Amerikansk chinchilla

Amerikansk chinchilla er en stor tamkanin som ble utviklet i USA. Voksne dyr veier vanligvis 9-12 pund, altså rundt 4 til 5,5 kilo, og hører dermed til blant de tyngste rasene med chinchilla-pels. Pelsen har den karakteristiske agouti-båndingen som har gitt hele chinchilla-gruppen navnet sitt: et salt-og-pepper-preg som oppstår fordi hvert hårstrå er merket med flere fargebånd.

Rasen ble opprinnelig avlet for kjøtt og pels, og den har fortsatt den dype, firkantede kroppsbygningen det formålet krevde. I dag holdes den langt oftere som familiekanin og utstillingsdyr. Størrelsen betyr at den trenger mer plass og fôr enn en liten rase, men temperamentet gjør den håndterbar for eiere som kan dekke disse behovene.

Amerikansk chinchilla regnes som en sjelden rase. Bestanden er liten, og rasen står på lister over bevaringsverdige husdyrraser, så det kan ta tid å finne en oppdretter.

Hvem passer rasen for

Amerikansk chinchilla passer for kanineiere som har plass til en stor kanin og som setter pris på et rolig, jevnt temperament. Den rolige naturen gjør den godt egnet for stille hjem og skånsom håndtering. Mange som er interessert i sjeldne arveraser velger nettopp denne av den grunn. Den passer dårligere for noen som ønsker en liten kanin med lite plassbehov, eller en rase som er lett å finne på kort varsel.

Chinchilla-mønsteret dukket først opp i Frankrike, der standard chinchilla-kanin ble utviklet og vist frem offentlig tidlig på 1900-tallet. Mønsteret vakte raskt oppsikt fordi det minnet om pelsen til den søramerikanske chinchilla-gnageren, og chinchilla-kaniner spredte seg videre til Storbritannia og deretter til USA.

I USA arbeidet oppdrettere for å øke størrelsen på de importerte chinchilla-kaninene. Ved å avle frem en større kroppstype fikk man et tyngre dyr som egnet seg bedre til kjøtt- og pelsproduksjon enn den mindre standardformen. Denne større linjen ble til amerikansk chinchilla.

Rasen ble godkjent av American Rabbit Breeders Association på 1920-tallet. Etterspørselen etter pels fra chinchilla-kaniner var sterk i denne perioden, og amerikansk chinchilla ble holdt i store antall så lenge markedet varte.

Da etterspørselen etter kaninpels falt, sank også avlstallene kraftig. Amerikansk chinchilla er i dag uvanlig og følges av organisasjoner som arbeider for å bevare gamle husdyrraser. Rasens overlevelse avhenger av et lite fellesskap av oppdrettere som fortsatt holder og stiller ut dyrene.

Amerikansk chinchilla har en tung, godt avrundet kropp med brede skuldre og bakparti. Kroppsformen kalles kommersiell type, altså dyp og kjøttfull fremfor lang og slank. Ørene står oppreist og har moderat lengde, og hodet er fyldig og står i forhold til resten av kroppen. Voksne dyr bærer godt med muskulatur på kroppen, noe som gjenspeiler rasens historie som kjøttkanin.

Pels og farge

Pelsen er rasens fremste kjennetegn. Hvert dekkhår er båndet med en skifergrå bunnfarge, et lysere midtbånd og mørk spiss, slik at pelsen ser ut som en blanding av grått på avstand. Buken er lysere, og det er ofte en lysere ring i pelsen, kalt tickingen, som blir synlig når pelsen blåses opp. Teksturen er tett og fjærer tilbake når man stryker mot hårretningen. Chinchilla-mønsteret er den eneste godkjente fargen for rasen.

Amerikansk chinchilla har rykte på seg for å være en av de jevnere store kaninrasene. Den er som regel rolig og tolererer håndtering godt, noe som er en av grunnene til at den egnet seg til hold i store antall, og hvorfor den i dag fungerer godt som familiekanin. De fleste individer er stille og jevnsinnede fremfor sky.

Hos en godt sosialisert amerikansk chinchilla er forholdet til familiemedlemmer gjerne avslappet, og den tar imot forsiktig oppmerksomhet uten problemer. Overfor fremmede er den vanligvis uanfektet, selv om enhver kanin trenger tid på å bli trygg på nye mennesker. Blant andre kaniner hjelper det rolige temperamentet, men introduksjoner krever fortsatt varsomhet, og ukastrerte dyr av samme kjønn kommer ikke alltid overens. Kaniner er byttedyr, så plutselig støy eller hardhendt håndtering kan skremme selv et fredelig individ.

Rasen er ikke spesielt pratsom. Kommunikasjonen skjer stort sett gjennom kroppsspråk, som å trampe med bakbeinet ved fare eller å strekke seg helt ut på siden når den er tilfreds.

Pelspleie

• Børst pelsen omtrent én gang i uken for å fjerne løst hår og holde den tette pelsen i god stand.
• Øk børstingen til to eller tre ganger i uken under fellingen, som skjer noen ganger i året.
• Sjekk klørne annenhver uke og klipp dem når de blir lange.
• Se over ører og tenner jevnlig; kanintenner vokser hele livet og må følges med på.
• Unngå full bading, som stresser kaniner; flekkrens skitten pels i stedet.

Mosjon

• Gi flere timer daglig utenfor buret i et trygt, kaninsikret område.
• Sørg for plass til å hoppe, strekke seg ut og stå på bakbeina, siden en stor kanin trenger mer gulvplass enn en liten.
• Tilby tunneler, kasser og tyggeleker som holder kaninen aktiv og opptatt.
• Følg med under utetid og beskytt mot rovdyr og rømning.

Miljø

Amerikansk chinchilla trives best i et rent og tørt miljø, beskyttet mot trekk og varme. I Norge betyr de lange, kalde vintrene at buret helst bør stå innendørs eller i en godt isolert bod, mens sommeren krever skygge og god luftgjennomstrømning. Kaniner tåler kulde langt bedre enn varme, og temperaturer over 28-29 grader kan være farlige. Hold oppholdsstedet skyggefullt og godt luftet i varmt vær, og sørg for faste hvileflater som skåner potene.

Grunnlaget i en kaninkost er gresshøy, som timothy eller hundegress, tilgjengelig til enhver tid. Høyet gir fiberen som holder fordøyelsen i gang og bidrar til å slite ned tenner som vokser kontinuerlig. En avmålt porsjon rene pellets og en daglig serving vaskede bladgrønnsaker fullfører kosten. Ferskt vann må alltid være tilgjengelig. Fordi amerikansk chinchilla er en stor rase, er både høyinntaket og pelletsporsjonene større enn for en liten kanin.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør bare utgjøre en liten del av kosten. Små biter kaninvennlig frukt, som eple uten kjerner eller banan, kan gis av og til. En kanin på et balansert kosthold av høy og pellets trenger vanligvis ingen tilskudd. Innfør all ny mat i små mengder og følg med på om avføringen blir løs før du fortsetter.

Amerikansk chinchilla er en stort sett robust rase med en typisk levetid på 5 til 8 år. God helse avhenger mest av kosthold, hygiene og beskyttelse mot varme. De fleste alvorlige problemer hos kaniner skyldes mage-tarm, tenner eller miljøet, ikke rasespesifikke defekter. Kastrering reduserer risikoen for kreft i forplantningsorganene og kan gjøre både toalettvaner og atferd bedre.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset gresshøy for å støtte mage-tarm og tannhelse.
• Sørg for rent vann og et rent bur til enhver tid.
• Hold kaninen kjølig og skyggefullt plassert i varmt vær.
• Sjekk tenner, klør, ører og føtter etter en fast rutine.
• Finn en veterinær med kaninerfaring før en nødsituasjon oppstår.

Innhusing for en stor kanin må gi rom til å ligge helt utstrakt, snu seg og stå på bakbeina uten å nå taket. Et fast gulv med absorberende strø er bedre enn bar netting, som kan gi trykksår hos et tungt dyr. Buret bør være sikret mot rovdyr dersom det står utendørs, og plassert unna trekk og direkte sol. Med de lange, kalde norske vintrene bør amerikansk chinchilla helst holdes innendørs eller i en godt isolert bod om vinteren, så lenge den ellers forblir kjølig, tørr og beskyttet.

Sjekkliste for innredning

• Stort bur med fast, strødd gulv
• Solide vann- og matskåler eller en ren vannflaske
• Et toalettområde med kaninvennlig strø
• Høyhekk eller jevn tilgang på gresshøy
• Et gjemmested og trygge tyggeleker
• Skygge og ventilasjon til varmt vær

Amerikansk chinchilla blir kjønnsmoden i løpet av noen måneder, og som regel modnes større raser noe senere enn små. Kaniner er induserte eggløsere, så doen føres til bukkens bur for paring fremfor omvendt. Drektigheten varer omtrent 28 til 31 dager. Doen bygger en rede og forer den med pels hun plukker fra egen kropp like før fødselen.

Kullene er ofte middels store til store. Nyfødte killinger er blinde og hårløse ved fødselen og er helt avhengige av doen. Hun dier dem som regel én eller to ganger daglig, noe som er normal atferd hos kanin og ikke et tegn på forsømmelse. Killingene åpner øynene etter rundt 10 dager og begynner å smake på fast føde like etter. Avvenning skjer vanligvis mellom seks og åtte uker.

Fordi amerikansk chinchilla er en sjelden arverase, bør avl overlates til dem som er dedikert til å bevare typen og avstamningen. Nøye paring og god journalføring bidrar til å bevare rasen og unngå problemer knyttet til et lite genmateriale.