær. Buret bør være sikret mot rovdyr dersom kaninen holdes utendørs. I norske vintre er godt isolerte, innendørs eller innebygde bur ofte det beste alternativet.

Et riktig kaninkosthold består for det meste av fiber. Gresshøy, som timotei eller enghøy, bør utgjøre klart mesteparten av det Champagne D'Argent spiser, og bør være tilgjengelig hele døgnet. Høyet holder tarmen i gang og sliter ned de kontinuerlig voksende tennene. Pellets og grønnsaker supplerer høyet, de erstatter det ikke.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter i små mengder. Små biter gulrot, eple (uten kjerner) eller urter fungerer som en sjelden belønning, ikke som daglig fôr. En kanin som får godt høy og variert grønt, trenger som regel ingen tilskudd; sørg for fritt tilgjengelig vann hele tiden, enten fra flaske eller en tung skål.

Champagne D'Argent er en robust rase uten noen enkelt kjent arvelig sykdom. Med godt kosthold, gode boforhold og jevnlig stell lever den vanligvis 5 til 8 år. De fleste helseproblemene i rasen er de samme som ses hos kaniner generelt, og henger ofte sammen med fôring eller husing snarere enn arv.

Forebyggende stell

• Fôr med et høybasert kosthold for å støtte tenner og mage-tarm-helse.
• Hold buret rent, tørt og trekkfritt.
• Vaksiner der lokale kaninsykdommer som myksomatose og RHD forekommer, etter råd fra veterinær.
• Sett opp faste kontroller hos en veterinær med kaninerfaring.
• Følg med på matlyst og avføring daglig som tidlige varseltegn.

Fordi den er en stor rase, trenger Champagne D'Argent mer plass enn mindre kaniner. Buret bør la kaninen stå helt oppreist, strekke seg ut og ta flere hopp. Et fast gulv med dypt strø skåner potene, og en tilknyttet eller separat luftegård gir den daglige bevegelsen denne aktive rasen trenger.

Innredningssjekkliste

• Bur eller innhegning med fast gulv, tilpasset en stor kanin
• Dypt, tørt strø, som halm eller papirbasert kattesand
• Do-kasse, høyhekk og vanntilførsel
• Gjemmeboks eller skjermet hjørne for trygghet
• Sikre, rovdyrsikre lås dersom kaninen holdes utendørs
• Tilknyttet eller nærliggende luftegård

Avl på Champagne D'Argent følger vanlig praksis for store kaninraser. Hunnkaniner og hannkaniner når kjønnsmodenhet i løpet av noen måneder, og store raser blir som regel kjønnsmodne litt senere enn små raser. Hunnen føres til hannens bur for paring, ikke omvendt, siden hunnkaniner kan være territorielle.

Drektigheten varer omtrent 28 til 35 dager, hvorpå hunnen føder et kull i en redekasse hun fôrer med pels og strø. Et markant trekk ved rasen er at ungene fødes helsvarte; den sølvfargede voksenpelsen utvikler seg gradvis i løpet av de påfølgende månedene, så et ungt kull ligner ikke i det hele tatt på foreldrene.

Hunnen dier ungene, som regel en til to ganger daglig. Ungene begynner å forlate reiret og smake på fast føde ved omtrent tre ukers alder, og er som regel avvent ved seks til åtte uker. Rasens rolige gemytt gjelder som regel også morsinstinktet, men unge kaniner bør ikke omplasseres før de er fullt avvent og spiser godt på egen hånd.