Modena

Modena er en utstillingsdue med opprinnelse i Nord-Italia, oppkalt etter byen Modena. Kroppsformen er kort og rund, ikke lang og slank, og fuglen kalles gjerne tettbygd eller kubisk i bygget. Rasen holdes først og fremst for utstilling og som selskapsdue, ikke for kappflyging eller kjøttproduksjon.

To hovedtyper finnes på utstilling. Schietti-duer er enfargede over hele kroppen, mens Gazzi-duer har farge på hode, vinger og hale mot en hvit kropp. Begge typene finnes i et svært stort utvalg farger og tegninger, noe som har gitt rasen en trofast tilhengerskare blant dueholdere.

Gemyttet er mildt, rolig og tillitsfullt. Modena-duen finner seg raskt til rette i duehuset og tåler håndtering godt, og rasen anbefales derfor ofte til nybegynnere innen utstillingsduer. Voksne fugler er middels store og kan bli mellom 8 og 12 år med god stell.

Hvem passer denne rasen for

Modena passer for dueholdere som ønsker en pyntedue med et fredelig vesen. Det tillitsfulle gemyttet gjør den lettere å håndtere enn mer urolige raser, og den fungerer godt for både nybegynnere og utstillere som trenger en fugl som holder seg rolig på utstillingsbordet. Den passer dårligere for noen som vil ha en flyge- eller brevdue, siden rasen er avlet frem for fasong og farge, ikke flygeevne.

Navnet kommer fra Modena i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Dueholdet i området har lange tradisjoner, og lokale duer ble over mange generasjoner selektert for farge og en kort, rund kropp. De italienske forløperne ble tidligere ofte brukt i en flokkidrett der duer ble jaget og fanget, noe som fremmet en kraftig og aktiv type.

Etter hvert flyttet oppdretterne fokuset fra flygeegenskaper til utseende. Avlen la seg på det tettbygde kroppsbygget, den oppreiste holdningen og det brede fargeregisteret som kjennetegner rasen i dag. De to utstillingsgruppene, Schietti for enfargede duer og Gazzi for det hvite kroppsmønsteret med farget tegning, ble etablert i denne perioden.

Modena spredte seg videre fra Italia til Tyskland, hvor oppdrettere utviklet en noe større og mer forfinet utstillingstype, ofte kalt tysk Modena. Derfra, og fra Italia direkte, nådde rasen Storbritannia og Nord-Amerika, hvor den ble et fast innslag på dueutstillinger.

I dag er Modena en av de mest tallrike utstillingsrasene på dueshow, holdt over hele Europa og Nord-Amerika. Avlsarbeidet er fremdeles rettet mot form, holdning og det store spekteret av farger og tegninger, ikke mot noen bruksfunksjon.

Modena er umiskjennelig tettbygd. Kroppen er kort og dyp, brystet er bredt og båret høyt, og ryggen er kort. Fuglen står oppreist med halen løftet fra bakken, og vingene hviler på halen i stedet for å krysse under den. Hodet er rundt, og nebbet er middels langt og kraftig. Totalinntrykket er kompakt og rundt, og det er selve kjernen i rasestandarden.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen. Modena avles frem i et av de bredeste farge- og mønsterregistrene blant alle dueraser. Schietti-duer er ensfargede over hele kroppen. Gazzi-duer er hvite på det meste av kroppen, med farge begrenset til hode, vingeskjold og hale. Innenfor disse typene finnes rasen i bånd-, sjakk- og enfargede nyanser i blått, sort, sølv, rødt, gult, dun og mjølet, blant annet. På utstilling vurderes både form og holdning samt jevnheten og klarheten i fargetegningen.

Modena har et rolig og jevnt gemytt. Den er godlynt og tåler jevnlig håndtering godt, noe som er en av grunnene til at den er en populær utstillingsfugl og ofte anbefales til nye dueholdere. Fuglene finner seg som regel raskt til rette i duehuset og er mindre nervøse og urolige enn enkelte flygeraser.

Overfor mennesker er rasen jevnt over rolig og går sjelden i panikk når den løftes opp, forutsatt at håndteringen er skånsom og forutsigbar. Overfor andre duer er den sosial og trives godt i et blandet loft, selv om parene forsvarer egen reirkasse i hekketiden. Modena er ikke aggressiv mot eieren og strever sjelden hardt når den holdes fast. Som flokkfugl trives den best i selskap fremfor alene.

Den daglige stellet dreier seg om et rent duehus, god ventilasjon uten trekk, og jevn tilgang på fôr, ferskvann og grus. Rasen er hardfør så lenge den holdes tørr og unna fukt.

Fjærstell

• Gi et grunt bad to eller tre ganger i uken slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk føtter og tær for skitt, skjellbelegg og for lange klør.
• Følg med på den glatte fjærdrakten for parasitter, og behandle duehuset dersom det oppstår midd eller lus.
• Hold reirskåler og vagler rene for å unngå tilgriset fjærdrakt.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til et romslig voliér eller duehus slik at fuglene kan bevege seg og strekke vingene.
• Sørg for plass til korte flyturer og vingeflaksing, selv om rasen ikke flys konkurransemessig.
• Unngå overfylling, som øker stressnivået og risikoen for sykdom.

Miljø

Hold Modena i et tørt, godt ventilert duehus med solide vegger mot rovdyr og gnagere. Sett opp egne vagler og reirkasser slik at parene kan gjøre krav på sin egen plass. Hold gulvstrøet tørt og skift det ut før det blir fuktig eller tilgriset. Rasen tåler et bredt spekter av klima så lenge den er skjermet mot kald, fuktig trekk og direkte varme. I norske vintre er god isolasjon på duehuset avgjørende, siden lange kuldeperioder krever et tørt og trekkfritt miljø for at fuglene skal holde seg friske.

Modena spiser en vanlig duediett av blandet korn og frø, som mais, hvete, erter, sorghum og andre belgvekster. Proteinbehovet stiger under hekking og fjærfelling og faller tilbake i roligere perioder. Fri tilgang på rent vann og hard grus er nødvendig, siden duer bruker grus til å male maten i kråsen. En egen kilde til knust østersskall eller en mineralblanding dekker kalkbehovet hunnfuglene tærer på ved eggleggingen.

Godbiter og tilskudd

Små mengder grønnsaker og trygge frø kan gis som godbiter, men bør ikke erstatte hovedfôret. Et vitamin- og mineraltilskudd i vannet eller fôret er nyttig under hekking og fjærfelling. Probiotika tilsettes noen ganger etter stress eller en kur med medisiner. Hold alle tilskudd innenfor anbefalt dosering, siden for mye tilskudd kan skade like mye som mangel.

Modena er en robust rase og holder seg frisk under rene, tørre forhold uten overfylling. Vanlig levetid ligger på rundt 8 til 12 år. Det meste av sykdom i rasen er ikke spesifikt for den, men deles av duer generelt, og drives frem av parasitter, luftveisbakterier og protozoer som sprer seg i fuktige eller overfylte duehus.

Forebyggende stell

• Hold duehuset tørt, rent og godt ventilert for å redusere parasitt- og protozomengden.
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Følg en fast plan for ormekur og parasittbekjempelse.
• Bruk duevaksine, for eksempel mot paramyxovirus, der det er tilgjengelig og anbefalt.
• Følg med på avføring og vekt som tidlige tegn på sykdom.

Fordi Modena er avlet frem for fasong og farge og ikke for flygeevne, dreier treningen seg om rolig håndtering og utstillingsforberedelse fremfor kappflyging eller brevduetrening. Det tillitsfulle gemyttet gjør fuglen samarbeidsvillig, og duer som håndteres ofte fra ung alder venner seg til å bli løftet, posert og bedømt. Tålmodighet og faste rutiner betyr mer enn noen spesiell teknikk.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unge fugler skånsomt og jevnlig slik at de aksepterer å bli løftet opp.
2. Venn dem til utstillingsbur eller treningsbur god tid før et arrangement.
3. Øv på å posere fuglen slik at den står oppreist og holder rasens karakteristiske stilling.
4. Koble hver håndteringsøkt med en liten matbelønning for å bygge en positiv kobling.
5. Hold øktene korte og rolige for å unngå å stresse fuglen.

Modena er en duehusfugl og huses på samme måte som andre utstillingsduer. Duehuset bør være tørt, trekkfritt men godt ventilert, og sikret mot katter, rotter og rovfugl. Hvert par trenger sin egen reirkasse og vagle, og duehuset bør gi nok gulv- og luftplass til å unngå overfylling, som er den viktigste årsaken til sykdom. Et tilknyttet voliér gir fuglene luft, lys og bevegelsesrom uten å gå på bekostning av sikkerheten.

Sjekkliste for oppstalling

• Egne reirkasser og vagler til hvert par.
• Fôrautomater og vannkar holdt rene og løftet opp fra gulvet.
• En beholder med grus og mineraler alltid tilgjengelig.
• Et grunt badekar satt frem etter en fast plan.
• Sikring mot rovdyr og gnagere ved dører, luftehull og sprekker.
• Et tørt gulv som er lett å holde rent.

Modena-par fôrer som regel opp sine egne unger selv. Hunnen legger to egg med et par dagers mellomrom, og begge foreldrene bytter på å ruge. Eggene klekkes etter omtrent 17 til 19 dager. Nyklekte unger fôres med kroppmelk, et sekret begge foreldrene produserer de første dagene, før de går over til bløtgjort, oppgulpet korn. De fleste dueholdere overlater rugingen til foreldrene, siden duer er pålitelige rugere, men en rugemaskin kan brukes ved fostring eller redningstilfeller med riktige innstillinger.

Klekketrinn

1. La paret slå seg til ro, og la hunnen legge kullet på to egg.
2. Overlat rugingen til foreldrene der det er mulig, eller still inn rugemaskinen etter verdiene over.
3. Hold reirområdet rolig, rent og uforstyrret under rugingen.
4. Sjekk at ungene blir fôret og har fulle kropper de første dagene.
5. Gi foreldrene ekstra proteinrikt fôr og kalk mens de fôrer opp ungene.