Engelsk kropper

Engelsk kropper er en utstillingsdue som nesten utelukkende holdes for fremvisning. Den står høyt på lange bein og bærer kroppen i en nesten loddrett linje, noe som gir den en staselig silhuett dommere og oppdrettere setter stor pris på. Det mest iøynefallende trekket er kroen, en luftsekk i halsen som fuglen blåser opp til en stor, rund kule foran på brystet.

I full positur kan en engelsk kropper nå nesten 45 centimeter fra gulvet til toppen av den oppblåste kroen. Til tross for høyden er den en middels tung fugl, med en slank midje som står i skarp kontrast til den ballongaktige kroen over. Rasen er rolig og stø å håndtere, egenskaper som passer godt med en lang tradisjon for tett kontakt med mennesker i utstillingsburet.

Dette er en spesialistrase, ikke en nybegynnerfugl. Den krever en oppdretter som kan stelle dueslaget, styre avlen og håndtere kravene til en langbeint fugl hvis kroppsform gjør enkle oppgaver, som å mate unger, vanskeligere enn hos vanlige duer.

Hvem passer rasen for

Engelsk kropper passer oppdrettere som allerede kan duehold og ønsker seg en utstillingsrase. Utstillere verdsetter den oppreiste holdningen og den store kroen, og oppdrettere liker utfordringen med å frembringe fugler som holder mål etter en krevende standard. Rasen passer dårlig for noen som vil ha en lettstelt kjæledue eller en kappflygings- og bruksdue, siden kroppsformen er avlet fram for utseende, ikke flygeevne.

Kroduer, altså duer som blåser opp kroen, er en gammel gruppe innenfor tamduefamilien. Oppdrettere i flere deler av Europa har holdt slike oppblåsende typer i århundrer, og disse eldre kroduene danner bakgrunnen som engelsk kropper vokste fram fra.

I England foredlet duefolket disse fuglene mot en høyere, mer oppreist form med en større kro og lengre bein. Gjennom generasjoner med målrettet avl skilte den engelske typen seg fra kontinentale kropper-slag ved sin høyde og sin slanke, elegante midje.

Rasen fikk en fast identitet i perioden da duehold utviklet seg til en organisert hobby med klubber, utstillinger og skrevne standarder. Da utstillingsreglene festnet seg, avlet oppdretterne mot et felles ideal for holdning og proporsjoner, noe som ga den gjenkjennelige engelske kropperen vi ser i utstillingsbur i dag.

Engelsk kropper har også bidratt til utviklingen av andre kroduer, blant annet dvergkropper (Pigmy Pouter), som ble avlet ned til mindre størrelse fra samme opphav. Gjennom hele sin historie har rasen holdt seg som en utstillings- og prydfugl, aldri en arbeidsdue.

Det som definerer formen til engelsk kropper, er høyden og silhuetten. Fuglen står på lange, rette bein og bærer kroppen oppreist, slik at hode, oppblåst kro og føtter ligger nesten på en loddrett linje. Kroen blåses opp til en stor, ballongformet kule høyt oppe på brystet, mens kroppen under smalner inn til en slank midje. Denne kontrasten mellom den brede kroen og den tynne midjen står sentralt i rasestandarden.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er glatt og ligger tett inntil kroppen. Engelsk kropper finnes i flere enkeltfarger som blå, svart, rød, gul og hvit, samt i skjoldete tegninger der hvite felt kombineres med en grunnfarge. Mange fugler har en halvmåneformet tegning eller flekk på den oppblåste kroen. Beina har lite eller ingen fjær, siden standarden krever rene underbein som viser de lange lemmene tydelig.

Engelsk kropper har et stødig, verdig vesen som passer den oppreiste holdningen. Fuglene er våkne og nysgjerrige på omgivelsene, og de holder posituren lett når de blir observert, en egenskap utstillere setter pris på. Med jevnlig håndtering venner de seg til mennesker og forblir rolige i utstillingsburet.

Overfor andre duer er rasen som regel fredelig og trives godt i et dueslag med flere utstillingsraser. Hanner kan vise seg fram i hekketiden ved å blåse opp kroen og gå stolt omkring, men alvorlig aggresjon er sjeldent. Rasen er ikke en kjæledue som søker nærhet slik enkelte selskapsfugler gjør, selv om den tåler den tette kontakten fremvisning krever.

Rundt fremmede holder engelsk kropper seg avventende, men ikke skremt, når den først er vant til håndtering. Overfor andre kjæledyr som katter og hunder er den, som alle duer, et byttedyr og bør holdes trygt adskilt.

Stell dreier seg om et rent, tørt dueslag og en fast daglig rutine. De lange beina og den høyreiste holdningen betyr at vagler og redekasser må ha god nok størrelse til at fuglen kan stå og bevege seg uten å klemmes inn. Fordi kroen er så fremtredende, bør oppdretteren følge med på tegn til problemer, som sur eller forstoppet kro.

Pleie

• Gi et grunt bad to til tre ganger i uken, slik at fuglen kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk bein og føtter ukentlig for skjelldannelse, sår eller for lange klør.
• Hold dueslaggulvet rent for å beskytte den tettliggende fjærdrakten og de rene beina.
• Undersøk kroområdet jevnlig for fasthet, hevelse eller lukt.

Mosjon

• La fuglene bevege seg fritt daglig i et voliere eller en flygegård.
• Gi dem plass til å gå og strekke de lange beina, ikke bare stole på flyging alene.
• Unngå trengsel, slik at fuglene kan holde sin naturlige, oppreiste holdning.

Miljø

Engelsk kropper trives best i et trekkfritt dueslag med god ventilasjon, tørr strø og beskyttelse mot ekstrem varme og kulde. I lange, kalde norske vintre er et godt isolert dueslag avgjørende for at fuglene skal holde varmen og unngå fuktskader. Høye, romslige bur passer rasen bedre enn lave hus, som begrenser holdningen.

En god kornblanding for duer utgjør grunnlaget i kostholdet. Vanlige blandinger kombinerer korn som mais, hvete, sorghum og bygg med belgvekster som erter og bønner for proteintilskudd. Den nøyaktige balansen endrer seg med årstiden: høyere proteininnhold under hekking og fjærfelling, og en magrere vedlikeholdsblanding i roligere perioder. Grus og en mineralkilde hjelper fordøyelsen og skallformingen, og rent vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygge frø kan brukes som godbiter, men de bør ikke erstatte den balanserte blandingen. Duer har nytte av en grus- eller mineralblokk, og under hekking og fjærfelling kan tilskudd av vitaminer være nyttig der kostholdet ikke strekker til. Gi godbiter i moderate mengder, slik at fuglene beholder den slanke midjen rasestandarden krever.

Med godt stell er engelsk kropper en hardfør fugl som gjerne lever i 10-15 år. De fleste helseproblemer kan spores tilbake til forholdene i dueslaget, kostholdet eller rasens egen kroppsbygning. Den store kroen og de lange beina krever ekstra oppmerksomhet, siden begge kan utvikle plager som er mindre vanlige hos ordinære duer.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget rent, tørt og godt ventilert.
• Gi balansert fôr, grus og friskt vann daglig.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i dueslaget.
• Gjennomfør faste kontroller for trikomoniasis, innvollsorm og ytre parasitter.
• Undersøk kro og bein jevnlig.

Trening av engelsk kropper handler om utstillingstrening, ikke flyge- eller hjemvendingsarbeid slik andre duer får. Målet er en fugl som holder seg fattet i utstillingsburet og viser fram holdning og oppblåst kro på best mulig måte. Dette oppnås gjennom hyppig, rolig håndtering som starter mens fuglene er unge og fortsetter gjennom hele utstillingssesongen. Tålmodige, stille økter gir en roligere fugl enn hastverkspreget håndtering.

Grunnleggende trinn

1. Håndter unge fugler daglig, slik at de godtar menneskelig kontakt.
2. Venn fuglen til et utstillingsbur eller treningsbur i korte økter.
3. Øv på forsiktig positurtrening, slik at fuglen lærer å stå høyt og holde stillingen.
4. Beløn rolig atferd med stille ros og en liten godbit.
5. Bygg opp eksponering for mennesker og støy gradvis før en ekte utstilling.

Engelsk kropper holdes i et dueslag, den vanlige boformen for utstillingsduer. På grunn av høyden og den oppreiste holdningen trenger rasen høyere bur og vagler enn vanlige duer, slik at fuglen kan stå helt oppreist uten å klemmes inn. Et tørt, ventilert dueslag med tilknyttet flygegård eller voliere lar fuglene bevege seg, bade og holde fjærdrakten i god stand. Oppdrettere setter som regel opp egne redekasser til hvert hekkende par.

Sjekkliste for oppstalling

• Høye bur med plass til å stå helt oppreist
• Brede, stabile vagler og redekasser
• Badekar tilgjengelig flere ganger i uken
• Fôrbrett og rene vannkar holdt over gulvnivå
• God luftgjennomstrømning uten direkte trekk
• Solid netting mot katter, rotter og rovfugl

En hunndue legger normalt to egg per kull, og begge foreldrene deler ruging. Eggene klekkes på om lag 17 til 19 dager. Ungene, kalt dueunger, fores med kromelk av begge foreldre de første dagene, deretter med bløtlagt korn. Fordi engelsk kropper har en lang kropp og en stor kro, mater enkelte par ungene sine dårlig, så mange oppdrettere legger egg eller unger under fosterduer, som brevduer eller andre robuste bruksraser som ruger og fostrer pålitelig.

Klekketrinn

1. La paret slå seg til ro og legge egg; regn med to egg per kull.
2. La begge foreldrene dele rugingen uforstyrret.
3. Gjennomlys eggene etter omtrent en uke for å sjekke utviklingen.
4. Bestem tidlig om ungene skal bli hos foreldrene eller flyttes til fosterduer.
5. Følg med på klekte unger for å bekrefte at de blir matet og legger på seg.
6. Hold redet rent og tørt gjennom hele oppfostringsperioden.