Britannia Petite

Britannia Petite er blant de aller minste kaninrasene som finnes. Voksne dyr veier vanligvis mellom 0,7 og 1,1 kilo, med en kompakt, hvelvet kropp, fint beinbygg og en våken holdning som holder hodet høyt hevet. Rasen stammer fra England og bygger på den såkalte full-buetypen, som betyr at ryggen danner en sammenhengende kurve fra nakken til halerota når kaninen står.

Dette er en aktiv kanin med en rask, nesten urolig energi. Den beveger seg ofte, følger nøye med på omgivelsene og er nysgjerrig på alt nytt i miljøet sitt. Den lille størrelsen og det høye aktivitetsnivået gjør den enkel å huse, men krevende å håndtere, siden rasen er rask og sjelden sitter stille for klapping.

Britannia Petite passer for eiere som ønsker seg en liten, kontaktsøkende kanin og som er villige til å bruke tid på rolig, tålmodig tilvenning. Den passer dårligere for svært små barn eller for hjem som ønsker en stillesittende fangkanin.

Hvem rasen passer for

Denne rasen passer voksne og tenåringer som setter pris på en livlig, observant kanin, og som kan sette av tid til daglig kontakt. Den som ønsker en rolig, lettstelt kanin, eller førstegangseiere som forventer et fredelig dyr, finner nok en bedre match i en roligere rase.

Britannia Petite har røtter i England, der oppdrettere avlet fram og stilte ut små, finbeinte kaniner av denne typen under navnet Polish. De engelske oppdretterne satset målrettet på en svært liten kropp, en gjennomgående ryggbue og en våken, oppreist holdning, og resultatet ble en av de minste standardiserte kaninrasene i miljøet.

Da rasen ble tatt med til Nord-Amerika, oppstod det et navneproblem. Der fantes det allerede en annen liten kanin som gikk under navnet Polish, og de to rasene skiller seg fra hverandre i kroppsform: den nordamerikanske Polish-kaninen er kompakt og kortkroppet, mens den engelske typen har den karakteristiske full-buen.

For å holde de to rasene fra hverandre, ble den importerte engelske kaninen omdøpt til Britannia Petite i USA. Navnet gjenspeiler både den britiske opprinnelsen og den svært beskjedne størrelsen. Rasen er fortsatt relativt uvanlig og holdes hovedsakelig av utstillingsoppdrettere og engasjerte hobbyfolk, framfor å være et vanlig kjæledyr i handelen.

Fordi rasen avles hardt for type og liten størrelse, kommer avlsdyr som regel fra spesialiserte oppdrettere som følger nøye med på stamtavle og kroppsbygning.

Britannia Petite har en liten, slank kropp med en tydelig bue som løper fra like bak skuldrene til halerota. Beina er fine og lange i forhold til kroppen, og hodet sitter på en lang hals som holder det høyt hevet. Helhetsinntrykket er av et anspent, årvåkent dyr, ikke et rundt og kompakt et.

Pelsen er kort, fin og av flyback-typen, som betyr at den raskt legger seg tilbake på plass når man stryker den mot hårretningen. Den trenger lite stell for å holde seg pen.

Pels og farger

Flyback-pelsen ligger tett inntil kroppen og viser den buede silhuetten godt. Godkjente farger varierer mellom ulike forbund og omfatter ofte rubinøyd hvit, svart og kastanjeagouti, blant flere andre. Uansett farge belønner standarden først og fremst en ren, jevn pels og en skarp, våken silhuett, ikke størrelse eller volum.

Britannia Petite har et livlig, anspent temperament. Den er nysgjerrig og rask til å undersøke endringer i omgivelsene, og den følger stadig med på bevegelse og lyd rundt seg. Eiere beskriver ofte rasen som full av energi og sjelden i ro.

Sammen med mennesker den kjenner godt, kan en godt sosialisert Britannia Petite være kontaktsøkende og engasjert, selv om den helst vil være i aktivitet framfor å bæres lenge om gangen. Rasen er rask og reagerer sterkt, så brå håndtering kan skremme den. Rolig, jevnlig kontakt fra tidlig alder gjør at den slår seg til ro hos eierne sine.

Overfor fremmede kan rasen være sky i starten, og den løper heller unna enn å fryse til is. Sammen med andre kaniner øker forsiktig introduksjon og kastrering sjansen for et fredelig samliv, men energinivået betyr at følgesvenner bør velges med omhu. Rasen passer som regel dårlig for svært små barn, som lett synes kaninen er for rask og for lettskremt til å håndteres trygt.

Den korte flyback-pelsen gjør pelsstellet enkelt, men rasens energinivå betyr at mosjon og aktivisering betyr langt mer enn børsting. Det daglige stellet handler mest om å gi denne aktive kaninen plass til å bevege seg og utløp for nysgjerrigheten.

Pelsstell

• Børst en gang i uken med en myk børste; oftere ved sesongfelling.
• Sjekk og klipp klørne hver fjerde til sjette uke.
• Undersøk ører, øyne og tenner jevnlig for tegn til problemer.
• Unngå bading; flekkrens bare om pelsen blir skitten.

Mosjon

• Gi flere timers frigang utenfor buret hver dag i et trygt område.
• Tilby tunneler, plattformer og trygge leker som kanaliserer rasens energi.
• Følg med under frigangen, siden denne kaninen er rask og kan presse seg gjennom små åpninger.

Miljø

Hold kaninen et sted som er rolig, men stimulerende, unna trekk og direkte varme. En kjedelig hverdag kan gjøre en Britannia Petite rastløs, så bytt ut leker og møbler om innredningen fra tid til annen for å holde på interessen.

Kostholdet til Britannia Petite følger vanlige prinsipper for kaninfôring, tilpasset en svært liten kropp. Grunnlaget er ubegrenset gresshøy, for eksempel timotei eller engblanding, som holder fordøyelsen i gang og sliter ned tennene som vokser hele livet. Pellets og grønnsaker er tillegg, ikke hovedmåltidet.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter sparsomt. En liten fruktbit eller en kvist med friske urter er nok for en kanin på denne størrelsen. Rent, friskt vann må være tilgjengelig hele tiden, gjerne både i en skål og i en flaske, slik at kaninen kan drikke på begge måter.

Med god stell lever Britannia Petite vanligvis 8 til 10 år. Rasen har de samme store helseutfordringene som andre kaniner, og fordi den er så liten, kan sykdom utvikle seg raskt. Derfor haster det med veterinærhjelp ved tegn til problemer.

Forebyggende helsestell

• Book en årlig kontroll hos en veterinær med kaninerfaring.
• Gi ubegrenset høy for å beskytte tenner og mage.
• Hold boligen ren og tørr for å redusere risiko for luftveis- og hudproblemer.
• Følg med på appetitt og avføring daglig som et tidlig varselsignal.
• Snakk med veterinæren om vaksinasjon og parasittkontroll der det er relevant lokalt.

Selv om Britannia Petite er liten, trenger den langt mer plass enn kroppsstørrelsen skulle tilsi, på grunn av det høye energinivået. Boligen bør kombinere en trygg hjemmebase med jevnlig tilgang til et større, kaninsikret rom eller en løpegård. Et trangt bur passer dårlig for en så aktiv rase.

Med de lange, kalde vintrene her til lands bør Britannia Petite som hovedregel bo innendørs, eller i et godt isolert utebur med ekstra tykt strø og skjerming mot trekk når temperaturen faller. Et uisolert utebur uten tilsyn holder ikke gjennom en norsk vinter.

Sjekkliste for innredningen

• En gjemmeboks eller et skjulested for trygghet og ro.
• En høyhekk eller en rikelig daglig mengde høy.
• Vannskål og vannflaske.
• En dokasse med papir- eller høybasert strø.
• Tunneler, plattformer og tyggeleker til aktivisering.

Avl på Britannia Petite krever erfaring, siden den lille størrelsen og full-buetypen gjør rasen vanskeligere å håndtere enn mange større kaniner. Dyrene blir som regel kjønnsmodne ved fire til fem måneders alder, men mange oppdrettere venter til hunnkaninen er fullvoksen før paring.

Drektigheten varer omtrent 28 til 32 dager. Kullene er små, og de nyfødte ungene er ekstremt små, så hunnen trenger en rolig reirkasse, rikelig med høy til reirbygging og et stille miljø for å oppdra dem. Stress kan gjøre at en nervøs hunn forsømmer eller forlater kullet, så forstyrrelser bør holdes til et minimum de første ukene.

Ungene avvennes ved seks til åtte ukers alder. Tidlig, forsiktig håndtering hjelper de unge kaninene til å bli roligere voksne, noe som betyr mye i en rase som allerede er kjent for et anspent gemytt. Å velge rolige, friske foreldredyr fremmer både temperamentet og den svært spesifikke kroppsformen rasen bedømmes etter.