Gammeltysk ugle

Den gammeltyske ugleduen (tysk: Altdeutsches Mövchen) er en liten prydfugl som først og fremst holdes til utstilling og som følgesvenn i dueslaget. Den hører til gruppen av ugleduer, oppkalt etter det korte, butte nebbet og det runde hodet som gir fuglene et lite ugleaktig preg. Nede på brystet vokser en krave av fjær som ligger motsatt vei av resten av fjørdrakten, og de fleste individer bærer et tydelig fargemønster på vingeskjoldet mot en hvit kropp.

Dette er en av de eldre tyske fargeduerasene, og den er fortsatt en tamform av klippeduen (Columba livia). Voksne fugler er lette, sjelden tyngre enn en vanlig bydue, og de flyr greit innenfor et dueslag. Rasen verdsettes for tegningen og det stødige lynnet sitt, ikke for flygeevne eller produksjon.

Duefolk beskriver den gammeltyske ugleduen som mild og jevn i temperamentet. Den finner seg til rette i slaget, tåler håndtering når den er vant til en fast rutine, og viser ikke den nervøse uroen man ser hos enkelte andre utstillingsraser.

Hvem rasen passer for

Rasen passer eiere som ønsker en liten, oversiktlig due til et stabilt dueslag fremfor en kapp- eller brevdue. Det rolige gemyttet gjør den til et fornuftig valg for nybegynnere i duehold, forutsatt at de kan stille opp med daglig stell. Den passer dårligere for noen som vil ha frittflygende eller konkurransedyktige fugler, siden den er avlet frem for utseendet.

Den gammeltyske ugleduen kommer fra Tyskland, der det tyske navnet Altdeutsches Mövchen viser at den er en gammel form innenfor den videre familien av ugleduer, kalt mövchen på tysk. Ordet «gammel» i navnet skiller den fra senere, mer foredlede ugleduer som kom til etterpå.

Ugleduer som type kan spores tilbake til kortnebbede, krusete duer som er beskrevet i Europa gjennom flere århundrer. Disse fuglene ble avlet frem for brystkrave, rundt hode og kort nebb, ikke for noen nytteoppgave. Regionale varianter oppstod ettersom oppdrettere ulike steder festet sine egne fargemønstre og hodeformer.

I den tyske tradisjonen ble den gammeltyske ugleduen holdt og standardisert av lokale dueforeninger som førte oversikt over vingetegning, krave og totalt utseende. Den ble en av flere selvstendige tyske fargeduereraser, hver med sine egne godkjente mønstre. Rasen er en tamform av klippeduen, samme ville stamform som ligger bak alle tamme dueraser.

Varianten har forblitt en hobbyfuglemannens due frem til i dag. Den vises på dueutstillinger og holdes av hobbyoppdrettere som tar vare på dens tradisjonelle utseende, selv om den er mindre vanlig enn mange av de store utstillingsrasene.

Den gammeltyske ugleduen er liten og velproporsjonert, med et bredt, rundt hode og et kort, butt nebb som er typisk for ugleduer. Øynene sitter på siden av hodet og er som regel mørke. Det mest kjennetegnende trekket er kraven, et bånd av fjær som vokser motsatt vei nedover forsiden av brystet. Kroppen er kort og holdes nokså oppreist, og vingene ligger tett inntil ryggen.

Fjørdrakt og farger

Det klassiske mønsteret er en hvit fugl der fargen i hovedsak er avgrenset til vingeskjoldet, en tegning som ofte kalles måke- eller skjoldtegning. Vingefargene finnes i flere nyanser, og både bånd- og blondetegnede vingemønstre er godkjent innenfor rasen. Fjørdrakten er fast og tett over kroppen, mens brystkraven skiller seg ut som en tydelig, kruset linje. De hvite feltene bør være rene, og det fargede skjoldet bør stå klart avgrenset mot den hvite bunnen.

Den gammeltyske ugleduen har et rolig, jevnt lynne. Den er en av de roligere prydduerasene og går ikke lett i panikk når noen nærmer seg, noe som gjør det daglige arbeidet i slaget enkelt. Fugler som håndteres forsiktig fra ung alder, blir tamme og godtar å bli løftet og undersøkt.

Overfor mennesker er rasen fredelig og ikke aggressiv. Den oppsøker ikke kontakt slik en tam papegøye kan gjøre, men den godtar en kjent eier uten stress. Overfor fremmede er den bare forsiktig i starten og faller til ro når en fast rutine er etablert.

Sammen med andre duer er rasen sosial og fungerer godt i et delt dueslag. Hanner kan vise seg fram i hekketiden, men alvorlige slåsskamper er sjeldne. Den gammeltyske ugleduen er stort sett likegyldig til andre husdyr og bør holdes trygt unna katter og hunder fremfor å forventes å omgås dem.

Det daglige stellet dreier seg om et rent dueslag, ferskt fôr og vann, og jevnlig tilsyn. Rasen er hardfør for størrelsen, men brystkraven og den hvite fjørdrakten viser skitt lett, så rene sitteplasser og tørr strø betyr mye både for utseendet og helsen.

Stell

• Sett fram et grunt badekar to til tre ganger i uken slik at fuglene kan rense fjørdrakten selv
• Hold reirkasser og sitteplasser rene for å beskytte den hvite fjørdrakten og kraven
• Kontroller og klipp overgrodde klør ved behov
• Se over kloakk og føtter under vanlig håndtering

Mosjon

• Gi fuglene daglig bevegelsesfrihet i et romslig dueslag eller en voljere
• Unngå overfylling slik at fuglene kan strekke seg og fly korte strekk
• Sett opp sitteplasser i ulike høyder for å stimulere til aktivitet

Miljø

Hold rasen i et trekkfritt, godt ventilert dueslag som holder seg tørt. Duer tåler kulde bedre enn fuktighet, så god drenering og luftgjennomstrømning betyr mer enn oppvarming. Sikre slaget mot gnagere og rovfugl, og gi hvert par nok plass til å unngå stress.

En balansert bland av frø og korn for duer danner grunnlaget for kosten. Egnede blandinger kombinerer korntyper som hvete, milo og mais med belgvekster som erter og vikke for protein. Siden dette er en liten rase, bør porsjonene måles opp for å unngå overvektige fugler. Fuglene trenger konstant tilgang til rent vann og singel, siden duer bruker singel til å male opp korn i kråsen.

Godbiter og tilskudd

Små mengder grønt og en klype friskt frø kan gis som godbit. En mineral- eller pikkestein og en kalsiumkilde som knust østerskallgrus støtter bein- og eggeskalldannelse, særlig hos hunner i avl. Unngå brå forandringer i kosten, da det kan forstyrre fordøyelsen.

Den gammeltyske ugleduen er en robust liten due når den holdes under rene, tørre forhold. Vanlig levetid er 8 til 12 år. De fleste helseproblemene hos rasen er de vanlige dueplagene fremfor noe som er spesifikt for typen, og god hygiene i slaget forebygger de fleste av dem.

Forebyggende stell

• Hold slaget tørt, ventilert og fritt for oppsamlet avføring
• Gi rent vann daglig og rengjør drikkekar ofte
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de blandes inn
• Behandle mot innvollsorm og parasitter etter en fast plan
• Hold vaksinasjon oppdatert der lokale råd anbefaler det

Dette er en utstillings- og følgesvennrase heller enn en flyge- eller brevdue, så treningen retter seg mot tamhet og utstillingsklarhet fremfor prestasjon. Det rolige lynnet spiller på eierens side, og de fleste fugler lærer faste rutiner raskt. Utstillingsfugler har også nytte av å øve på å stå rolig i et dommerbur.

Grunnleggende trinn

1. Nærm deg slaget stille og beveg deg langsomt slik at fuglene holder seg rolige
2. Fôr til samme tid hver dag for å bygge en forutsigbar rutine
3. Gi mat fra hånden for å bygge tillit og tamhet
4. Øv på forsiktig løfting og korte holdegrep slik at fuglene godtar håndtering
5. Venn utstillingsfugler til et treningsbur før utstillinger

Et dueslag er standardboligen for rasen. Konstruksjonen bør holde seg tørr innvendig, ha jevn ventilasjon uten trekk ved sitteplassene, og stenge ute gnagere og rovdyr. Hvert par trenger sin egen reirkasse og sitteplass, og en tilknyttet voljere lar fuglene mosjonere i dagslys og vær.

Sjekkliste for innredning

• Tørt, hevet eller tett gulv som er enkelt å rengjøre
• Lufteåpninger plassert høyt, slik at luften beveger seg uten å kjøle ned fugler på pinne
• Individuelle sitteplasser og én reirkasse per par
• Rent drikkekar, matfat, singelkopp og et badekar
• Sikker netting over vinduer og åpninger til voljeren

Duer ruger som regel opp sine egne unger, og den gammeltyske ugleduen er intet unntak. En hunn legger typisk to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen ved å bytte på reiret. Naturlig ruging er normen, men enkelte oppdrettere bruker fosterpar eller rugemaskin dersom et par svikter eller flere unger er ønsket. Tallene under dekker både naturlig og kunstig ruging.

Trinn for klekking

1. Samle et kull på to egg og la foreldrene slå seg til ro med rugingen
2. Hold reirområdet stille, tørt og ved en jevn temperatur
3. Lys gjennom eggene etter omtrent en uke for å sjekke utviklingen
4. Stopp vendingen de siste to til tre dagene før klekking
5. La klekte unger bli hos foreldrene for å få krommelk
6. Avvenn ungene til en liten kornblanding ved omtrent fire ukers alder