Show Racer

Show Racer er en tamdue (Columba livia domestica) avlet fram i USA for utstillingsburet, ikke for kappflyging. Rasen stammer fra brevduer, men oppdretterne valgte ut fugler etter utseende i stedet for flygefart. Resultatet er en mellomstor fugl med en fyldig, rund kropp og en oppreist, rolig holdning.

I motsetning til brevduen flyr ikke Show Racer i konkurranse. Den bedømmes etter type: hodets form, kroppens bygning, brystets dybde og helhetlig balanse. Fuglene i denne rasen er som regel stødige og lette å håndtere. Det gir gode vilkår for den tette inspeksjonen som utstilling krever.

Rasen appellerer til oppdrettere som vil ha en robust due med godt lynne, til både dueslaget og utstillingsbordet. Den er hardfør, formerer seg lett og trives godt i et velstelt dueslag. Nybegynnere innen utstillingsduer opplever ofte Show Racer som en overkommelig rase å starte med.

Hvem passer rasen for

Show Racer passer for oppdrettere som holder dueslag og ønsker en rolig, presentabel fugl til utstilling eller for gleden ved den. Den er et greit valg som første utstillingsrase fordi den er hardfør og formerer seg uten mye om og men. Den er ingen flyge- eller kappflygingsdue, så de som vil ha en due til konkurranseflyging, bør heller se på brevduen.

Show Racer har sin opprinnelse i USA. Grunnstammen var brevduen, en arbeidsdue avlet for fart og hjemstedssans over lange flyginger. Amerikanske oppdrettere som satte pris på brevduens bygning, begynte å velge ut fugler etter utseende framfor kappflygingsresultater.

Gjennom mange generasjoner ga dette utvalget en tyngre og mer ensartet fugl enn arbeidsbrevduen. Oppdretterne festet et større hode, et dypere bryst og en mer oppreist holdning, egenskaper som kommer godt fram på utstillingsbordet. Rasen skilte lag med brevduen, både i formål og etter hvert i form.

Show Racer ble etablert som en egen utstillingsrase innenfor det amerikanske duemiljøet. Den vises fram etter en fullkommenhetsstandard som beskriver ideelt hode, kropp, holdning og proporsjoner, og den bedømmes opp mot denne standarden i stedet for gjennom noen flygetest.

Rasen er fortsatt først og fremst amerikansk. Den holdes av oppdrettere som stiller ut på duestevner, og av hobbyfolk som setter pris på størrelsen og det jevne gemyttet. Historien til rasen henger fortsatt tett sammen med brevduefamilien den stammer fra.

Show Racer er bygget for balanse og fylde. Kroppen er full og godt rundet, båret nokså oppreist på middels lange bein. Brystet er bredt og dypt, og ryggen skråner jevnt ned mot halen. Hodet er et av rasens kjennetegn: bredt, godt fylt og jevnt buet fra nebbet over issen.

Vingene ligger tett inntil kroppen, med vingespissene hvilende på eller nær halen. Fjærdrakten er tett og glatt, og gir fuglen et rent, ryddig omriss. Helhetsinntrykket er av en solid, velproporsjonert due uten overdrevne fjærpryd.

Fjærdrakt og farger

Show Racer vises fram i mange farger og mønstre arvet fra brevdueslekten. Vanlige farger er blå bånd, blå sjakk, askerød, rød, sølv, svart og hvit, i tillegg til flekkete og gråsprengte tegninger. Uansett farge skal fjæren være ren, blank og tett inntil kroppen. Øyenfargen følger som regel fjærdrakten, der mørkere fugler gjerne har mørkere øyne.

Show Racer er kjent for sin rolige, verdige framtreden. Den er våken og oppmerksom på omgivelsene, men sjelden lettskremt. Derfor er den enkel å inspisere og stille ut. Fuglene temmes lett ved jevn kontakt og sitter rolig i hånden så snart de er vant til håndtering.

I dueslaget er rasen sosial og lever fredelig med de andre fuglene. Par danner bånd og oppdrar unger uten mye styr. Overfor mennesker er Show Racer selvsikker snarere enn aggressiv, selv om avlshanner kan bli beskyttende overfor redekassen i hekkesesongen. Rasen viser liten interesse for lange flyginger og trives med å holde seg nær dueslaget.

Pleie

• Sjekk føtter og klør månedlig, og klipp klørne når de blir for lange.
• Se etter lus, midd og skader i fjærdrakten under vanlig håndtering.
• Sett fram et grunt bad en til to ganger i uken, slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Tørk av nebb og vokshud dersom det samler seg skitt.
• Hold utstillingsfugler unna alt som kan flekke til eller ødelegge fjær før et stevne.

Mosjon

• Sørg for et dueslag og en voliere som gir nok plass til fri bevegelse og korte flyginger.
• Gi daglig tilgang til voliere eller flygebur for vingetrening.
• Unngå overbefolkning. Det gir stress og slitt fjærdrakt.
• La fuglene fly fritt i nærheten av slaget bare når området er trygt. Rasen er ikke avlet for kappflyging.

Miljø

Hold Show Racer i et tørt dueslag uten trekk, med god ventilasjon og naturlig lys. I det norske klimaet, med lange, kalde vintre, bør slaget være isolert og skjermet mot frost, samtidig som luften holdes frisk. Gi hvert par en redekasse og sett opp vagler i ulik høyde. Hold gulv og redeområder rene for å begrense sykdom, og sikre slaget mot rotter, katter og rovfugl.

Fôr Show Racer med en god kornblanding for duer som kombinerer flere frø og belgvekster, som mais, hvete, erter, bygg og sorghum. Dette dekker karbohydrat- og proteinbehovet til en rolig due som ikke flyr mye. Sørg alltid for rent, friskt vann og en egen kilde til grus, slik at fuglene kan male maten og få i seg mineraler. En klype knust mineralstein eller mineralgrus bedrer eggeskallkvaliteten under hekking.

Godbiter og tilskudd

Gi små mengder trygt grønnfôr og av og til noen ekstra frø som godbit, ikke som hoveddiett. Under hekking og myting støtter et vitamin- og mineraltilskudd i vann eller fôr eggkvaliteten og fjærveksten. Sørg for grus og en kalsiumkilde året rundt. Unngå brå, store fôrendringer. De kan forstyrre fordøyelsen.

Show Racer er en robust due som stort sett har god helse. Med god hygiene i dueslaget, balansert fôring og jevnlig parasittkontroll lever fuglene som regel 10 til 15 år. De fleste helseproblemene i rasen er vanlige dueplager, ikke rasespesifikke lidelser. Tidlig oppmerksomhet på endringer i avføring, matlyst eller fjærdrakt fanger opp de fleste problemer før de sprer seg i slaget.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget rent, tørt og godt ventilert.
• Gi friskt vann daglig, og rengjør vannautomatene ofte.
• Følg et fast program for parasitt- og ormekontroll.
• Sett nye eller hjemvendte fugler i karantene før de slippes inn i slaget.
• Vaksiner mot paramyxovirus der dette anbefales eller kreves.

Fordi Show Racer er en utstillingsfugl, dreier treningen seg om å venne den til mennesker, til håndtering og til å stå rolig i utstillingsburet. Rasens rolige natur gjør dette enkelt. Korte, hyppige økter fungerer bedre enn lange, og rolig, jevn håndtering bygger tillit raskere enn tvang. Fugler som er trygge på mennesker, slår seg til ro i dommerburet i stedet for å kjempe imot.

Grunnleggende

1. Tilbring tid ved dueslaget hver dag, slik at fuglene venner seg til at du er der.
2. Begynn å løfte og holde fuglene forsiktig, med støtte under kropp og vinger.
3. Øv på å sette fuglen i utstillingsburet og la den falle til ro.
4. Bruk en dommerpinne for å få fuglen til å bevege seg og posere rolig.
5. Gjenta korte økter i ukene før et stevne, slik at rutinen blir kjent.

Show Racer holdes i et stelt dueslag, ikke fritt strøkende. Et godt dueslag er tørt, uten trekk ved vaglehøyde, og godt ventilert i taket. Gjennom de lange, kalde norske vintrene bør veggene være isolerte, slik at temperaturen holder seg jevn uten at luften blir stillestående og fuktig. Hver fugl trenger nok plass til å bevege seg, og hvert par sin egen redekasse. En tilknyttet voliere eller flygebur lar fuglene mosjonere og bade utendørs, samtidig som de er beskyttet mot rovdyr og sykdom.

Sjekkliste

• Rovdyrsikkert netting og solide dører på dueslag og voliere.
• Egne avdelinger for avlsfugler, unger og eventuelle syke fugler.
• Rene vannautomater og fôrtrau hevet fra gulvet for å begrense tilgrising.
• Beholder med grus og mineraler holdt full og tørr.
• Grunt bad tilbudt etter en fast plan.
• God drenering, slik at gulvene blir tørre etter regn eller vask.

Show Racer formerer seg lett og er oppmerksomme foreldre. Hunnen legger som regel to egg med et par dagers mellomrom, og begge foreldrene deler på rugingen. Hannen sitter gjerne på reiret midt på dagen, mens hunnen tar natten. Eggene klekkes etter omtrent 17 til 19 dager. De første dagene fôrer foreldrene ungene med duemelk, et næringsrikt sekret begge kjønn produserer, før de går over til bløtlagt korn.

Trinn for klekking

1. Sett sammen fugler som passer godt sammen, og gi hvert par egen redekasse og reirskål.
2. Legg fram reirmateriale som tobakksstilker, halm eller furunåler.
3. La begge foreldrene ruge uforstyrret, og sjekk eggene bare kort.
4. Se etter klekking rundt dag 17 til 19, og la foreldrene ta seg av fôringen.
5. Pass på at foreldrene har rikelig med fôr og vann mens de fostrer opp ungene.
6. Avvenn ungene til en mykere blanding når de spiser selv, rundt 4 til 6 ukers alder.