Carneau

Carneau er en tamdue (Columba livia domestica) utviklet i Frankrike som bruksrase. Fuglen er middels stor, med en rund og fyldig kropp og en oppreist, rolig holdning. Den mest kjente varianten har ensfarget, dyp rød fjærdrakt, men også andre farger forekommer. Voksne fugler veier som regel mellom 600 og 750 gram. Dermed havner rasen blant de større bruksduene, men den når ikke opp mot vekten til de aller tyngste kjøttrasene.

Rasen verdsettes for to egenskaper på samme tid. Den gir store dueunger som vokser raskt, og foreldrefuglene fôrer dem opp pålitelig med lite behov for hjelp utenfra. Carneau-duer er dessuten rolige og godlynte. Det gjør dem enklere å håndtere enn mange mer urolige bruksraser. De tåler å bli holdt innelåst, og de trives godt i et vanlig dueslag.

Dueholdere velger Carneau som kjøttfugl, som utstillingsdue og som rolig innslag i et blandet dueslag. Kombinasjonen av hardførhet, mildt vesen og pålitelig foreldreomsorg har holdt rasen i sammenhengende bruk siden slutten av 1800-tallet.

Hvem duen passer for

Carneau passer for dueholdere som vil ha en produktiv kjøttrase som samtidig er lett å omgås. Det rolige gemyttet gjør rasen egnet for nybegynnere som er usikre på å håndtere duer, og den pålitelige foreldreomsorgen letter arbeidet med oppfôringen av unger. Den som vil ha en stillferdig due i slaget som også egner seg til utstilling, får i Carneau en fugl som dekker begge behov.

Navnet Carneau kommer fra området i Nord-Frankrike og de tilstøtende delene av Belgia der rasen ble utviklet. Den vokste frem fra lokale gårdsduer som ble holdt for ungenes skyld, og over flere generasjoner ble fuglene avlet videre for størrelse, vekstfart og evnen til å fôre opp unger uten hjelp.

I andre halvdel av 1800-tallet var Carneau etablert som en egen kjøttrase. Franske og belgiske bønder holdt den i store antall for kjøttmarkedet, der fete, unge duer var vanlig mat.

Rasen kom til USA og Storbritannia på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Der vakte den interesse både som kommersiell kjøttdue og som utstillingsfugl, og raseklubber satte skriftlige standarder som fastsatte form og farge. Den røde Carneau ble den mest kjente varianten i utstillingsmiljøer.

Kommersiell oppdrett av dueunger til mat har gått tilbake mange steder, men Carneau lever videre hos hobbyavlere og utstillere som holder rasen for historien, det rolige vesenet og de pålitelige kjøttegenskapene.

Carneau har en bred, dyp kropp som bæres nokså oppreist. Brystet er fyldig og godt rundet, ryggen er bred, og helhetsinntrykket er robust snarere enn slankt. Hodet er glatt og rent, uten topp eller fotbefjæring, og ben og føtter er uten fjær. Fjærdrakten ligger tett og velstelt inntil kroppen. Dette gir fuglen et fast, kompakt omriss som gjenspeiler opphavet som kjøttrase.

Fjærdrakt og farger

Den klassiske og mest kjente Carneau er ensfarget rød over hele kroppen. Gul, hvit og dun er også godkjent i flere standarder. Hos de fargede variantene skal fjærdrakten være jevn, uten flekker eller stikk av annen farge, og fargen skal gå helt ut i vingespenn og stjert. Hvite fugler skal ha ren fjærdrakt gjennomgående. Dommere legger vekt på god fargedybde og en jevn tone.

Carneau er en av de mest stabile tamduene som finnes. Den er rolig og fredelig av natur, og venner seg raskt til håndtering og til rutinene i et dueslag. Fugler som vokser opp med jevnlig kontakt, blir tamme og tåler å bli løftet opp og undersøkt. Det er nyttig både ved helsesjekker og på utstilling.

Overfor mennesker er rasen mild og sjelden skvetten. Overfor andre duer er den stort sett fredelig og deler dueslag uten mye krangel, selv om avlspar forsvarer egen reirkasse slik duer flest gjør. Carneau er verken en sterk flyger eller en brevdue. Den holder seg gjerne nær slaget og mangler den rastløse trangen som preger kappflygingsraser. Denne roen og hjemmekjærheten er en av hovedgrunnene til at rasen holdes, utover verdien som kjøttfugl.

Carneau er hardfør og lite krevende, men trives best med en fast daglig rutine og rene omgivelser. Siden den har rene ben og glatt fjærdrakt, er stellet enklere enn for raser med fotbefjæring eller topp.

Pleie

• Sett frem et grunt kar med badevann to til tre ganger i uken, slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren.
• Sjekk føtter og klør en gang i måneden, og klipp overgrodde klør forsiktig.
• Se etter skjell eller skorper på bena, som kan tyde på midd.
• Støtt fjærveksten under den årlige mytingen med godt fôr, og unngå stress i denne perioden.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en åpen voliere eller flygebur, slik at fuglene får bevege seg.
• Rasen er ingen ivrig flyger, så et sikret bur passer bedre enn fri flyging fra slaget.
• Plass og sittepinner gir fuglene rom til å strekke seg og flakse. Det forebygger overvekten som kjøttraser lett får.

Miljø

Hold Carneau i et tørt, trekkfritt dueslag med god ventilasjon. Gi parene egne reirkasser, god tilgang på sittepinner og beskyttelse mot regn og vind. Rasen tåler ulike klimaer så lenge den holdes tørr, men fuktig og skittent strø fører til luftveis- og fotproblemer.

En Carneau klarer seg godt på en vanlig kornblanding for duer med korn og belgvekster, som mais, hvete, sorghum, erter og bønner. Som kjøttrase legger den lett på seg, så porsjonene bør måles opp i stedet for å ligge fremme fritt utenom hekkesesongen. Under hekking trenger foreldrefugler som fôrer unger, mer protein og energi for å holde veksten god.

Godbiter og tilskudd

Ha uløselig grus og en mineral- eller duegrusblanding tilgjengelig til enhver tid. Det hjelper fordøyelsen og gir kalsium, som verpende hunner trenger spesielt mye av. En klype småfrø, som kanarifrø eller safflor, kan brukes som godbit under tilvenning. Gi rent, friskt vann hver dag, og tilsett vitaminer eller probiotika bare ved behov, under myting eller etter sykdom.

Carneau er en robust rase uten utbredte arvelige helseproblemer. Med et rent dueslag, godt fôr og jevnlig stell lever den vanligvis 8 til 12 år. Som en tyngre kjøttrase kan den legge på seg for mye hvis den overfôres og beveger seg for lite, og det er den viktigste risikoen å følge med på. Sykdommene den kan rammes av, er de samme som gjelder for tamduer generelt, ikke noe som er spesielt for denne rasen.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget rent, tørt og godt ventilert.
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de blandes med flokken.
• Behandle mot innvollsorm og ytre parasitter etter en fast plan.
• Ha alltid grus, mineraler og rent vann tilgjengelig.
• Unngå overfylling og overfôring.

Carneau svarer godt på håndtering fordi den har et rolig gemytt. Den er ikke avlet for kappflyging eller hjemvending, så treningen dreier seg om å venne fuglen til dueslaget, gjøre den trygg på mennesker, og forberede utstillingsfugler på å stå rolig under bedømming. Unger som håndteres tidlig, blir tammest. Tålmodighet og en fast rutine betyr mer enn noen spesiell teknikk.

Grunnleggende trening

1. Håndter unger forsiktig og ofte fra avvenningen, slik at de venner seg til kontakt.
2. Fôr på samme tidspunkt hver dag, slik at fuglene lærer å komme til deg.
3. Bruk en liten frøgodbit for å belønne rolig tilnærming og for å kalle fuglene inn.
4. Øv på å løfte og holde fuglen i korte økter, som forberedelse til helsesjekker og utstilling.
5. Hold øktene korte og rolige, og avslutt før fuglen blir stresset.

Hold Carneau i et vanlig dueslag som er tørt og trekkfritt, men som likevel har god luftgjennomstrømning. Som en rolig rase som helst holder seg nær bakken, trenger den ikke den høyden flygeraser krever, men den må ha nok gulvplass og egne reirkasser slik at parene kan hekke uten konflikt. Et tilknyttet flygebur gir fuglene frisk luft og mosjon i trygge omgivelser.

Sjekkliste for innredning

• Tørt, hevet gulv med sugende strø som skiftes jevnlig.
• Én reirkasse per par, med reirskåler og reirmateriale.
• Nok sittepinner til at hver fugl har sin egen.
• Rent vann og fôrautomater plassert opp fra gulvet, så de ikke tilgrises.
• Grus og mineraler tilgjengelig til enhver tid.
• Rovdyrsikkert netting i alle åpninger og en sikker dør.

Carneau er pålitelige naturlige avlere, og det er en av rasens største styrker. Hunnen legger normalt to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen: hannen om dagen og hunnen om natten. Eggene klekkes etter om lag 17 til 19 dager. Fordi foreldrene ruger og fôrer så pålitelig, lar de fleste dueholdere fuglene ta seg av jobben selv og griper bare inn hvis et par ikke lykkes. Tallene under gjelder både den naturlige prosessen og innstillingene som brukes hvis eggene legges i en rugemaskin.

Klekketrinn

1. Gi paret en ren reirkasse med skål og reirmateriale.
2. La begge foreldrene ruge de to eggene uforstyrret; gjennomlys rundt dag 7 for å sjekke fruktbarheten.
3. Hold dueslaget rolig og stabilt gjennom hele rugeperioden.
4. Regn med at klekkingen skjer mellom dag 17 og 19; ikke hjelp ungen ut av skallet med mindre den tydelig sitter fast.
5. La foreldrene fôre med kromelk de første dagene, og kontroller at begge ungene får mat.
6. Gi foreldrene ekstra proteinrikt fôr mens de fôrer opp ungene.