Tippler

Tippler er en tamduerase utviklet i England med ett formål: å fly sammenhengende så lenge som mulig. Fuglene slippes om morgenen og tidtas helt til de lander, og resultatene i konkurranse måles i timer, ikke i distanse. En veltrent Tippler i god form kan holde seg i luften i godt over tolv timer, og enkelte eksepsjonelle individer har fløyet i nærmere tjue timer på en eneste dag.

Til forskjell fra kappflygingsduer, som avles for fart over en fastsatt strekning, avles Tippleren for utholdenhet og viljen til å fortsette å sirkle over hjemslaget. Rasen er liten og lettbygd, med en kompakt kropp som egner seg for langvarig flukt. Fjærdrakten finnes i mange farger, men utseendet kommer i andre rekke etter flyveevnen, som er den egenskapen dueholdere selekterer hardest for.

Holdere beskriver rasen som arbeidsom, fokusert og atletisk. Tipplere holdes i egne dueslag og trenes med omhu, siden både kondisjonstrening og rutinen som kaller dem ned ved slutten av en flytur, er avgjørende for sporten.

Hvem den passer for

Tippleren passer for dueholdere som ønsker en aktiv flyhobby, ikke en pyntedue eller kjæledue. Rasen belønner jevn trening, en fast rutine i slaget, og oppmerksomhet på kondisjon og fôring. De som liker å ta tiden på flyturer, holde et lite team i form, og gjøre det langsiktige arbeidet med å få fuglene pålitelig ned igjen, får mest igjen for den. Den passer dårligere for dem som først og fremst vil ha en due til utstilling eller til uforpliktet hold uten fast flyging.

Tippleren oppsto i England på 1800-tallet, og rasen forbindes sterkest med Midlands og industribyene i nord, blant annet områdene rundt Macclesfield. Den vokste frem fra arbeidsduestammer holdt av entusiaster som verdsatte lang flytid fremfor fart eller hjemvendingsdistanse.

Sporten som formet rasen, er utholdenhetsflyging. Et lite team, ofte tre fugler, slippes tidlig på dagen og tidtas sammenhengende til fuglene lander. Fordi resultatet avhenger av totalt antall timer i luften, ble det selektert for fugler som holdt seg jevnt sirklende nær slaget en hel dag, fremfor å fly rett av gårde.

Gjennom generasjoner krysset og videreutviklet holderne stammen mot dette ene målet. Fuglene som fløy lengst, ble brukt i avl, og resultatet er den lette, kompakte, utholdenhetsfokuserte duen vi kjenner i dag. Treningsmetoder, fôringsopplegg og bruken av en trent lokkedue eller et signal for å kalle teamet ned, utviklet seg parallelt med rasen selv.

Tippleren spredte seg utenfor Storbritannia til holdere i andre land, der klubber for utholdenhetsflyging tok i bruk lignende regler for tidtatte flyturer. Rasen er fortsatt en prestasjonstype, og vurderes hovedsakelig etter hvor lenge fuglene flyr.

Tippleren er en liten due med en trim og balansert kroppsbygning. Kroppen er kompakt og vingene godt tilpasset lange flyturer, noe som gir fuglen et lett og atletisk preg fremfor et tungt eller pyntepreget utseende. Hodet er nett, blikket er våkent, og beina er rene uten fjær. Fordi rasen vurderes etter flyveevne, er det større variasjon i utseendet enn hos utstillingsraser, og formen følger funksjonen.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten til Tippleren er kort og tettsittende, noe som er en fordel ved lange flyturer. Rasen finnes i et bredt spekter av farger og mønstre fordi holderne selekterer for flyveevne fremfor en fast fargestandard. Vanlige varianter er blåbånd, sort, rød, grå og flekkete eller enkeltfargede fugler. For flyvere betyr fjærenes tilstand mer enn fargen, siden slitte eller myttende fjær reduserer tiden fuglen kan holde seg i luften.

Tippleren er energisk og sterkt knyttet til slaget. Egenskapene som kjennetegner rasen, arbeidsom, fokusert, atletisk og aktiv, viser seg i viljen til å fly i timevis og komme pålitelig hjem. Fuglene innstiller seg på en fast holder og rutine, og et team som er godt forvaltet blir rolig og forutsigbart rundt slaget sitt.

Overfor mennesker er Tipplere vant til håndtering i forbindelse med trening og kondisjonering, men de er ingen kosedyr. De fungerer best med en holder som følger en jevn daglig rutine. Overfor andre duer er de sosiale innenfor eget team og slag, siden felles flyging er en del av sporten. Fremmede og brudd på rutinen kan gjøre fuglene urolige, så et rolig og stabilt miljø støtter både temperament og prestasjon.

Pleie

• Sørg for jevnlig badevann slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren og flygeklar
• Kontroller fjærkvaliteten ofte, siden slitte eller skadde flygefjær reduserer tiden i luften
• Hold klør og nebb i normal stand, og se over dem under vanlig håndtering
• Følg med på myttingen og juster flygemengden mens fuglene skifter fjær

Mosjon

• Fly teamet jevnlig for å bygge og opprettholde utholdenhet
• Tren konsekvent på hjemslaget og på et pålitelig signal eller en lokkedue for nedkalling
• Øk flytiden gradvis i stedet for å presse utrente fugler til lange turer
• Unngå flyging i sterk varme, tåke eller forhold der fuglene ikke kan følges med øynene

Miljø

Tippleren trenger et tørt, trekkfritt dueslag med god ventilasjon, trygge sitteplasser og beskyttelse mot rovdyr og gnagere. I norske vintermåneder, med lange perioder av kulde og mørke, blir det ekstra viktig å holde slaget godt isolert og tørt, og mange holdere trapper ned flygingen eller lar fuglene sitte inne til værforholdene bedrer seg. Slaget bør holdes rent for å begrense sykdom, med eget rom for kondisjonering. En fast plassering med minst mulig forstyrrelse hjelper fuglene å holde den rutinen utholdenhetsflyging er avhengig av.

Fôring av Tippler henger tett sammen med prestasjon. Flyvere bruker en balansert kornblanding for duer og justerer type og mengde etter trening og konkurranse. Lettere og magrere fôring er vanlig før en lang flytur for å holde fuglen i flygevekt, mens en fyldigere rasjon støtter restitusjon og mytting. Uoppløselig grus og mineraltilskudd må alltid være tilgjengelig for fordøyelsen, og rent, friskt vann er avgjørende, særlig etter en lang flytur.

Godbiter og tilskudd

Små mengder småfrø kan brukes som treningsbelønning, gitt sparsomt slik at de ikke forstyrrer balansen i kosten. Duemineralgrus, en kalsiumkilde som knust østersskall, og et vitamin eller elektrolyttilskudd etter lange flyturer bidrar til å holde formen. Innfør enhver fôrendring gradvis.

Tippleren er en hardfør arbeidsrase og er som regel robust når den holdes under rene forhold. Vanlig levetid er 10 til 15 år. Fordi fuglene flyr lange økter, har kondisjon, væskebalanse og fravær av sykdom direkte betydning for både helse og prestasjon. God hygiene i slaget og kontroll med parasitter er de viktigste tiltakene i det daglige.

Forebyggende stell

• Hold slaget rent, tørt og godt ventilert
• Følg et fast program for ormekur og parasittkontroll
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de blandes med teamet
• Sørg for friskt vann, grus og mineraler til enhver tid
• Følg med på vekt og avføring som tidlige tegn på sykdom

Tippleren er avlet for å trenes, og rasen svarer godt på en fast rutine. Treningen har to deler: å bygge utholdenheten til å fly lange økter, og å lære teamet å komme pålitelig ned på signal. Begge deler utvikles gradvis, med unge fugler som først lærer slaget og korte turer, før flytiden utvides over flere uker. Tålmodighet og jevnhet betyr mer enn press, og fuglene bør aldri presses utover sin kondisjon.

Grunnleggende trinn

1. La unge fugler venne seg til slaget slik at de kjenner hjemmet før noen fri flyging
2. Begynn med korte, overvåkede turer nær slaget
3. Utvid flytiden gradvis etter hvert som kondisjonen bygges opp
4. Tren inn en tydelig nedkallingsrutine med lokkedue, fôr eller signal
5. Beløn hjemkomst til slaget slik at nedkallingen forblir pålitelig
6. Hold en jevn daglig plan for fôring og flyging

Tippleren lever i et dueslag, ikke som en fritt strøvende fugl eller en burfugl. Et godt slag er tørt, trekkfritt og godt ventilert, med nok plass til teamet, egne sitteplasser eller redekasser, og enkel tilgang for daglig rengjøring. Slaget bør være sikret mot rovdyr og gnagere og plassert på et rolig sted der fuglene kan innstille seg og lære hvor hjemmet er, noe som er avgjørende før fri flyging. I områder med lange, kalde vintre er det vanlig å bygge slaget solid isolert, slik at fuglene kan sitte inne store deler av vinteren uten at det går ut over formen.

Sjekkliste for innredning

• Tørt, ventilert slag plassert på et rolig og fast sted
• Egen sitteplass eller redekasse til hver fugl
• Rovdyrsikker konstruksjon og et trygt landingsbrett
• Friskt vann, grus og fôringsstasjoner
• Bademulighet for fjærdraktens tilstand
• Enkel tilgang for daglig rengjøring og tilsyn

Tipplere når kjønnsmodenhet i løpet av det første leveåret. Fuglene danner par i slaget, og hunnen legger som regel to egg per kull i en redekasse. Begge foreldrene deler rugingen og fôrer siden ungene med kroppsmelk før de går over til oppbløtt korn. Flyvere avler som regel på fugler med dokumentert utholdenhet, siden flyveevne er den egenskapen rasen selekteres for. Unge fugler innstilles på slaget og trenes gradvis så snart de flyr.

Trinn for klekking

1. Sett sammen utvalgte avlsfugler og gi dem en ren redekasse
2. La hunnen legge, som regel to egg per kull
3. La begge foreldrene ruge naturlig i omtrent 17 til 19 dager
4. Hold slaget rolig og stabilt under ruging og fôring av ungene
5. La foreldrene fôre ungene med kroppsmelk og korn
6. Innstill og tren de unge fuglene på slaget så snart de flyr