Brünner kropper

Brunner Pouter er en liten kroppduerase fra Sveits. I likhet med andre kroppduer kan den blåse opp kroen til en rund, ballongaktig kule som bæres høyt og fremtredende foran på kroppen. Innenfor kroppduegruppen regnes den som en av de mindre og mer forfinede typene, med en slank kropp og lange bein som gir fuglen et våkent, oppreist preg.

Rasen holdes nesten utelukkende til utstilling og som en samler- og entusiastfugl, ikke til nyttebruk. Dommere vurderer størrelsen og rundingen på den oppblåste kroen, hvor slank midjen er, benlengden, og hvor balansert fuglen står totalt sett. En god Brunner Pouter står høyreist og stødig, med kroen godt fremskutt og føttene plassert bredt.

Voksne fugler veier bare noen hundre gram og måler omtrent 25 til 30 cm fra hode til hale når de står. Til tross for den iøynefallende kroen er Brunner Pouter en aktiv og smidig flyver og en pålitelig forelder, en fugl eiere med litt duehold-erfaring fra før taklar uten problemer.

Hvem den passer for

Brunner Pouter passer for hobbyavlere og utstillingsoppdrettere som kan tilby et rent dueslag uten trekk, samt daglig oppfølging. Den er et fornuftig valg for noen som går videre fra en mer hardfør nyttedue, men den slanke kroppsbygningen og den høye holdningen krever nøye fôring og forsiktig håndtering. Rasen passer dårligere for dem som ønsker en lite krevende fugl, eller en due avlet for kappflyging eller kjøttproduksjon.

Kropp- og kroduer utgjør en gammel gruppe innenfor tamduefamilien. Målrettet avl for en forstørret, oppblåsbar kro er dokumentert i Europa gjennom flere århundrer, og mange ulike kroppduetyper ble utviklet i forskjellige land ut fra dette felles utgangspunktet.

Brunner Pouter tilhører denne gruppen og ble utviklet i Sveits. Navnet er knyttet til det historiske bynavnet Brunn, og rasen ble formet av sveitsiske dueoppdrettere som ønsket seg en mindre og slankere kroppdue enn de større kontinentale typene. Gjennom flere generasjoner avlet man fram en mer kompakt kropp, lengre bein og en ryddig, høytsittende kro.

Etter hvert som organisert dueutstilling spredte seg i Europa, ble rasestandarder nedskrevet for å fastsette ønsket type. Brunner Pouter ble standardisert som en liten, slank kroppdue, og standarden beskriver de proporsjonene for kro, midje og bein som oppdretterne søker å gjenskape. Fra det sveitsiske opphavet ble rasen tatt med til andre land av entusiaster, og den vises nå fram på dueutstillinger i Europa og Nord-Amerika.

Brunner Pouter er fortsatt en nisjerase innen utstilling. Den avles og vises fram av kroppdueentusiaster snarere enn holdt i store antall, og bestandene finnes hovedsakelig hos dedikerte oppdrettere og raseklubber.

Brunner Pouter er bygget for høyde og slankhet, ikke for tyngde. Det mest markante trekket er kroen, som fuglen blåser opp til en rund kule båret høyt og langt fremme på kroppen. Under kroen smalner kroppen raskt av til en slank midje, og de lange, spinkle beina løfter fuglen opp i en oppreist, våken positur.

Hodet er lite og nett, halsen lang, og vingene ligger tett inntil en slank rygg med vingespissene liggende nær halen. Når fuglen står og poserer, skal linjen fra toppen av kroen og ned gjennom beina fremstå rett og balansert. Bevegelsene er livlige, og fuglen står gjerne på tå når den er oppmerksom.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er kort, glatt og ligger stramt inntil kroppen, slik at den slanke silhuetten kommer tydelig fram. Rasen finnes i en rekke godkjente farger, og mange individer har hvite svingfjær og hvit tegning mot en farget kropp. Fjærene skal være rene og blanke, og bein og føtter er glatte uten befjæring. Fargetegningen inngår i utstillingsstandarden, så oppdrettere velger avlsfugler ut fra hvor godt fjærdrakten stemmer med anerkjente varianter.

Brunner Pouter er en aktiv og nysgjerrig fugl. Den følger med på omgivelsene og har en tendens til å strekke seg og blåse opp kroen når den blir interessert eller viser seg fram. Rasens kjennetegn er nysgjerrig, aktiv, våken og selvsikker, og dette kommer tydelig fram i slaget ved at fuglen beveger seg rundt, følger med på eieren og reagerer raskt på forandringer.

Sammen med andre duer er den stort sett omgjengelig og trives godt i et blandet slag, selv om hannene kan opptre bestemt i hekketiden når de forsvarer en reirkasse. Overfor mennesker blir den trygg og rolig ved jevn, forsiktig håndtering, og fugler som er vant til kontakt fra ung alder, faller lettere til ro ved utstilling. Den er ikke aggressiv av natur, og den er heller ikke spesielt høylytt utover duers vanlige, myke kurring.

Siden dette er en utstillingsfugl, betyr temperamentet mye i utstillingsburet. En trygg, rolig fugl som poserer på kommando og blåser opp kroen villig, gjør et langt bedre inntrykk på dommeren enn en nervøs fugl. Håndtering og tålmodighet hører derfor med i det daglige stellet.

Den daglige stellet følger vanlig praksis for duer i slag, med ekstra oppmerksomhet på den slanke kroppsbygningen og kroen. Ferskt fôr og rent vann gis daglig, slaget holdes tørt og godt ventilert, og møkk fjernes ofte for å begrense sykdomsspredning.

Pleie

• Tilby et grunt bad to til tre ganger i uken, slik at fuglen kan holde fjærdrakten ren og blank.
• Sjekk de glatte beina og føttene jevnlig for skitt, hornhud eller skader.
• Se over kroområdet og fjærene rundt kloakken, og hold dem rene.
• Klipp klørne bare hvis de blir for lange.

Mosjon

• Gi daglig flygetid i en voliere eller under tilsyn i slaget. Rasen er en aktiv flyver.
• Gi plass til å gå og posere, noe som holder beina sterke og holdningen oppreist.
• Unngå langvarig innesperring i trange bur utenom transport til utstilling.

Miljø

Slaget bør være tørt, trekkfritt og sikret mot rovdyr, med vagler og reirkasser tilpasset en liten, slank fugl. God ventilasjon uten kalde trekk bidrar til å forebygge luftveisproblemer, som duer er utsatt for. I norske vintre, med lange, kalde perioder, er et godt isolert og trekkfritt dueslag avgjørende for at fuglene skal holde varmen uten at luften blir fuktig eller stillestående. Sørg for egne reirkasser til hekkende par og nok plass til å redusere krangling.

Brunner Pouter spiser et vanlig duefôr bygget rundt en balansert blanding av korn og frø som mais, hvete, erter, sorghum og hirse. Fordi den oppblåste kroen er en del av utstillingspoenget, følger oppdrettere med på kroen og lar ikke fuglene spise seg så mette at det blir ubehagelig. Grus og en kalsiumkilde, for eksempel knust østerskall, må være tilgjengelig til enhver tid for å støtte fordøyelsen og eggeskalldannelsen. Rent, ferskt vann gis daglig og brukes også til det faste badet.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygge grønnsaker og av og til et ekstra frø kan gis som godbiter, men kornblandingen og grusen bør utgjøre hoveddelen av kosten. Et vitamin- og mineraltilskudd i vann eller fôr kan hjelpe under hekking og fjærfelling, og probiotika brukes noen ganger for å støtte tarmhelsen. Legg fram pikkestein eller mineralgrus slik at fuglene selv kan regulere inntaket.

Med godt stell er Brunner Pouter en hardfør fugl som vanligvis lever 10 til 15 år. De fleste helseproblemene hos rasen er de vanlige dueplagene, ikke noe spesifikt for typen, og rent hold, tørre forhold og god ernæring forebygger de fleste av dem. Den slanke kroppsbygningen og det aktive vesenet betyr at en frisk fugl er slank og energisk. Plutselig vekttap, buret fjærdrakt eller en hengende kro er tidlige tegn på at noe er galt.

Forebyggende stell

• Hold slaget rent, tørt og godt ventilert.
• Sett nye eller returnerte fugler i karantene før de slippes inn i slaget.
• Sørg for grus, kalsium og et balansert kosthold hele året, også de kalde vintermånedene når fuglene oppholder seg mer innendørs.
• Følg et rutinemessig program mot parasitter og kanker i samråd med veterinær.
• Undersøk hver fugl jevnlig, slik at problemer oppdages tidlig.

Å trene en Brunner Pouter handler mest om å venne den til utstilling og mennesker, ikke om kunster. Rasen er selvsikker og nysgjerrig, noe som er en fordel for eieren: en fugl som er vant til mennesker og til utstillingsrutinen, vil stå høyreist, blåse opp kroen og posere rolig for en dommer. Fugler som håndteres forsiktig fra ung alder, faller raskere til ro og gjør et bedre inntrykk enn de som bare håndteres på utstillingsdagen. Tålmodighet og konsekvens teller mer enn noen enkelt teknikk.

Grunnleggende trinn

1. Besøk slaget rolig hver dag, slik at fuglene forbinder deg med ro og fôring.
2. Start med forsiktig, kort håndtering av unge fugler, og øk tiden etter hvert som de slapper av.
3. Sett opp et utstillingsbur eller treningsbur hjemme, slik at fuglen venner seg til å stå i det.
4. Øv på poseringsrutiner slik at fuglen blåser opp kroen og står stødig på kommando.
5. Beløn rolig atferd med stille håndtering og en liten godbit, aldri med tvang.

Brunner Pouter holdes i et dueslag, samme type hold som andre tamduer. Prioriteringene er tørrhet, god ventilasjon uten kalde trekk, sikring mot rovdyr, og nok plass til å redusere trangboddhet og krangling. Vagler og reirkasser bør passe en liten, slank fugl med lange bein, og en tilknyttet voliere eller et trygt flygeområde gir den aktive rasen mulighet til mosjon. Gjennom de lange, kalde norske vintrene blir god isolasjon og skjerming mot trekk avgjørende for fuglenes trivsel og helse. Renslighet er den enkeltfaktoren som betyr mest for å holde fuglene friske.

Sjekkliste for innredning

• Værbestandig, godt ventilert dueslag plassert i le for fremherskende vind og fukt.
• Solide netter og dører som holder katter, rotter og rovfugler ute.
• Lettvasket gulv og uttakbare brett for daglig fjerning av møkk.
• Vagler og én reirkasse per par, med ekstra plass for å dempe konflikter.
• Fast tilgang på grus og rent vann, pluss et eget badekar.
• En voliere eller et trygt område for daglig flyging og mosjon, gjerne med mulighet for oppvarming om vinteren.

Brunner Pouter oppdretter som regel sine egne unger. En hunn legger vanligvis to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen, som varer om lag 17 til 19 dager. Duer er pålitelige foreldre, så de fleste oppdrettere lar paret ruge og fôre naturlig. Der et par er upålitelig, eller der verdifulle egg trenger beskyttelse, kan fosterpar eller en kunstig rugemaskin brukes, selv om håndoppdrett av dueunger er krevende fordi nyklekte unger er avhengige av kromelken foreldrene produserer.

Klekketrinn

1. Sørg for en ren, tørr reirkasse og reirmateriale til paret.
2. La begge foreldrene dele på rugingen, og forstyrr reiret minst mulig.
3. Kontroller rundt dag 17 til 19 om klekking har startet, og bekreft at ungene blir fôret.
4. Hold reirkassen ren og sørg for at foreldrene har rikelig med fôr, grus og kalsium.
5. Avvenn ungene ved fire til seks ukers alder, når de spiser korn på egen hånd.